Lukas 16
1 Han sagde og til læresveinarne: «Det var ein gong ein rik mann som hadde ein hushaldar. Og folk kom til honom og klaga på hushaldaren, og sagde at han øydde burt midelen hans.
Then Jesus said to his disciples, “There was a rich man whose steward was accused of squandering his possessions.
2 Då kalla han hushaldaren fyre seg og sagde til honom: «Kva er det no eg høyrer um deg? Gjer rekneskap for styringi di, for du kann ikkje standa fyre huset mitt lenger!»
So he called the steward in and said to him, ‘What is this I hear about yoʋ? Give an account of yoʋr stewardship, for yoʋ can no longer be steward.’
3 Hushaldaren tenkte med seg: «Kva skal eg gjera, sidan herren min segjer meg ut or tenesta? Eg orkar ikkje å grava, eg skjemmest ved å tigga.
The steward said to himself, ‘What should I do, now that my master is taking my stewardship away from me? I am not strong enough to dig, and I am ashamed to beg.
4 Jau, no veit eg kva eg vil gjera, so dei skal taka meg til seg når eg vert avsett!»
I know what I will do so that, when I am removed from my stewardship, people will receive me into their homes.’
5 So kalla han skuldmennerne åt herren sin til seg, ein for ein, og sagde til den fyrste: «Kor mykje er du skuldig husbonden min?»
So he summoned each one of his master's debtors. He said to the first, ‘How much do yoʋ owe my master?’
6 «Hundrad anker olje, » svara han. «Her hev du skuldbrevet ditt, » sagde hushaldaren; «set deg ned og skriv snøgt: femti!»
The man said, ‘A hundred measures of oil.’ The steward said to him, ‘Take yoʋr bill, sit down quickly, and write fifty.’
7 So spurde han ein annan: «Enn du, kor mykje er du skuldig?» - «Hundrad tunnor kveite, » svara han. «Her hev du skuldbrevet ditt; skriv: åtteti!» sagde hushaldaren.
Then he said to another, ‘And how much do yoʋ owe?’ The man said, ‘A hundred measures of wheat.’ The steward said to him, ‘Take yoʋr bill and write eighty.’
8 Og Herren rosa uærlege hushaldaren for di han hadde fare klokt åt. For denne verdsens born er klokare til å stella seg med sine jamlikar enn ljossens born er. (aiōn g165)
So the master commended the unrighteous steward because he had acted shrewdly. For the people of this world are more shrewd in dealing with their own generation than are the people of the light. (aiōn g165)
9 Og eg segjer dykk: Vinn dykk vener med den urettferdige Mammon, so dei kann taka imot dykk i dei ævelege heimarne når han tryt! (aiōnios g166)
And I tell you, make friends for yourselves by means of unrighteous wealth so that when you die, those friends will receive you into eternal dwellings. (aiōnios g166)
10 Den som er tru i smått, er og tru i stort, og den som er uærleg i smått, er og uærleg i stort.
“He who is faithful with very little is also faithful with much, and he who is dishonest with very little is also dishonest with much.
11 Hev de no ikkje vore true med den urettferdige Mammon, kven vil då tru den rette rikdomen åt dykk?
If then you have not been faithful with unrighteous wealth, who will entrust you with true riches?
12 Og hev de ikkje vore true med det som høyrer andre til, kven vil då gjeva dykk noko de sjølve kann eiga?
And if you have not been faithful with the property of another, who will give you property of your own?
13 Ingen tenar kann tena tvo herrar; for anten vil han hata den eine og elska den andre, eller halda seg til den eine og vanvyrda hin. De kann ikkje tena både Gud og Mammon.»
No servant can serve two masters, for either he will hate one and love the other, or he will be devoted to one and despise the other. You cannot serve God and money.”
14 Alt dette høyrde farisæarane på, og pengekjære som dei var, frynte dei åt honom.
Now the Pharisees, who were lovers of money, heard all these things and began ridiculing Jesus.
15 Då sagde han til deim: «De er dei som fær folk til å tru at de er rettferdige; men Gud kjenner hjarta dykkar; for det som er høgt i folkeaugo, er ein styggedom for Gud.
So he said to them, “You present yourselves as righteous in the sight of men, but God knows your hearts. For what is highly esteemed among men is an abomination in the sight of God.
16 Lovi og profetarne rådde alt til Johannes kom; frå den tid hev fagnadbodet um Guds rike vore kunngjort, og kvar og ein bryt seg inn i det med magt.
“The Law and the Prophets were proclaimed until John; since then the good news of the kingdom of God has been preached, and everyone tries to force their way into it.
17 Men det vil lettare henda at himmelen og jordi forgjengst enn at ein einaste prikk i lovi fell burt.
But it is easier for heaven and earth to pass away than for one stroke of a letter to be dropped from the law.
18 Kvar den som skil seg frå kona si og giftar seg med ei onnor, gjer hor, og den som gifter seg med ei fråskild, gjer hor.
“For example, any man who divorces his wife and marries another commits adultery, and any man who marries a woman divorced from her husband commits adultery.
19 Det var ein gong ein rik mann; han klædde seg i purpur og fint lin, og heldt gaman og fest dag etter dag.
“Now there was a certain rich man who would dress in purple and fine linen, enjoying himself each day as he lived lavishly.
20 Og ein fatig mann som heitte Lasarus, låg utmed porten hans, full av verkjesår,
There was also a poor man named Lazarus, who was laid at the rich man's gate, covered with sores.
21 og stunda etter å få metta seg med det som fall frå bordet åt rikingen; men jamvel hundarne kom og sleikte såri hans.
He longed to be filled with the crumbs that fell from the rich man's table, but instead the dogs would come and lick his sores.
22 So hende det at den fatige døydde, og englarne bar honom av stad og lagde honom ved Abrahams barm. Den rike døydde og, og vart gravlagd.
Now the poor man died and was carried away by the angels to Abraham's side, and the rich man also died and was buried.
23 Som han no slo upp augo sine i helheimen, der han låg og pintest, ser han Abraham langt burte, og Lasarus innmed barmen hans. (Hadēs g86)
As he was in torment in Hades, he lifted up his eyes and saw Abraham far off, and Lazarus at his side. (Hadēs g86)
24 Då ropa han: «Fader Abraham, gjer sælebot på meg! Send Lasarus so han kann duppa fingertuppen sin i vatn og svala tunga mi! For eg lid fælt i den logen.»
So he called out and said, ‘Father Abraham, have mercy on me and send Lazarus to dip the tip of his finger in water and cool my tongue, for I am in agony in these flames.’
25 «Kom i hug, min son, » svara Abraham, «at du fekk det gode du ynskte deg i di livetid, og Lasarus like eins det som vondt var. Men no vert han trøysta her, og du lid vondt.
But Abraham said, ‘Son, remember that in yoʋr lifetime yoʋ received yoʋr good things, and in the same way Lazarus received bad things, but now he is here being comforted, while yoʋ are in agony.
26 Og attåt alt det er det lagt ein stor avgrunn millom oss og dykk, so dei som vil fara herifrå yver til dykk, dei kann ikkje; ikkje heller kann nokon koma derifrå yver til oss.»
And besides all this, a great chasm has been set in place between you and us, so that those who want to cross over to you from here cannot do so, nor can anyone cross over to us from there.’
27 «So bed eg deg, fader, » sagde den rike, «at du vil senda han til farshuset mitt!
The rich man said, ‘Then I beg yoʋ, father, to send Lazarus to my father's house,
28 Eg hev fem brør, lat honom vitna for deim, so ikkje dei og skal koma til denne pinslestaden!»
for I have five brothers. Let him warn them, so that they will not also come to this place of torment.’
29 «Dei hev Moses og profetarne, » svara Abraham; «dei kann høyra på deim.»
Abraham said to him, ‘They have Moses and the Prophets; they can listen to them.’
30 «Å nei, fader Abraham!» sagde han; «men kjem nokon til deim frå dei daude, so gjer dei bot.»
He said, ‘No, father Abraham, but if someone goes to them from the dead, they will repent.’
31 Då sagde Abraham: «Høyrer dei ikkje på Moses og profetarne, so trur dei ikkje heller um nokon stend upp frå dei daude.»»
But Abraham said to him, ‘If they do not listen to Moses and the Prophets, neither will they be persuaded even if someone rises from the dead.’”
