Lukas 16
1 Han sagde og til læresveinarne: «Det var ein gong ein rik mann som hadde ein hushaldar. Og folk kom til honom og klaga på hushaldaren, og sagde at han øydde burt midelen hans.
He said, likewise, to his disciples, A certain rich man had a steward, who was accused to him of wasting his estate.
2 Då kalla han hushaldaren fyre seg og sagde til honom: «Kva er det no eg høyrer um deg? Gjer rekneskap for styringi di, for du kann ikkje standa fyre huset mitt lenger!»
Having, therefore, called him, he said, What is this that I hear of you? Render an account of your management, for you shall be steward no longer.
3 Hushaldaren tenkte med seg: «Kva skal eg gjera, sidan herren min segjer meg ut or tenesta? Eg orkar ikkje å grava, eg skjemmest ved å tigga.
And the steward said within himself, What shall I do? My master takes from me the stewardship; I can not dig, and am ashamed to beg.
4 Jau, no veit eg kva eg vil gjera, so dei skal taka meg til seg når eg vert avsett!»
I am resolved what to do, that when I am discarded, there may be some who will receive me into their houses.
5 So kalla han skuldmennerne åt herren sin til seg, ein for ein, og sagde til den fyrste: «Kor mykje er du skuldig husbonden min?»
Having, therefore, sent severally for all his master's debtors, he asked one, How much do you owe my master?
6 «Hundrad anker olje, » svara han. «Her hev du skuldbrevet ditt, » sagde hushaldaren; «set deg ned og skriv snøgt: femti!»
He answered, A hundred baths of oil. Take back your bill, said the steward, sit down directly, and write fifty.
7 So spurde han ein annan: «Enn du, kor mykje er du skuldig?» - «Hundrad tunnor kveite, » svara han. «Her hev du skuldbrevet ditt; skriv: åtteti!» sagde hushaldaren.
Then he asked another, How much do you owe? He answered, A hundred homers of wheat. Take back your bill, said he, and write eighty.
8 Og Herren rosa uærlege hushaldaren for di han hadde fare klokt åt. For denne verdsens born er klokare til å stella seg med sine jamlikar enn ljossens born er. (aiōn g165)
The master commended the prudence of the unjust steward; for the children of this world are more prudent in conducting their affairs, than the children of light. (aiōn g165)
9 Og eg segjer dykk: Vinn dykk vener med den urettferdige Mammon, so dei kann taka imot dykk i dei ævelege heimarne når han tryt! (aiōnios g166)
Therefore, I say to you, with the deceitful riches procure to yourself friends, who, after your discharge, may receive you into the eternal mansion. (aiōnios g166)
10 Den som er tru i smått, er og tru i stort, og den som er uærleg i smått, er og uærleg i stort.
Whoso is faithful in little is faithful also in much: and whoso is unjust in little, is unjust also in much.
11 Hev de no ikkje vore true med den urettferdige Mammon, kven vil då tru den rette rikdomen åt dykk?
If, therefore, you have not been honest in the deceitful, who will intrust you with the true riches?
12 Og hev de ikkje vore true med det som høyrer andre til, kven vil då gjeva dykk noko de sjølve kann eiga?
And if you have been unfaithful managers for another, who will give you anything to manage for yourselves?
13 Ingen tenar kann tena tvo herrar; for anten vil han hata den eine og elska den andre, eller halda seg til den eine og vanvyrda hin. De kann ikkje tena både Gud og Mammon.»
A servant can not serve two masters: for either he will hate one, and love the other; or, at least, will attend one, and neglect the other. You can not serve God and mammon.
14 Alt dette høyrde farisæarane på, og pengekjære som dei var, frynte dei åt honom.
When the Pharisees, who loved money, heard all these things, they ridiculed him.
15 Då sagde han til deim: «De er dei som fær folk til å tru at de er rettferdige; men Gud kjenner hjarta dykkar; for det som er høgt i folkeaugo, er ein styggedom for Gud.
But he said to them, As for you, you make yourselves pass upon men for righteous, but God knows your hearts; for that which is admired of men is abhorred of God.
16 Lovi og profetarne rådde alt til Johannes kom; frå den tid hev fagnadbodet um Guds rike vore kunngjort, og kvar og ein bryt seg inn i det med magt.
You had the law and the prophets till the coming of John, since whose time, the kingdom of God is announced, and every occupant enters it by force.
17 Men det vil lettare henda at himmelen og jordi forgjengst enn at ein einaste prikk i lovi fell burt.
But sooner shall heaven and earth perish, than one tittle of the law shall fail.
18 Kvar den som skil seg frå kona si og giftar seg med ei onnor, gjer hor, og den som gifter seg med ei fråskild, gjer hor.
Whoever divorces his wife, and takes another, commits adultery; and whoever marries the divorced woman, commits adultery.
19 Det var ein gong ein rik mann; han klædde seg i purpur og fint lin, og heldt gaman og fest dag etter dag.
There was a certain rich man, that wore purple and fine linen, and feasted splendidly every day.
20 Og ein fatig mann som heitte Lasarus, låg utmed porten hans, full av verkjesår,
There was also a poor man named Lazarus, covered with sores, that was laid at his gate,
21 og stunda etter å få metta seg med det som fall frå bordet åt rikingen; men jamvel hundarne kom og sleikte såri hans.
and who was desirous to feed on the crumbs which fell from the rich man's table: yes, even the dogs came and licked his sores.
22 So hende det at den fatige døydde, og englarne bar honom av stad og lagde honom ved Abrahams barm. Den rike døydde og, og vart gravlagd.
It happened that the poor man died, and was conveyed by angels to Abraham's bosom: the rich man also died, and was buried.
23 Som han no slo upp augo sine i helheimen, der han låg og pintest, ser han Abraham langt burte, og Lasarus innmed barmen hans. (Hadēs g86)
And in hades, being in torments, he looked up, and saw Abraham afar off, and Lazarus in his bosom, (Hadēs g86)
24 Då ropa han: «Fader Abraham, gjer sælebot på meg! Send Lasarus so han kann duppa fingertuppen sin i vatn og svala tunga mi! For eg lid fælt i den logen.»
and cried, saying, Have pity on me, father Abraham, and send Lazarus to dip the tip of his finger in water, and cool my tongue; for I am tortured in this flame.
25 «Kom i hug, min son, » svara Abraham, «at du fekk det gode du ynskte deg i di livetid, og Lasarus like eins det som vondt var. Men no vert han trøysta her, og du lid vondt.
Abraham answered, Son, remember that you, in your lifetime, received good things, and Lazarus received evil things; but now he is in joy, and you are in torments.
26 Og attåt alt det er det lagt ein stor avgrunn millom oss og dykk, so dei som vil fara herifrå yver til dykk, dei kann ikkje; ikkje heller kann nokon koma derifrå yver til oss.»
Besides, there lies a huge gulf between us and you, so that they who would pass hence to you, can not: neither can they pass to us, who would come thence.
27 «So bed eg deg, fader, » sagde den rike, «at du vil senda han til farshuset mitt!
The other replied, I entreat you, then, father, to send him to my father's house;
28 Eg hev fem brør, lat honom vitna for deim, so ikkje dei og skal koma til denne pinslestaden!»
for I have five brothers, that he may admonish them, lest they also come into this place of torment.
29 «Dei hev Moses og profetarne, » svara Abraham; «dei kann høyra på deim.»
Abraham answered, They have Moses and the prophets, let them hear them.
30 «Å nei, fader Abraham!» sagde han; «men kjem nokon til deim frå dei daude, so gjer dei bot.»
Nay, said he, father Abraham, but if one went to them from the dead, they would reform.
31 Då sagde Abraham: «Høyrer dei ikkje på Moses og profetarne, so trur dei ikkje heller um nokon stend upp frå dei daude.»»
Abraham replied, if they hear not Moses and the prophets, neither will they be persuaded though one should arise from the dead.
