Lukas 15
1 Alle tollmenner og syndarar heldt seg nær innåt Jesus og lydde på honom.
Now, all the publicans and the sinners resorted to Jesus, to hear him.
2 Men farisæarane og dei skriftlærde murra og sagde seg imillom: «Den mannen tek imot syndarar, og et i lag med deim!»
But the Pharisees and the Scribes murmured, saying, This man admits sinners, and eats with them.
3 Då sagde han deim denne likningi:
Then he addressed this similitude to them:
4 Um ein av dykk hev hundrad sauer og misser ein av deim, let han’kje då dei ni og nitti vera att i beitemarki, og gjeng av og leitar etter den han hev mist, til han finn honom?
What man, amongst you, who has a hundred sheep, if he lose one of them, does not leave the ninety-nine in the desert, to go after that which is lost, till he find it?
5 Og når han hev funne honom, er han glad og tek honom på herdarne sine;
And having found it, does he not joyfully lay it on his shoulders,
6 og med same han kjem heim, kallar han i hop vener og grannar, og segjer til deim: «Gled dykk med meg! Eg hev funne sauen eg hadde mist.
and when he is come home, convene his friends and neighbors, saying to them, Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost?
7 Eg segjer dykk: Soleis er det gleda i himmelen yver ein syndar som vender um, meir enn yver ni og nitti rettferdige som ikkje treng umvending.
Thus, I assure you, there is greater joy in heaven for one sinner who reforms, than for ninety-nine righteous persons, who need no reformation.
8 Eller um ei kvinna hev ti sylvpeningar, og misser ein av deim, kveikjer ho’kje då ljos og sopar huset og leitar trottugt, til dess ho finn honom?
Or what woman, who has ten drachmas, if she lose one, does not light a lamp, and sweep the house, and search carefully till she find it?
9 Og når ho hev funne honom, kallar ho i hop vener og grannkonor og segjer: «Gled dykk med meg! Eg hev funne peningen eg hadde mist.»
And having found it, does she not assemble her female friends and neighbors, saying, Rejoice with me, for I have found the drachma which I had lost!
10 Soleis, segjer eg dykk, vert det gleda på Guds englar yver ein syndar som vender um.»
Such joy, I assure you, have the angels of God, when any sinner reforms.
11 So sagde han: «Det var ein gong ein mann som hadde tvo søner.
He said, also, A certain man had two sons.
12 Den yngste av deim sagde til faren: «Far, lat meg få den luten av buet som fell på meg!» So skifte han midelen millom deim.
and the younger of them said to his father, Father, give me my portion of the estate. And he allotted to them their shares.
13 Det var’kje mange dagarne lidne, so samla den yngste sonen alt sitt og for langt burt til eit anna land. Der gav han seg i ulivnad, og øydde upp det han åtte.
Soon after, the younger son gathered all together, and traveled into a distant country, and there wasted his substance in riot.
14 Då han hadde sett til alt, vart det uår og svolt der i landet, og han tok til å lida naud.
When all was spent, a great famine came upon that land, and he began to be in want.
15 So tydde han seg til ein av mennerne i landet, og han sende honom ut på markerne sine; der skulde han gjæta svin.
Then he applied to one of the inhabitants of the country, who sent him into his fields to keep swine.
16 Og han var huga til å fylla buken sin med skolmerne som svini åt av, og ingen gav honom noko.
And he desired to appease his hunger with the husks on which the swine were feeding; for no person gave him anything.
17 Då gjekk han i seg sjølv og sagde: «Kor mange leigekarar heime hjå far min hev ikkje fullt upp av mat, med eg held på å svelta i hel her!
At length, coming to himself, he said, How many hirelings has my father, who have all more bread than suffices them, while I perish with hunger!
18 Eg vil taka i veg og ganga heim til far min og segja til honom: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg!
I will arise, and go to my father, and will say to him, Father, I have sinned against heaven and you,
19 Eg er’kje verd å kallast son din lenger; lat meg få vera som ein av leigekararne dine!»»
and am no longer worthy to be called your son.
20 So tok han i vegen og gjekk heim til far sin. Med han endå var langt burte, vart far hans var honom, og ynkast inderleg; han sprang imot honom og kasta seg um halsen på honom og kysste honom.
And he arose, and went to his father. When he was yet afar off, his father saw him, and had compassion, and ran, and threw himself upon his neck, and kissed him.
21 Og sonen sagde: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg; eg er ikkje verd å kallast son din lenger!»
And the son said, Father, I have sinned against heaven and you, and am no longer worthy to be called your son.
22 Men faren sagde til tenararne sine: «Kom snøgt med ein klædning, den gildaste her er, og hav på honom, og lat han få ring på fingeren og skor på føterne!
But the father said to his servants, Bring here the principal robe, and put it on him, and put a ring on his finger, and shoes on his feet:
23 Henta so den gjødde kalven, og slagta honom, so vil me halda måltid og vera glade!
bring also the fatted calf, and kill it, and let us eat, and be merry;
24 For denne sonen min var daud og hev livna upp att, var burtkomen og er attfunnen.» So tok dei til å halda gaman.
for this, my son, was dead, and is alive again; he was lost, and is found. So they began to be merry.
25 Den eldste sonen var utpå marki. Då han gjekk heimetter og kom burtimot huset, høyrde han spel og dans.
Now his elder son was in the field, walking home. And as he drew near the house, he heard music and dancing.
26 Han ropa på ein av drengjerne, og spurde kva det skulde tyda.
He, therefore, called one of the servants, and asked the reason of this.
27 «Bror din er komen, » svara drengen, «og far din hev slagta den gjødde kalven, for di han fekk honom frisk heim att.
He answered, Your brother is returned, and your father has killed the fatted calf, because he has received him in health.
28 Då vart han harm og vilde ikkje ganga inn. Far hans kom ut og tala blidt til honom;
And he was angry, and would not go in; therefore, his father came out, and entreated him.
29 men han svara far sin so: «No hev eg tent deg so mange år og aldri gjort imot ditt ord, og meg hev du aldri gjeve so mykje som eit kid, so eg kunde gleda meg i hop med venerne mine.
He answering, said to his father, These many years I have served you, without disobeying your command in anything; yet you never gave me a kid, that I might entertain my friends;
30 Men når han kjem denne son din, som hev ete upp midelen din i lag med skjøkjor, då slagtar du gjødkalven åt honom.»
but no sooner did this, your son, return, who had squandered your living on prostitutes, than you killed for him the fatted calf.
31 «Du er allstødt hjå meg, barnet mitt, » svara faren, «og alt som mitt er, er ditt.»
Son, replied the father, you are always with me, and all that I have is yours:
32 Men no skulde me vera glade og fegne; for denne bror din var daud og hev livna, var burtkomen og er attfunnen!»»
it was but reasonable that we should rejoice and be merry; because this, your brother, was dead, and is alive again; he was lost, and is found.
