Lukas 14
1 Ein kviledag hende det, at Jesus kom heim til ein av dei øvste farisæarane og skulde halda måltid der, og dei gjætte på honom.
Em um sábado, Jesus foi comer na casa de um dos líderes dos fariseus, onde todos o observavam muito atentamente.
2 Best det var, såg han framfor seg ein mann som hadde vatssotti.
Havia um homem lá com os braços e as pernas inchados.
3 Då tok han til ords og spurde dei lovkunnige og farisæarane: «Er det rett å lækja um kviledagen, eller er det ikkje?»
Então, Jesus perguntou aos especialistas na lei religiosa e aos fariseus: “A lei permite curar no sábado ou não?”
4 Dei tagde. Då tok han burt på mannen og lækte honom, og let honom ganga.
Mas, eles ficaram quietos. Jesus tocou no homem, curou-o e o mandou embora.
5 Og til dei andre sagde han: «Kven av dykk dreg ikkje straks upp att son sin eller uksen sin, dersom dei dett nedi ein brunn på ein kviledag?»
Depois, Jesus lhes disse: “Se o seu filho ou o seu boi caísse em um poço no sábado, vocês não o tirariam de lá imediatamente?”
6 Men dei var’kje god til å svara honom noko på det.
Eles não foram capazes de responder a Jesus.
7 Då han gådde korleis gjesterne valde seg ut dei øvste sæti, sagde han deim denne likningi:
Então, ao notar como os convidados tinham escolhido sentar nos lugares de honra, ele contou uma história para eles. E, assim, ele começou:
8 «Når nokon hev bede deg til brudlaups, so set deg ikkje øvst ved bordet! For det kunde henda at ein gjævare enn du var beden,
“Quando você for convidado para uma festa de casamento, não escolha o lugar de honra, pois pode ser que alguém mais importante do que você tenha sido convidado.
9 og at den som hadde bede dykk båe, kom og sagde til deg: «Gjev rom åt denne mannen!» og då fekk du den skammi at du laut setja deg nedst.
A pessoa que convidou os dois para a festa virá e lhe dirá: ‘Dê o seu lugar para este homem se sentar.’ Então, muito constrangido, você terá que sair desse lugar para se sentar em qualquer outro que tenha sobrado.
10 Nei, når du er beden ein stad, so gakk og set deg på det nedste romet! Når han so kjem han som hev bede deg, segjer han til deg: «Flytt deg høgre upp, venen min! Då fær du æra hjå alle deim som sit til bords med deg.
Em vez disso, quando você for convidado, sente-se no lugar menos importante, para que aquele que o convidou venha até você e diga: ‘Meu amigo, por favor, sente-se em um lugar melhor.’ Assim, você se sentirá honrado diante de todos os convidados.
11 For kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
Pois, aqueles que se engrandecem serão humilhados, mas aqueles que se humilham serão engrandecidos.”
12 So sagde han og til den som hadde bede honom åt seg: «Når du vil gjera eit middags- eller kveldslag, so bed ikkje venerne eller brørne eller skyldfolket ditt eller rike grannar! For dei kjem til å beda deg att, so du fær lika for det du hev gjort.
Em seguida, ele disse ao homem que o havia convidado: “Quando você oferecer um almoço ou um jantar, não convide os seus amigos, irmãos, parentes ou os seus vizinhos ricos, pois eles podem convidá-lo novamente e, assim, você seria recompensado.
13 Nei, når du gjer gjestebod, so bed fatige, kryplingar, halte, blinde!
Em vez disso, quando você der um banquete, convide os pobres, os deficientes, os mancos e os cegos,
14 Då vert du sæl; for dei hev ingen ting å gjeva deg att, men du fær lika for det når dei rettferdige stend upp att.»
e você será abençoado, pois eles não têm nada para lhe dar em recompensa, e você será pago quando os que fazem o bem ressuscitarem.”
15 Ein av dei andre bordgjesterne sagde då han høyrde det: «Sæl den som fær sitja til bords i Guds rike!»
Quando um deles, que comia na mesa com Jesus, ouviu isso, disse a ele: “Como será maravilhoso para aqueles que irão sentar-se à mesa no Reino de Deus!”
16 Då svara han: «Det var ein gong ein mann som vilde gjera eit stort gjestebod, og bad mange.
Jesus respondeu; “Certa vez um homem preparou um grande banquete e convidou muita gente.
17 Då tidi kom at gjestebodet skulde vera, sende han sveinen sin i veg for å segja til dei bedne: «Kom! No er det ferdigt!»
Quando chegou a hora de comer, enviou o seu empregado para dizer a todos os convidados: ‘Venham, pois o banquete está pronto!’
18 Då tok dei til å beda seg undan, alle som ein. Den fyrste sagde: «Eg hev kjøpt ein jordveg, og er nøydd til å ganga ut og sjå på honom. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
Mas, todos eles começaram a dar desculpas. O primeiro disse: ‘Comprei umas terras há pouco tempo e preciso ir vê-las. Por favor, desculpe-me!’
19 Ein annan sagde: «Eg hev kjøpt fem par uksar, og no skal eg av og prøva deim. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
Outro disse: ‘Acabei de comprar dez bois e preciso ver como eles trabalham. Por favor, desculpe-me!’ Ainda outro deu a seguinte desculpa:
20 Endå ein annan mann sagde: Eg hev teke meg ei kona; difor kann eg ikkje koma.»
‘Casei-me há pouco, então, não poderei ir.’
21 Sveinen kom og sagde det med herren sin. Då vart husbonden harm og sagde til sveinen: «Gakk snøgt ut på gatorne og stræti i byen, og før hit alle tiggarar og kryplingar og blinde og halte!»
O empregado voltou e contou ao seu patrão o que eles lhe tinham dito. O dono da casa ficou furioso e disse ao empregado: ‘Rápido! Saia pelas ruas e pelos becos da cidade e traga os pobres, os deficientes, os cegos e os mancos.’
22 Sveinen sagde: «Herre, det er gjort som du sagde, og det er endå rom.»
Então, o empregado disse: ‘Senhor, fiz o que você me disse para fazer, mas ainda há lugares que estão vazios.’
23 «Gakk ut på vegarne og ved gjerdi, » svara herren, «og nøyd deim til å koma inn, so huset mitt vert fullt!
Então, o patrão disse ao empregado: ‘Vá pelas estradas e pelos caminhos rurais e convide a todos. Eu quero que a minha casa fique completamente cheia.
24 For eg segjer dykk at ingen av dei mennerne som vart bedne, skal smaka min gjestebodskost.»»
Pois eu lhe digo que ninguém que eu tenha convidado antes provará o meu banquete.’”
25 Det fylgde mykje folk med honom, og han snudde seg og sagde til deim:
Grande multidões acompanhavam Jesus. Ele se virou para eles e disse:
26 «Um nokon kjem til meg og hatar ikkje far og mor og kona og born og brør og syster, ja, endå sitt eige liv, so kann han ikkje vera min læresvein.
“Se vocês querem me seguir, e não me amar mais do que ama o seu pai e a sua mãe, a sua esposa e os seus filhos, os seus irmãos e as suas irmãs, e até mesmo a sua própria vida, vocês não podem ser meus discípulos.
27 Den som ikkje ber krossen sin og kjem etter meg, kann ikkje vera min læresvein.
Se não carregarem a sua cruz e me seguirem, não poderão ser meus discípulos.
28 Vil nokon av dykk byggja eit tårn, tur han’kje då fyrst set seg ned og reknar etter kva det vil kosta, um han hev nok til å fullføra det.
Se planejarem construir uma torre, vocês primeiro não precisam saber quanto isso custará, e ver se terão dinheiro o bastante para pagar pela construção?
29 For hev han lagt grunnsteinarne, og ikkje er god til å gjera det ferdigt, so tek alle som ser det til å gjera narr av honom og segja:
Caso contrário, se após colocarem o alicerce, vocês não forem capazes de terminá-la, todos que virem isso irão rir de vocês, dizendo:
30 «Den mannen tok til å byggja, og var’kje god til å gjera det ferdigt!»
‘Olhem! Ele começou a construir, mas não teve dinheiro suficiente para terminar.’
31 Eller um ein konge vil draga ut i strid mot ein annan konge, tru han’kje då fyrst set seg ned og slær yver um han med ti tusund mann kann møta ein som kjem imot han med tjuge tusund?
Que rei entra em guerra com outro rei sem primeiro sentar e consultar os seus conselheiros, para descobrir se ele e os seus dez mil homens podem vencer o seu oponente que marcha contra ele com os seus vinte mil homens?
32 Og kann han ikkje, so gjer han av ei sendeferd og tingar um fred, med hin endå er langt burte.
Se ele não puder vencer, enviará representantes para pedir um acordo de paz, enquanto o outro rei ainda estiver longe o bastante.
33 Soleis kann ingen av dykk vera min læresvein, utan han segjer frå seg alt det han hev.
Da mesma maneira, nenhum de vocês pode ser meu discípulo sem antes abrir mão de tudo o que tem.
34 Salt er ein god ting; men vert saltet og dove, kva skal so det kryddast med?
O sal é bom, mas se ele perder o sabor, o que vocês poderão fazer para que ele volte a salgar os alimentos?
35 Det duger korkje i mold eller møk; dei kastar det ut. Høyr etter, kvar som høyra kann!»
Ele não é bom nem para a terra e nem para ser usado como fertilizante. Ele é simplesmente jogado fora. Aquele que tem ouvidos, que ouça!”
