Lukas 14
1 Ein kviledag hende det, at Jesus kom heim til ein av dei øvste farisæarane og skulde halda måltid der, og dei gjætte på honom.
And it happened that, when Jesus entered the house of a certain leader of the Pharisees on the Sabbath to eat bread, they were observing him.
2 Best det var, såg han framfor seg ein mann som hadde vatssotti.
And behold, a certain man before him was afflicted with edema.
3 Då tok han til ords og spurde dei lovkunnige og farisæarane: «Er det rett å lækja um kviledagen, eller er det ikkje?»
And responding, Jesus spoke to the experts in the law and to the Pharisees, saying, “Is it lawful to cure on the Sabbath?”
4 Dei tagde. Då tok han burt på mannen og lækte honom, og let honom ganga.
But they kept silent. Yet truly, taking hold of him, he healed him and sent him away.
5 Og til dei andre sagde han: «Kven av dykk dreg ikkje straks upp att son sin eller uksen sin, dersom dei dett nedi ein brunn på ein kviledag?»
And responding to them, he said, “Which of you will have a donkey or an ox fall into a pit, and will not promptly pull him out, on the day of the Sabbath?”
6 Men dei var’kje god til å svara honom noko på det.
And they were unable to respond to him about these things.
7 Då han gådde korleis gjesterne valde seg ut dei øvste sæti, sagde han deim denne likningi:
Then he also told a parable, to those who were invited, noticing how they chose the first seats at the table, saying to them:
8 «Når nokon hev bede deg til brudlaups, so set deg ikkje øvst ved bordet! For det kunde henda at ein gjævare enn du var beden,
“When you are invited to a wedding, do not sit down in the first place, lest perhaps someone more honored than yourself may have been invited by him.
9 og at den som hadde bede dykk båe, kom og sagde til deg: «Gjev rom åt denne mannen!» og då fekk du den skammi at du laut setja deg nedst.
And then he who called both you and him, approaching, may say to you, ‘Give this place to him.’ And then you would begin, with shame, to take the last place.
10 Nei, når du er beden ein stad, so gakk og set deg på det nedste romet! Når han so kjem han som hev bede deg, segjer han til deg: «Flytt deg høgre upp, venen min! Då fær du æra hjå alle deim som sit til bords med deg.
But when you are invited, go, sit down in the lowest place, so that, when he who invited you arrives, he may say to you, ‘Friend, go up higher.’ Then you will have glory in the sight of those who sit at table together with you.
11 For kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
For everyone who exalts himself shall be humbled, and whoever humbles himself shall be exalted.”
12 So sagde han og til den som hadde bede honom åt seg: «Når du vil gjera eit middags- eller kveldslag, so bed ikkje venerne eller brørne eller skyldfolket ditt eller rike grannar! For dei kjem til å beda deg att, so du fær lika for det du hev gjort.
Then he also said to the one who had invited him: “When you prepare a lunch or dinner, do not choose to call your friends, or your brothers, or your relatives, or your wealthy neighbors, lest perhaps they might then invite you in return and repayment would made to you.
13 Nei, når du gjer gjestebod, so bed fatige, kryplingar, halte, blinde!
But when you prepare a feast, call the poor, the disabled, the lame, and the blind.
14 Då vert du sæl; for dei hev ingen ting å gjeva deg att, men du fær lika for det når dei rettferdige stend upp att.»
And you will be blessed because they do not have a way to repay you. So then, your recompense will be in the resurrection of the just.”
15 Ein av dei andre bordgjesterne sagde då han høyrde det: «Sæl den som fær sitja til bords i Guds rike!»
When someone sitting at table with him had heard these things, he said to him, “Blessed is he who will eat bread in the kingdom of God.”
16 Då svara han: «Det var ein gong ein mann som vilde gjera eit stort gjestebod, og bad mange.
So he said to him: “A certain man prepared a great feast, and he invited many.
17 Då tidi kom at gjestebodet skulde vera, sende han sveinen sin i veg for å segja til dei bedne: «Kom! No er det ferdigt!»
And he sent his servant, at the hour of the feast, to tell the invited to come; for now everything was ready.
18 Då tok dei til å beda seg undan, alle som ein. Den fyrste sagde: «Eg hev kjøpt ein jordveg, og er nøydd til å ganga ut og sjå på honom. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
And at once they all began to make excuses. The first said to him: ‘I bought a farm, and I need to go out and see it. I ask you to excuse me.’
19 Ein annan sagde: «Eg hev kjøpt fem par uksar, og no skal eg av og prøva deim. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
And another said: ‘I bought five yoke of oxen, and I am going to examine them. I ask you to excuse me.’
20 Endå ein annan mann sagde: Eg hev teke meg ei kona; difor kann eg ikkje koma.»
And another said, ‘I have taken a wife, and therefore I am not able to go.’
21 Sveinen kom og sagde det med herren sin. Då vart husbonden harm og sagde til sveinen: «Gakk snøgt ut på gatorne og stræti i byen, og før hit alle tiggarar og kryplingar og blinde og halte!»
And returning, the servant reported these things to his lord. Then the father of the family, becoming angry, said to his servant: ‘Go out quickly into the streets and neighborhoods of the city. And lead here the poor, and the disabled, and the blind, and the lame.’
22 Sveinen sagde: «Herre, det er gjort som du sagde, og det er endå rom.»
And the servant said: ‘It has been done, just as you ordered, lord, and there is still room.’
23 «Gakk ut på vegarne og ved gjerdi, » svara herren, «og nøyd deim til å koma inn, so huset mitt vert fullt!
And the lord said to the servant: ‘Go out to the highways and hedges, and compel them to enter, so that my house may be filled.
24 For eg segjer dykk at ingen av dei mennerne som vart bedne, skal smaka min gjestebodskost.»»
For I tell you, that none of those men who were invited will taste of my feast.’”
25 Det fylgde mykje folk med honom, og han snudde seg og sagde til deim:
Now great crowds traveled with him. And turning around, he said to them:
26 «Um nokon kjem til meg og hatar ikkje far og mor og kona og born og brør og syster, ja, endå sitt eige liv, so kann han ikkje vera min læresvein.
“If anyone comes to me, and does not hate his father, and mother, and wife, and children, and brothers, and sisters, and yes, even his own life, he is not able to be my disciple.
27 Den som ikkje ber krossen sin og kjem etter meg, kann ikkje vera min læresvein.
And whoever does not bear his cross and come after me, is not able to be my disciple.
28 Vil nokon av dykk byggja eit tårn, tur han’kje då fyrst set seg ned og reknar etter kva det vil kosta, um han hev nok til å fullføra det.
For who among you, wanting to build a tower, would not first sit down and determine the costs that are required, to see if he has the means to complete it?
29 For hev han lagt grunnsteinarne, og ikkje er god til å gjera det ferdigt, so tek alle som ser det til å gjera narr av honom og segja:
Otherwise, after he will have laid the foundation and not been able to finish it, everyone who sees it may begin to mock him,
30 «Den mannen tok til å byggja, og var’kje god til å gjera det ferdigt!»
saying: ‘This man began to build what he was not able to finish.’
31 Eller um ein konge vil draga ut i strid mot ein annan konge, tru han’kje då fyrst set seg ned og slær yver um han med ti tusund mann kann møta ein som kjem imot han med tjuge tusund?
Or, what king, advancing to engage in war against another king, would not first sit down and consider whether he may be able, with ten thousand, to meet one who comes against him with twenty thousand?
32 Og kann han ikkje, so gjer han av ei sendeferd og tingar um fred, med hin endå er langt burte.
If not, then while the other is still far away, sending a delegation, he would ask him for terms of peace.
33 Soleis kann ingen av dykk vera min læresvein, utan han segjer frå seg alt det han hev.
Therefore, every one of you who does not renounce all that he possesses is not able to be my disciple.
34 Salt er ein god ting; men vert saltet og dove, kva skal so det kryddast med?
Salt is good. But if the salt has lost its flavor, with what will it be seasoned?
35 Det duger korkje i mold eller møk; dei kastar det ut. Høyr etter, kvar som høyra kann!»
It is useful neither in soil, nor in manure, so instead, it shall be thrown away. Whoever has ears to hear, let him hear.”
