Lukas 13
1 På same tidi kom det nokre og fortalde honom dei galilæarane som Pilatus drap med dei bar fram offeret sitt, so blodet deira blanda seg med offerblodet.
Now there were some present at that very time who told Jesus about the Galileans whose blood Pilate had mixed with their sacrifices.
2 Då tok han til ords og sagde til deim: «Trur de desse galilæarane var større syndarar enn alle andre galilæarar, sidan det gjekk deim soleis?
Jesus responded to them, “Do you think that those Galileans were worse sinners than all the other Galileans because they suffered such things?
3 Nei, segjer eg dykk, men vender de ikkje um, skal de alle umkomast på sovori vis.
No, I tell you, but if you do not repent, you will all likewise perish.
4 Eller dei attan som Siloatårnet datt nedyver og slo i hel, trur de dei var verre brotsmenner enn alt hitt folket som bur i Jerusalem?
Or those eighteen who were killed when the tower in Siloam fell on them, do you think they were worse offenders than all the other people who dwell in Jerusalem?
5 Nei, segjer eg dykk, men vender de ikkje um, skal de alle umkomast på same vis.»
No, I tell you, but if you do not repent, you will all likewise perish.”
6 So sagde han denne likningi: «Ein mann hadde eit fiketre, som stod i vingarden hans. Han kom og leita etter frukt på det, men fann ingi.
Then he told this parable: “A man had a fig tree planted in his vineyard, and he came looking for fruit on it but did not find any.
7 Då sagde han til vingardsmannen: «No er det tridje året eg kjem og leitar etter frukt på dette fiketreet og finn ingi. Hogg det ned! Kvi skal det og binda burt jordi?»
So he said to the vinedresser, ‘Behold, for three years I have come looking for fruit on this fig tree and have not found any. Cut it down! Why should it use up the soil?’
8 «Herre, lat det få standa i år og!» svara vingardsmannen, «til eg fær grave kring det og lagt hævd innåt;
But the vinedresser said to him in response, ‘Sir, allow it to remain for this year also, and I will dig around it and put manure on it.
9 kann henda det ber eit anna år; gjer det’kje det, so fær du hogga det ned!»»
If it bears fruit, fine; but if not, yoʋ can cut it down in the coming year.’”
10 Ein kviledag lærde Jesus i ei av synagogorne.
One Sabbath Jesus was teaching in one of the synagogues.
11 Der var det ei kvinna som hadde havt ei vond ånd i seg i attan år, og den hadde gjort henne so magtlaus at ho var tvikrokut og ikkje på nokor vis kunde halda seg upprett.
And behold, there was a woman who had suffered from a spirit of disability for eighteen years. She was bent over and could not stand up completely straight.
12 Då Jesus fekk sjå henne, kalla han henne til seg. «No er du løyst frå vanmagti di, kvinna!» sagde han
When Jesus saw her, he called her over and said to her, “Woman, yoʋ are set free from yoʋr disability.”
13 og lagde henderne på henne; og med ein gong rette ho seg upp, og lova Gud.
Then he laid his hands on her, and at once her back was made straight, and she began glorifying God.
14 Då tok synagoge-forstandaren til ords - han var harm for di Jesus hadde lækt på kviledagen - og sagde til folket: «Det er seks dagar ein lyt arbeida; på deim kann de koma og lata dykk lækja, og ikkje på kviledagen!»
But the ruler of the synagogue, indignant because Jesus had healed on the Sabbath, said to the crowd in response, “There are six days in which work should be done; so come and be healed on those days and not on the Sabbath day.”
15 «Hyklarar!» svara Herren honom då, «løyser ikkje kvar ein av dykk uksen og asnet sitt av båsen um kviledagen, og leider deim av og vatnar deim?
Then the Lord said to him in response, “Hypocrites! Do not each of you on the Sabbath untie yoʋr ox or donkey from the manger, lead it away, and give it water?
16 Og denne kvinna, som er Abrahams dotter, og som Satan hev halde bundi, tenkje seg til, i attan år, skulde ikkje ho løysast or det bandet, for di um det er kviledag?»
Then should not this woman, a daughter of Abraham whom Satan has bound for eighteen long years, be released from this bondage on the Sabbath day?”
17 Då han sagde det, skjemdest alle dei som stod honom imot, og heile folket gledde seg yver alt det underfulle han gjorde.
When he said this, all his adversaries were put to shame, and the entire crowd was rejoicing over all the glorious things he was doing.
18 So sagde han då: «Kva er Guds rike likt? kva skal eg likna det med?
Then Jesus said, “What is the kingdom of God like? To what should I compare it?
19 Det er likt eit senapskorn som ein mann tok og sådde i hagen sin, og det voks og vart til eit tre, og fuglarne i lufti bygde reir i greinerne på det.»
It is like a grain of mustard seed that a man took and sowed in his garden. It grew and became a large tree, and the birds of the sky nested in its branches.”
20 So sagde han atter: «Kva skal eg likna Guds rike med?
Again he said, “To what should I compare the kingdom of God?
21 Det er likt ein surdeig som ei kvinna tok og gøymde i tri skjeppor mjøl til alt saman var syrt.»
It is like leaven that a woman took and mixed into three measures of flour until it had all been leavened.”
22 So for han kring frå by til by og frå grend til grend og lærde folket, alt med han var på veg til Jerusalem.
Then Jesus traveled through towns and villages, teaching and making his way to Jerusalem.
23 Det var ein som sagde til honom: «Herre, er det få som vert frelste?» Då sagde han til deim:
Someone said to him, “Lord, will only a few be saved?” Jesus said to them,
24 «Stræva alt de kann for å koma inn igjenom den tronge døri! Mange, segjer eg dykk, skal freista å koma inn, men er ikkje god til.
“Strive to enter through the narrow gate. For many, I tell you, will seek to enter and will not be able to.
25 Når husbonden fyrst hev reist seg og stengt døri, og de so gjev dykk til å standa utanfor og banka på døri og segja: «Herre, lat upp åt oss!» då skal han svara dykk so: «Eg veit ikkje kvar de er ifrå.»
Once the master of the house gets up and shuts the door, you will begin to stand outside and knock at the door, saying, ‘Lord, Lord, open the door for us.’ But he will answer you, ‘I do not know you or where you are from.’
26 Tek de då på å segja som so: «Me hev ete og drukke i lag med deg, og du lærde i gatorne våre, »
Then you will begin to say, ‘We ate and drank in yoʋr presence, and yoʋ taught in our streets.’
27 so skal han svara: «Eg segjer dykk: Eg veit ikkje kvar de er ifrå. Hav dykk burt frå meg, alle de som gjorde urett!»
But he will say, ‘I tell you, I do not know you or where you are from. Depart from me, all you workers of unrighteousness.’
28 Der skal det vera gråt og tanngnistring, når de fær sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetarne i Guds rike, men de sjølve vert kasta ut.
In that place there will be weeping and gnashing of teeth, when you see Abraham, Isaac, Jacob, and all the prophets in the kingdom of God, but you yourselves cast out.
29 Og det skal koma folk frå aust og frå vest og frå nord og frå sud og setja seg til bords i Guds rike.
People will come from east and west, and from north and south, and recline at the banquet table in the kingdom of God.
30 Men kom i hug at det finst dei som er millom dei siste, og skal vera millom dei fyrste, og det finst dei som er millom dei fyrste og skal vera millom dei siste.»
And behold, some are last who will be first, and some are first who will be last.”
31 I same bilet kom det nokre farisæarar og sagde med honom: «Tak ut og far herifrå! Herodes tenkjer på å drepa deg.»
On that same day some Pharisees came up and said to Jesus, “Leave this place and go somewhere else, for Herod wants to kill yoʋ.”
32 Han svara: «Gakk og seg den reven: «I dag og i morgon driv eg ut djevlar og gjer sjuke friske att; tridje dagen er eg til endes komen;
But he said to them, “Go tell that fox, ‘Behold, I will continue casting out demons and performing healings today and tomorrow, and on the third day I will finish my work.’
33 men i dag og i morgon og dagen etter lyt eg ferdast; for det ber aldri til at ein profet let livet annanstad enn i Jerusalem.»
Nevertheless, I must go on my way today, tomorrow, and the following day; for it is unthinkable that a prophet should perish outside of Jerusalem.
34 Jerusalem, Jerusalem, du som slær i hel profetarne og steinar deim som er sende til deg, kor ofte vilde eg’kje ha samla borni dine kring meg, liksom fuglemori samlar ungeflokken under vengjerne! Men de vilde ikkje.
O Jerusalem, Jerusalem, the city that kills the prophets and stones those who are sent to yoʋ! How often I have wanted to gather yoʋr children together as a hen gathers her brood under her wings, but you were not willing!
35 Sjå no skal de få hava huset dykkar sjølve. Eg segjer dykk: De fær aldri sjå meg fyrr den tidi kjem då de ropar: «Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!»»
Behold, your house is left to you desolate. I tell you, you will certainly not see me again until the time comes when you say, ‘Blessed is he who comes in the name of the Lord!’”
