Lukas 12
1 Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
Meantime, while the crowd, in myriads flocked about him, so that they trod one upon another, he said, addressing himself to his disciples, Above all things, beware of the leaven of the Pharisees, which is hypocrisy.
2 Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
For there is nothing covered that shall not be detected: nothing secret that shall not be made known.
3 Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
What you have spoken in the dark, shall be reported in the light; what you have whispered in the closet, shall be proclaimed from the housetop.
4 Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
But I charge you, my friends, fear not them who kill the body, and after that can do no more;
5 Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
but I will show you whom you ought to fear; fear him, who, after he has killed, has power to cast into hell. I repeat it to you, Fear him. (Geenna g1067)
6 Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
Are not five sparrows sold for two pence? Yet not one of them is forgotten by God:
7 og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
yes, the very hairs of your head are all numbered: fear not, therefore; you are much more valuable than sparrows.
8 Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
Moreover, I say to you, whoever shall acknowledge me before me, him the Son of Man will acknowledge before the angels of God;
9 men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
but whoever denies me before men, shall be disowned before the angels of God.
10 Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
And whosoever shall inveigh against the Son of Man, may obtain remission; but to him who detracts from the Holy Spirit, there is no remission.
11 Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
And when you are brought before synagogues, and magistrates, and rulers; be not solicitous how or what you shall answer, or what you shall say:
12 For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
for the Holy Spirit will teach you in that moment, what ought to be said.
13 Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
Then one said to him out of the crowd, Rabbi, order my brother to divide the inheritance with me.
14 «Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
He answered, Man, who constituted me your judge or arbiter?
15 So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
And he said to them, Be upon your guard against covetousness; for in whatever affluence a man be, his life depends not on his possessions.
16 Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
He also used this example, A certain rich man had lands which brought forth plentifully.
17 og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
And he reasoned thus with himself, What shall I do? for I have not where to store my crop.
18 Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
I will do this, added he; I will pull down my storehouses, and build larger, and there I will store all my produce, and my goods.
19 Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
And I will say to my soul, Soul, thou hast plenty of goods laid up for many years; take thin ease, eat, drink, enjoy thyself.
20 Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
But God said to him, Fool! this very night your soul is required of you. Whose, then, shall those things be, which you have provided?
21 So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
So it fares with him who amasses treasure for himself, but is not rich toward God.
22 Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
Then he said to his disciples, For this reason I charge you, be not anxious about your life, what you shall eat; nor about your body, what you shall wear.
23 Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
Life is a greater gift than food, and the body than clothing.
24 Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
Consider the ravens: they neither sow nor reap; have neither cellar nor barn; but God feeds them. How much more valuable are you than fowls?
25 Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
Besides, which of you can, by his anxiety, prolong his life one hour?
26 Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
If, therefore, you can not thus effect even the smallest thing, why are you anxious about the rest?
27 Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
Consider the lilies. How do they grow? They toil not; they spin not; yet I affirm, that even Solomon, in all his glory, was not equally adorned with one of these.
28 Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
If, then, God so array the herbage, which to-day is in the field, and to-morrow is cast into the oven; how much more will he array you, O you distrustful!
29 So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
Do not ask, therefore, what you shall eat, or what you shall drink; live not in anxious suspense.
30 Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
For all these things the Pagans seeks; whereas, your Father knows that you need them.
31 Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
But seek you the kingdom of God, and all these things shall be superadded to you.
32 Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
Fear not, my little flock, for it has pleased your Father to give you the kingdom.
33 Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
Sell your goods and give alms; provide yourselves purses which wear not out; treasure inexhaustible in heaven, where no thieves approach, where nothing is spoiled by worms.
34 For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
For where your treasure is, your heart will likewise be.
35 Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
Let your loins be girt, and your lamps burning;
36 Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
and yourselves, like those who wait their master's return from the wedding; that when he comes and knocks, they may immediately let him in.
37 Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
Happy those servants whom their master, at his return, shall find watching. Indeed, I say to you, that he will gird himself, and having placed them at table, will attend and serve them.
38 Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
And whether he comes in the second watch, or in the third, if he finds things thus, happy are those servants.
39 Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
You are certain that if the master of the house knew at what hour the thief would come, he would watch, and not allow him to break into his house.
40 So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
Be you, then, always prepared; because the Son of Man will come at an hour when you are not expecting him.
41 Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
Then Peter said to him, Master, is this parable directed to us alone, or to all?
42 Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
The Lord said, Who, now, is the discreet and faithful steward, whom the master will set over his household, to dispense regularly the allowance of corn!
43 Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
Happy that servant, if his master, at his arrival, shall find him so employed.
44 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
I tell you truly, he will intrust him with the management of all his estate.
45 Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
But as to the servant who shall say within himself, My master delays his return, and shall beat the men-servants and the maids, and shall feast, and carouse, and be drunken;
46 då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
the master of that servant will come on a day when he is not expecting him, and at an hour of which he is not apprised, and having discarded him, will assign him his portion with the faithless.
47 Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
And that servant who knew his master's will, yet did not make himself ready, nor execute his orders, shall receive many stripes;
48 men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
whereas, he who knew not, but did things deserving chastisement, shall receive few: for much will be required of every one to whom much is given; and the more a man is intrusted, the more will be exacted from him.
49 Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
I came to throw fire upon the earth; and what would I but that it were kindled?
50 Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
I have an immersion to undergo; and how am I pained till it be accomplished?
51 Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
Do you imagine that I am come to give peace to the earth? I tell you, No; but division.
52 Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
For hereafter, five in one family will be divided; three against two, and two against three:
53 far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
father against son, and son against father; mother against daughter, and daughter against mother; mother-in-law against daughter-in-law, and daughter-in-law against mother-in-law.
54 Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
He said also to the people, When you see a cloud rising in the west, you say, It will rain immediately, and so it happens;
55 Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
and when the south wind blows, you say, It will be hot, and it happens accordingly.
56 Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
Hypocrites, you can judge of what appears in the sky, and on the earth; how is it that you can not judge of the present time?
57 Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
and why do you not, even of yourselves, discern what is just?
58 Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
When you go with your creditor to the magistrate, endeavor, on the road, to satisfy him, lest he drag you before the judge, and the judge consign you to the sergeant, and the sergeant commit you to prison:
59 du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
I assure you, you will not be released until you have paid the last mite.
