Lukas 12
1 Medan hadde folket samla seg kring han i tusundtal, so dei heldt på å trøda kvarandre ned; då tok han til ords og sagde til læresveinarne sine: «Framum alt; tak dykk i vare for surdeigen åt farisæarane - hyklarskapen!
MEANTIME myriads of people collecting, so that they trod on one another, he began to speak to his disciples, Take heed principally of the leaven of the Pharisees, which is hypocrisy.
2 Det finst ingen ting som er duld og ikkje ein gong kjem fram i dagen, og ingen ting som er løynd og ikkje ein gong vert kjend.
For there is nothing concealed, that shall not be laid open; nor hid, which shall not be known.
3 Difor skal alt de talar i myrkret, høyrast i ljoset, og det de kviskrar i kammerset, skal ropast ut på taket.
Wherefore whatsoever things ye have spoken in darkness, they shall be reported in the light; and what ye have whispered into the ear in the closets, shall be proclaimed on the house-tops.
4 Men til dykk som er venerne mine, segjer eg: Ottast ikkje deim som drep likamen, og sidan ikkje hev magt til å gjera meir!
But I say to you my friends, Be not afraid of those who may kill the body, but after that, have nothing farther which they can do.
5 Eg skal syna dykk kven de skal ottast; de skal ottast honom som hev magt til å drepa og sidan kasta i helvite. Ja, segjer eg dykk, honom skal de ottast! (Geenna g1067)
But I will point out to you, whom ye should fear: Fear him, who, after he hath killed, hath power to cast into hell; yea, I say unto you, Fear him! (Geenna g1067)
6 Sel dei ikkje fem sporvar for tvo skilling? og ikkje ein av deim er gløymd hjå Gud;
Are not five sparrows sold for two farthings, yet not one of them is forgotten before God?
7 og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde. Ver ikkje ottefulle! De er meir enn mange sporvar.
But even the hairs of your head are all numbered: fear not then, ye are of more value than many sparrows.
8 Og det segjer eg dykk: Kvar den som kjennest ved meg for menneski, honom skal og Menneskjesonen kjennast ved for Guds englar;
But I tell you, Every one who shall confess me before men, him will the Son of man also confess before the angels of God:
9 men den som avneittar meg for menneski, han skal avneittast for Guds englar.
but he that disowns me before men, shall be disowned before the angels of God.
10 Og den som talar mot Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som spottar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving.
And every one who shall utter a word against the Son of man, it shall be forgiven him; but for him who hath blasphemed against the Holy Ghost, there shall be no forgiveness.
11 Når dei no fører dykk fram for synagogorne og deim som styrer og råder i landet, so syt ikkje for korleis de skal svara for dykk, eller kva de skal segja!
And when they shall bring you before the synagogues, and magistrates, and the ruling powers, be under no anxiety how or what defence ye shall make, or what ye shall say:
12 For den Heilage Ande skal læra dykk dei rette ordi i same stundi.»
for the Holy Ghost will teach you at that very hour what ye ought to say.
13 Ein utor folkehopen sagde til honom: «Meister, seg til bror min at han skal skifta arven med meg!»
Then spake one of the multitude to him, Master, order my brother to divide the inheritance with me.
14 «Kven sette meg til domar eller skiftemeister for dykk, mann?» svara Jesus.
But he said to him, Man, who made me a judge and a divider among you?
15 So sagde han til deim: «Sjå og tak dykk i vare for all havesykja! For ingen kann tryggja livet sitt med det han eig, um han er aldri so rik.»
Then said he to them, Beware, and be on your guard against covetousness; for a man’s life doth not depend on the abundance of his possessions.
16 Og han fortalde deim ei likning: «Det var ein gong ein rik mann; jordi hans hadde bore godt,
And he spake a parable unto them, saying, The estate of a certain rich man bore plentifully:
17 og so sagde han med seg: «Kva skal eg gjera? eg hev ikkje husrom til grøda mi!
and he thought within himself, saying, What shall I do? for I have not room where I may house my crops.
18 Jau, so vil eg gjera, » sagde han: «eg vil taka ned lødorne mine og byggja deim større, og der vil eg samla heile avlingi og alt godset mitt.
And he said, I will do this; I will take down my barns, and build them larger, and collect there all my crops, and my good things!
19 Og so vil eg segja åt meg sjølv: «Du, no hev du mykje godt liggjande for mange år; unn deg no ro, et og drikk, og ver glad!»»
And I will say to my soul, Soul, thou hast a multitude of good things in store for many years, be at ease, eat, drink, and be merry!
20 Men Gud sagde til honom: «Du dåre, i denne natt krev dei sjæli di av deg! Kven skal so hava det du hev sanka i hop?»
But God said to him, Thou fool! this night shall they demand thy life from thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
21 So gjeng det den som samlar seg gods og gull, og ikkje er rik i Gud.
Just such is every one who heapeth up treasure for self, and is not rich towards God.
22 Difor segjer eg dykk, » sagde han til læresveinarne sine: «Syt ikkje for livet, kva de skal eta, eller for likamen, kva de skal klæda dykk med!
Then said he to his disciples, For this reason I tell you, Be under no anxiety about your life, what ye shall eat, nor for your body, how ye shall be clothed.
23 Livet er meir enn maten, og likamen meir enn klædi.
The life is more than food, and the body than raiment.
24 Agta på ramnarne! dei sår ikkje og haustar ikkje, dei hev ikkje stabbur og ikkje løda - Gud føder deim. Kor mykje meir er’kje de enn fuglarne!
Consider the ravens, for they neither sow nor reap; they have neither storehouse nor barn; yet God feedeth them: how much are ye more excellent than the birds?
25 Og kven av dykk kann leggja ei aln til si livslengd, um han syter aldri so mykje?
Which of you, with all his anxiety, can add one moment to his life?
26 Kann de no ikkje ein gong gjera so mykje, kvi syter de då for det hitt?
If therefore ye are unable to do the least thing, why are ye anxious about the others?
27 Agta på liljorne, korleis dei veks! dei korkje spinn eller vev; men eg segjer dykk: Ikkje ein gong Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
Observe the lillies how they grow up, they toil not, nor spin; but I tell you, that Solomon in all his glory, was not arrayed like one of these.
28 Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, kor mykje heller vil han då’kje klæda dykk, de fåtruande!
If God then so clothe the grass in the field, which to-day is, and to-morrow is thrown into the furnace; how much more you, O ye of little faith?
29 So tenk no’kje de heller allstødt på kva de skal eta, og kva de skal drikka, og lat’kje hugen vanka for vidt!
So then be not ye inquisitive what ye shall eat, or what ye shall drink, nor be agitated with restless anxiety.
30 Det er heidningarne kring i verdi som spør etter alt dette; men far dykkar veit at de treng desse ting.
For after all these things are the nations of the world seeking; and your Father knoweth that ye have need of these things.
31 Søk heller hans rike, so skal de få dette attpå!
But seek ye the kingdom of God, and all these things shall be given you over.
32 Ottast ikkje, du vesle hjord! Det er far dykkar’s vilje å gjeva dykk riket!
Fear not, little flock! for your Father takes delight in giving you the kingdom.
33 Sel det de hev, og gjev sælebotsgåvor! Gjer dykk pungar som ikkje vert utslitne, ein skatt som aldri tryt, i himmelen, der ingen tjuv kjem innåt, og ingen mol øyder!
Sell all your possessions, and give in charity; make yourselves purses that wax not old, a treasure never failing in the heavens, where no thief approaches, nor doth the moth destroy.
34 For der skatten dykkar er, der vil og hjarta dykkar vera.
For where your treasure is, there will your heart be also.
35 Bind livgjordi um dykk, og lat lykterne brenna!
Let your loins be firmly girded round, and your lamps burning:
36 Ver de som folk som ventar på herren sin til han bryt upp frå brudlaupet, so dei kann lata upp for honom med same han kjem og bankar på!
and ye like men, expecting their master, when he shall return from the marriage; that when he comes and knocks, they may instantly open the door for him.
37 Sæle dei tenarar som herren finn vakande når han kjem! Det segjer eg dykk for visst: Han skal binda livgjordi um seg og føra deim til bords, og koma og setja fram for deim.
Blessed are those servants, whom the Master, when he cometh, shall find watchful: verily I say unto you, that he will gird up himself, and make them sit down at table, and come and wait upon them.
38 Anten han kjem midt på natti eller når det lid ut i otta - sæle er dei når han finn det so.
And if he come in the second watch, or in the third watch, and find them so watchful, blessed are those servants.
39 Men det skynar de nok, at dersom husbonden visste kva tid og time tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
Now this be assured of, that if the master of the family had known at what hour the thief would come, he would have watched, and would not have suffered his house to be broken through.
40 So ver reiduge de og! For Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje tenkjer.»
Therefore be ye also ready, for at an hour that ye think not of, the Son of man cometh.
41 Peter spurde: «Herre, er det åt oss du segjer denne likningi, eller åt alle andre med?»
Then said Peter unto him, Lord, speakest thou this parable to us, or also for all?
42 Då sagde Herren: «Ja, kvar er han, den trugne hushaldaren, den vituge som husbonden vil setja yver tenestfolket sitt, so han skal lata deim få kosten sin i rett tid?
And the Lord said, Who indeed is a faithful steward, and prudent, whom the lord will place over his household, to give them their proportion of provision at the proper season?
43 Sæl den tenar som husbonden finn so gjerande, når han kjem!
Blessed is that servant, whom his lord, when he cometh, shall find so employed.
44 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
Verily I say unto you, that he will place him over all his property.
45 Men dersom tenaren segjer med seg: «Herren min drygjer nok endå ei stund, » og han so tek til å slå drengjerne og gjentorne og eta og drikka og fylla seg,
But if that servant say in his heart, My master will be a long while ere he comes; and shall begin to beat the men and maid-servants, and to eat and to drink, and to get drunk;
46 då skal herren hans koma ein dag han ikkje ventar, og ein time han ikkje veit av, og hogga honom sund, og lata honom få sin lut i lag med dei utrue.
the master of that servant will come in a day when he doth not expect him, and at an hour which he knoweth not, and shall cut him asunder, and give him his portion with the unfaithful.
47 Den tenaren som veit kva herren hans vil, og ingen ting steller i stand eller gjer av det som han vil, skal få mykje hogg,
And that servant, who knew his master’s will, and made no preparation for him, nor did according to his pleasure, shall be beaten with many stripes.
48 men den som ikkje veit det, og gjer det som hogg er verdt, skal få mindre. Av den som mykje hev fenge, ventar ein mykje, og den dei hev trutt mykje til, krev dei so mykje meir av.
But he that knew it not, yet did things worthy of stripes, shall be beaten with few. For of every one to whom much is given, much shall be required from him: and to whom men commit much, they will of him demand abundantly more.
49 Eg er komen for å kasta eld utyver jordi, og kor gjerne eg vilde at det alt hadde fata!
I am come to cast fire on the earth, and what is my wish? that it may be now kindled.
50 Men eg lyt ganga igjenom ein dåp, og kor eg gruvar meg til det er gjort!
But I have a baptism to be baptised with; and how am I distressed in spirit till it is finished!
51 Trur de eg er komen for å skapa fred på jordi! Nei, segjer eg dykk, men strid!
Think ye that I came to bring peace upon earth? No, I tell you; but rather division:
52 Heretter skal fem i same huset liggja i strid med kvarandre, tri mot tvo, og tvo mot tri,
for henceforth five shall be in one house, divided, three against two, and two against three.
53 far mot son, og son mot far, mor mot dotter, og dotter mot mor, vermor mot sonekona, og sonekona mot vermor.»
The father shall take part against the son, and the son against the father; the mother against the daughter, and the daughter against the mother; the step-mother against her daughter-in-law, and the son’s wife against her mother-in-law.
54 Til folket og sagde han: «Når de ser det stig sky upp i vest, segjer de straks: «Det kjem regn, » og det vert so.
Then said he to the multitudes, When ye see a cloud rising from the west, ye say immediately, There cometh a shower; and it is so.
55 Og ser de vinden blæs ifrå sud, segjer de: «Det vert heitt, » og so vert det!
And when the south wind gently blows, ye say, It will be sultry hot; and so it is.
56 Hyklarar! Jord- og himmels-bragdi veit de å granska; korleis hev det seg då at de ikkje veit å granska denne tidi?
Ye hypocrites! ye know how to discern by experience from the appearance of the earth and of the sky; but how is it that ye do not discern this particular time?
57 Og kvi dømer de ikkje frå dykk sjølve kva rett er?
And why even of yourselves do ye not decide what is just?
58 Soleis når du gjeng for retten med motparten din, gjer deg då fyre, so du kann koma tilliks med honom på vegen! Elles dreg han deg gjerne for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og futen set deg i fengsel;
For as thou art going with thy prosecutor to the magistrate, on the way endeavour to make up the matter with him; lest he drag thee before the judge, and the judge deliver thee to the officer, and the officer cast thee into prison.
59 du slepp ikkje ut att, segjer eg deg, fyrr du hev greidt alt, til siste skjerv.»
I tell thee, thou mayest in no wise come out from thence, until thou hast paid the very last mite.
