Lukas 11
1 Ein gong var han ein stad og bad; då han heldt upp, sagde ein av læresveinarne til honom: «Herre, lær oss å beda! Det lærde Johannes og sveinarne sine.»
And it happened that, while he was in a certain place praying, when he ceased, one of his disciples said to him, “Lord, teach us to pray, as John also taught his disciples.”
2 Han svara: «Når de bed, skal de segja: Fader vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast; lat riket ditt koma; lat viljen din råda på jordi so som i himmelen;
And he said to them: “When you are praying, say: Father, may your name be kept holy. May your kingdom come.
3 gjev oss kvar dag vårt daglege brød;
Give us this day our daily bread.
4 og forlat oss våre synder, for me og forlet kvar den som er oss skuldig; og før oss ikkje ut i freisting; men frels oss frå det vonde.»
And forgive us our sins, since we also forgive all who are indebted to us. And lead us not into temptation.”
5 So sagde han til deim: «Um nokon av dykk hev ein ven, og gjeng til han midt på natti og segjer: «Kjære, lån meg tri brødleivar!
And he said to them: “Which of you will have a friend and will go to him in the middle of the night, and will say to him: ‘Friend, lend me three loaves,
6 for ein ven hev kome innum meg på ei ferd, og eg hev’kje noko å setja fram åt honom -
because a friend of mine has arrived from a journey to me, and I do not have anything to set before him.’
7 skulde so han der inne svara: «Gjer meg ikkje slikt bry! Døri er longe stengd, og småborni mine er i seng med meg; eg kann ikkje standa upp og gjeva deg det?»
And from within, he would answer by saying: ‘Do not disturb me. The door is closed now, and my children and I are in bed. I cannot get up and give it to you.’
8 Eg segjer dykk: Um han ikkje stend upp og gjev honom det for di det er hans ven, so ris han upp og gjev honom alt han treng for di han er so tråsøkjen.
Yet if he will persevere in knocking, I tell you that, even though he would not get up and give it to him because he is a friend, yet due to his continued insistence, he will get up and give him whatever he needs.
9 Og eg segjer dykk: Bed, so skal de få! Leita, so skal de finna! Banka på, so skal det verta upplate for dykk!
And so I say to you: Ask, and it shall be given to you. Seek, and you shall find. Knock, and it shall be opened to you.
10 For kvar den som bed, han fær, og den som leitar, han finn, og den som bankar på, vert det upplate for.
For everyone who asks, receives. And whoever seeks, finds. And whoever knocks, it shall be opened to him.
11 Finst det nokon far ibland dykk som vilde gjeva son sin ein stein når han bad um brød, eller når han bad um fisk, vilde gjeva honom ein orm i staden for ein fisk,
So then, who among you, if he asks his father for bread, he would give him a stone? Or if he asks for a fish, he would give him a serpent, instead of a fish?
12 eller når han bad um eit egg, vilde gjeva honom ein skorpion?
Or if he will ask for an egg, he would offer to him a scorpion?
13 Når då de som er vonde, veit å gjeva borni dykkar gode gåvor, kor mykje meir vil so’kje Faderen frå himmelen gjeva den Heilage Ande åt deim som bed honom?»
Therefore, if you, being evil, know how to give good things to your sons, how much more will your Father give, from heaven, a spirit of goodness to those who ask him?”
14 Ein gong dreiv han ut ei vond ånd, som var mållaus, og då åndi var utfari, tala den mållause. Folket undra seg,
And he was casting out a demon, and the man was mute. But when he had cast out the demon, the mute man spoke, and so the crowds were amazed.
15 men sume av deim sagde: Det er Be’elsebul, djevelhovdingen, som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
But some of them said, “It is by Beelzebub, the leader of demons, that he casts out demons.”
16 Andre vilde freista honom, og bad honom syna deim eit teikn frå himmelen.
And others, testing him, required a sign from heaven of him.
17 Men Jesus visste kva dei hadde i tankar, og sagde til deim: «Eit rike som ligg i strid med seg sjølv, kjem snart til å øydast, og eitt hus dett yver hitt.
But when he perceived their thoughts, he said to them: “Every kingdom divided against itself will become desolate, and house will fall upon house.
18 Er no Satan og komen i strid med seg sjølv, korleis kann då riket hans standa? - sidan de segjer at det er Be’elsebul som hjelper meg til å driva ut djevlar!
So then, if Satan is also divided against himself, how will his kingdom stand? For you say that it is by Beelzebub that I cast out demons.
19 Og hjelper Be’elsebul meg til å driva ut djevlar, kven fær då dykkar eigne folk hjelp av til å driva deim ut? Difor skal dei vera domarane dykkar.
But if I cast out demons by Beelzebub, by whom do your own sons cast them out? Therefore, they shall be your judges.
20 Men er det med Guds finger eg driv djevlarne ut, so er då Guds rike kome til dykk.
Moreover, if it is by the finger of God that I cast out demons, then certainly the kingdom of God has overtaken you.
21 Når ei kjempa væpna vaktar sin gard, fær han hava alt sitt i fred;
When a strong armed man guards his entrance, the things that he possesses are at peace.
22 men kjem det ein sterkare og vinn yver honom, so tek han våpni hans, som han sette si lit til, og skifter ut alt han drog av honom.
But if a stronger one, overwhelming him, has defeated him, he will take away all his weapons, in which he trusted, and he will distribute his spoils.
23 Den som ikkje er med meg, er imot meg, og den som ikkje sankar med meg, han spreider.
Whoever is not with me, is against me. And whoever does not gather with me, scatters.
24 Når den ureine åndi fer ut or eit menneskje, flakkar ho gjenom vatslause vidder og leitar etter ein kvilestad, og når ho ingen kvilestad finn, segjer ho: «Eg vil fara attende til huset mitt, som eg flutte ifrå.»
When an unclean spirit has departed from a man, he walks through waterless places, seeking rest. And not finding any, he says: ‘I will return to my house, from which I departed.’
25 Når ho so kjem dit, finn ho huset feia og fjelga.
And when he has arrived, he finds it swept clean and decorated.
26 Då fer ho av stad og tek med seg sju andre ånder, som er argare enn ho er sjølv, og dei gjeng inn og vert buande der, og hev det vore ille med det menneskjet fyrr, so vert det endå verre sidan.»
Then he goes, and he takes in seven other spirits with him, more wicked than himself, and they enter and live there. And so, the end of that man is made worse than the beginning.”
27 Medan han tala soleis, var det ei kvinna bland folket som sette i og ropa: «Sælt det livet som bar deg, og det brjostet du saug!»
And it happened that, when he was saying these things, a certain woman from the crowd, lifting up her voice, said to him, “Blessed is the womb that bore you and the breasts that nursed you.”
28 Då sagde han: «Sæle er heller dei som høyrer Guds ord og tek vare på det!»
Then he said, “Yes, but moreover: blessed are those who hear the word of God and keep it.”
29 Som no folket flokka seg kring honom, tok han til ords og sagde: «Denne ætti er ei vond ætt; dei krev etter teikn, men dei skal’kje få anna teikn enn Jona-teiknet.
Then, as the crowds were quickly gathering, he began to say: “This generation is a wicked generation: it seeks a sign. But no sign will be given to it, except the sign of the prophet Jonah.
30 For liksom Jona vart eit teikn for Nineve-folket, soleis skal og Menneskjesonen vera det for denne ætti.
For just as Jonah was a sign to the Ninevites, so also will the Son of man be to this generation.
31 Sudlands-dronningi skal standa fram for domen i hop med mennerne av denne ætti og fordøma deim. For ho kom frå verdsens ende og vilde høyra Salomos visdom, og her er meir enn Salomo.
The queen of the South will rise up, at the judgment, with the men of this generation, and she will condemn them. For she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon. And behold, more than Solomon is here.
32 Nineve-mennerne skal møta for domen i hop med denne ætti og fordøma deim; for dei vende um då Jona tala for deim, og her er meir enn Jona.
The men of Nineveh will rise up, at the judgment, with this generation, and they will condemn it. For at the preaching of Jonah, they repented. And behold, more than Jonah is here.
33 Den som kveikjer eit ljos, set det ikkje i kjellaren eller under skjeppa, men i staken, so dei som kjem inn, kann sjå ljosken.
No one lights a candle and places it in hiding, nor under a bushel basket, but upon a lampstand, so that those who enter may see the light.
34 Ljoset i likamen, det er auga ditt; når ditt auga er klårt, so er heile din likam og ljos; men er det dimt, so er likamen og myrk.
Your eye is the light of your body. If your eye is wholesome, your entire body will be filled with light. But if it is wicked, then even your body will be darkened.
35 Sjå då til at ikkje ljoset inni deg er myrker!
Therefore, take care, lest the light that is within you become darkness.
36 Er so heile likamen ljos, og ingen lut av honom myrk, då vert han upplyst all igjenom, som når ljoset skin på deg med sine strålar.»
So then, if your entire body becomes filled with light, not having any part in darkness, then it will be entirely light, and, like a shining lamp, it will illuminate you.”
37 Då han hadde tala ut, bad ein farisæar honom eta dagverd hjå seg. So gjekk han inn der og sette seg til bords.
And as he was speaking, a certain Pharisee asked him to eat with him. And going inside, he sat down to eat.
38 Men farisæaren vart forundra då han såg at han ikkje tvo seg fyrst fyre målet.
But the Pharisee began to say, thinking within himself: “Why might it be that he has not washed before eating?”
39 Då sagde Herren til honom: «Ja, de farisæarar, de reinskar skåler og fat utvendes, men innvendes er de fulle av ran og vondskap.
And the Lord said to him: “You Pharisees today clean what is outside the cup and the plate, but what is inside of you is full of plunder and iniquity.
40 Dårar! Han som gjorde det som er utvendes, gjorde han’kje det som er innvendes og?
Fools! Did not he who made what is outside, indeed also make what is inside?
41 Men gjer ei sælebotsgåva av det som inni er; då skal de sjå at alt er reint for dykk!
Yet truly, give what is above as alms, and behold, all things are clean for you.
42 Men ve yver dykk farisæarar! De gjev tiend av mynta og ruta og allslags urter, men legg ikkje vinn på rettferd og gudselsk! Det skulde ein gjera og ikkje lata vera hitt heller.
But woe to you, Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, but you ignore judgment and the charity of God. But these things you ought to have done, without omitting the others.
43 Ve yver dykk farisæarar! De trår etter å sitja fremst i synagogorne, og vil at folk skal helsa dykk på torgi!
Woe to you, Pharisees! For you love the first seats in the synagogues, and greetings in the marketplace.
44 Ve yver dykk! De er som ukjennelege graver, folk gjeng på deim og veit ikkje av det!»
Woe to you! For you are like graves that are not noticeable, so that men walk over them without realizing it.”
45 Då tok ein av dei lovkunnige til ords og sagde: «Meister, når du segjer slikt, gjeng du oss og for nær!»
Then one of the experts in the law, in response, said to him, “Teacher, in saying these things, you bring an insult against us as well.”
46 Jesus svara: «Ve yver dykk lovkunnige og! De lesser svære byrer på folk, og sjølve rører de’kje byrderne med ein einaste finger.
So he said: “And woe to you experts in the law! For you weigh men down with burdens which they are not able to bear, but you yourselves do not touch the weight with even one of your fingers.
47 Ve yver dykk! De byggjer minnesmerke yver profetarne, og det var federne dykkar som slo deim i hel.
Woe to you, who build the tombs of the prophets, while it is your fathers who killed them!
48 So vitnar de då um det som federne dykkar gjorde, og samtykkjer det; for dei slo profetarne i hel, og de byggjer!
Clearly, you are testifying that you consent to the actions of your fathers, because even though they killed them, you build their sepulchers.
49 Difor sagde og Guds visdom: Eg vil senda profetar og apostlar til deim, og sume av deim skal dei slå i hel, og sume skal dei forfylgja,
Because of this also, the wisdom of God said: I will send to them Prophets and Apostles, and some of these they will kill or persecute,
50 so alt profetblod som hev runne frå verdi vart grunnlagd, skal hemnast på denne ætti,
so that the blood of all the Prophets, which has been shed since the foundation of the world, may be charged against this generation:
51 frå Abels blod til Zakarjas’ blod, han som let livet millom altaret og gudshuset. Ja, segjer eg dykk, det skal hemnast på denne ætti.
from the blood of Abel, even to the blood of Zachariah, who perished between the altar and the sanctuary. So I say to you: it will be required of this generation!
52 Ve yver dykk lovkunnige! De hev teke burt kunnskapslykelen! Sjølve gjekk de ikkje inn, og dei som vilde inn, fekk de hindra.»
Woe to you, experts in the law! For you have taken away the key of knowledge. You yourselves do not enter, and those who were entering, you would have prohibited.”
53 Då han gjekk ut att, tok dei skriftlærde og farisæarane til å verta fælt nærsøkne og frega honom um mangt og mykje,
Then, while he was saying these things to them, the Pharisees and the experts in the law began to insist strongly that he restrain his mouth about many things.
54 alt med dei lurde på honom og vilde få tak i eitkvart ordet frå hans munn.
And waiting to ambush him, they sought something from his mouth that they might seize upon, in order to accuse him.
