< Lukas 1 >

1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
Forasmuch as many have undertaken to draw up a relation concerning the matters fully believed among us,
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
as those who from the beginning were eye-witnesses of and attendants on the Word have delivered them to us,
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
it has seemed good to me also, accurately acquainted from the origin with all things, to write to thee with method, most excellent Theophilus,
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
that thou mightest know the certainty of those things in which thou hast been instructed.
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
There was in the days of Herod, the king of Judaea, a certain priest, by name Zacharias, of the course of Abia, and his wife of the daughters of Aaron, and her name Elizabeth.
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
And they were both just before God, walking in all the commandments and ordinances of the Lord blameless.
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
And they had no child, because Elizabeth was barren, and they were both advanced in years.
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
And it came to pass, as he fulfilled his priestly service before God in the order of his course,
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
it fell to him by lot, according to the custom of the priesthood, to enter into the temple of the Lord to burn incense.
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
And all the multitude of the people were praying without at the hour of incense.
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
And an angel of [the] Lord appeared to him, standing on the right of the altar of incense.
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
And Zacharias was troubled, seeing [him], and fear fell upon him.
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
But the angel said to him, Fear not, Zacharias, because thy supplication has been heard, and thy wife Elizabeth shall bear thee a son, and thou shalt call his name John.
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
And he shall be to thee joy and rejoicing, and many shall rejoice at his birth.
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
For he shall be great before [the] Lord, and he shall drink no wine nor strong drink; and he shall be filled with [the] Holy Spirit, even from his mother's womb.
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
And many of the sons of Israel shall he turn to [the] Lord their God.
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
And he shall go before him in [the] spirit and power of Elias, to turn hearts of fathers to children, and disobedient ones to [the] thoughts of just [men], to make ready for [the] Lord a prepared people.
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
And Zacharias said to the angel, How shall I know this, for I am an old man, and my wife advanced in years?
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
And the angel answering, said to him, I am Gabriel, who stand before God, and I have been sent to speak to thee, and to bring these glad tidings to thee;
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
and behold, thou shalt be silent and not able to speak, till the day in which these things shall take place, because thou hast not believed my words, the which shall be fulfilled in their time.
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
And the people were awaiting Zacharias, and they wondered at his delaying in the temple.
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
But when he came out he could not speak to them, and they recognised that he had seen a vision in the temple. And he was making signs to them, and continued dumb.
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
And it came to pass, when the days of his service were completed, he departed to his house.
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
Now after these days, Elizabeth his wife conceived, and hid herself five months, saying,
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
Thus has [the] Lord done to me in [these] days in which he looked upon [me] to take away my reproach among men.
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
But in the sixth month, the angel Gabriel was sent of God to a city of Galilee, of which [the] name [was] Nazareth,
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
to a virgin betrothed to a man whose name [was] Joseph, of the house of David; and the virgin's name [was] Mary.
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
And the angel came in to her, and said, Hail, [thou] favoured one! the Lord [is] with thee: [blessed art thou amongst women].
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
But she, [seeing] [the angel], was troubled at his word, and reasoned in her mind what this salutation might be.
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
And the angel said to her, Fear not, Mary, for thou hast found favour with God;
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
and behold, thou shalt conceive in the womb and bear a son, and thou shalt call his name Jesus.
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
He shall be great, and shall be called Son of [the] Highest; and [the] Lord God shall give him the throne of David his father;
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
and he shall reign over the house of Jacob for the ages, and of his kingdom there shall not be an end. (aiōn g165)
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
But Mary said to the angel, How shall this be, since I know not a man?
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
And the angel answering said to her, [The] Holy Spirit shall come upon thee, and power of [the] Highest overshadow thee, wherefore the holy thing also which shall be born shall be called Son of God.
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
And behold, Elizabeth, thy kinswoman, she also has conceived a son in her old age, and this is the sixth month to her that was called barren:
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
for nothing shall be impossible with God.
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
And Mary said, Behold the bondmaid of [the] Lord; be it to me according to thy word. And the angel departed from her.
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
And Mary, rising up in those days, went into the hill country with haste, to a city of Judah,
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
and entered into the house of Zacharias, and saluted Elizabeth.
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
And it came to pass, as Elizabeth heard the salutation of Mary, the babe leaped in her womb; and Elizabeth was filled with [the] Holy Spirit,
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
and cried out with a loud voice and said, Blessed [art] thou amongst women, and blessed the fruit of thy womb.
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
And whence [is] this to me, that the mother of my Lord should come to me?
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
For behold, as the voice of thy salutation sounded in my ears, the babe leaped with joy in my womb.
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
And blessed [is] she that has believed, for there shall be a fulfilment of the things spoken to her from [the] Lord.
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
And Mary said, My soul magnifies the Lord,
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
and my spirit has rejoiced in God my Saviour.
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
For he has looked upon the low estate of his bondmaid; for behold, from henceforth all generations shall call me blessed.
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
For the Mighty One has done to me great things, and holy [is] his name;
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
and his mercy [is] to generations and generations to them that fear him.
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
He has wrought strength with his arm; he has scattered haughty [ones] in the thought of their heart.
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
He has put down rulers from thrones, and exalted the lowly.
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
He has filled the hungry with good things, and sent away the rich empty.
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
He has helped Israel his servant, in order to remember mercy,
55 So var hans ord til federn’ våre - si miskunn mot Abraham og hans ætt.» (aiōn g165)
(as he spoke to our fathers, ) to Abraham and to his seed for ever. (aiōn g165)
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
And Mary abode with her about three months, and returned to her house.
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
But the time was fulfilled for Elizabeth that she should bring forth, and she gave birth to a son.
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
And her neighbours and kinsfolk heard that [the] Lord had magnified his mercy with her, and they rejoiced with her.
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
And it came to pass on the eighth day they came to circumcise the child, and they called it after the name of his father, Zacharias.
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
And his mother answering said, No; but he shall be called John.
61 «Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
And they said to her, There is no one among thy kinsfolk who is called by this name.
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
And they made signs to his father as to what he might wish it to be called.
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
And having asked for a writing-table, he wrote saying, John is his name. And they all wondered.
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
And his mouth was opened immediately, and his tongue, and he spake, blessing God.
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
And fear came upon all who dwelt round about them; and in the whole hill-country of Judaea all these things were the subject of conversation.
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
And all who heard them laid them up in their heart, saying, What then will this child be? And [the] Lord's hand was with him.
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
And Zacharias his father was filled with [the] Holy Spirit, and prophesied, saying,
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
Blessed be [the] Lord the God of Israel, because he has visited and wrought redemption for his people,
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
and raised up a horn of deliverance for us in the house of David his servant;
70 Som han frå fordom gjenom Heilag profetmunn sagde: (aiōn g165)
as he spoke by [the] mouth of his holy prophets, who have been since the world began; (aiōn g165)
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
deliverance from our enemies and out of the hand of all who hate us;
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
to fulfil mercy with our fathers and remember his holy covenant,
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
[the] oath which he swore to Abraham our father,
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
to give us, that, saved out of the hand of our enemies, we should serve him without fear
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
in piety and righteousness before him all our days.
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
And thou, child, shalt be called [the] prophet of [the] Highest; for thou shalt go before the face of [the] Lord to make ready his ways;
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
to give knowledge of deliverance to his people by [the] remission of their sins
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
on account of [the] bowels of mercy of our God; wherein [the] dayspring from on high has visited us,
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
to shine upon them who were sitting in darkness and in [the] shadow of death, to guide our feet into [the] way of peace.
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
— And the child grew and was strengthened in spirit; and he was in the deserts until the day of his shewing to Israel.

< Lukas 1 >