Lukas 1
1 Det er alt mange som hev teke seg til å setja upp ei fråsegn um dei hendingarne som hev gjenge fyre seg hjå oss,
Many have undertaken to compose an account of the things that have been fulfilled among us,
2 so som dei hev bore det fram dei som frå fyrsten var augvitne og ærendsveinar åt ordet.
just as they were handed down to us by the initial eyewitnesses and servants of the word.
3 Difor hev eg og sett meg fyre at eg vilde granska alt vel frå grunnen og so skriva det upp åt deg, gjævaste Teofilus - stykke for stykke, soleis som det heng saman,
Therefore, having carefully investigated everything from the beginning, it seemed good also to me to write an orderly account for you, most excellent Theophilus,
4 so du kann sjå kor truverdig ho er den soga som du hev høyrt.
so that you may know the certainty of the things you have been taught.
5 I den tidi då Herodes var konge i Jødeland, var det ein prest som heitte Zakarja; han høyrde til det prestelaget som hev namn etter Abia. Kona hans var ætta frå Aron, og heitte Elisabet.
In the time of Herod king of Judea there was a priest named Zechariah, who belonged to the priestly division of Abijah, and whose wife Elizabeth was a daughter of Aaron.
6 Båe var dei rettferdige for Gud; dei fylgde alle Herrens bod og fyresegner, og ingen kunde finna noko å lasta deim for.
Both of them were righteous in the sight of God, walking blamelessly in all the commandments and decrees of the Lord.
7 Men dei hadde ikkje born; for Elisabet var’kje barnkjømd, og dei var båe fram i åri.
But they had no children, because Elizabeth was barren, and they were both well along in years.
8 So var det ein dag Zakarja gjorde prestetenesta for Gud; for turen var komen til hans lag,
One day while Zechariah’s division was on duty and he was serving as priest before God,
9 og då dei drog strå, som visi er millom prestarne, fall det på honom å ganga inn i Herrens tempel og bera fram røykofferet,
he was chosen by lot, according to the custom of the priesthood, to enter the temple of the Lord and burn incense.
10 med heile folkemengdi stod utanfor og bad i røykoffertimen.
And at the hour of the incense offering, the whole congregation was praying outside.
11 Då fekk han med ein gong sjå ein Herrens engel, som stod på høgre sida åt røykofferaltaret.
Just then an angel of the Lord appeared to Zechariah, standing at the right side of the altar of incense.
12 Då Zakarja såg engelen, stokk han, og det kom ein otte yver honom.
When Zechariah saw him, he was startled and gripped with fear.
13 Men engelen sagde til honom: «Ver ikkje rædd, Zakarja! Gud hev høyrt bøni di; du og Elisabet, kona di, skal få ein son, og du skal kalla honom Johannes.
But the angel said to him, “Do not be afraid, Zechariah, because your prayer has been heard. Your wife Elizabeth will bear you a son, and you are to give him the name John.
14 Då vert du både glad og fegen, og mange skal gleda seg av di han er fødd.
He will be a joy and delight to you, and many will rejoice at his birth,
15 For han skal vera stor i Herrens augo; han skal ikkje drikka vin eller sterke drykkjer, og alt ifrå morsliv skal han fyllast av den Heilage Ande.
for he will be great in the sight of the Lord. He shall never take wine or strong drink, and he will be filled with the Holy Spirit even from his mother’s womb.
16 Mange av Israels-sønerne skal han venda um til Herren, deira Gud,
Many of the sons of Israel he will turn back to the Lord their God.
17 og sjølv skal han ganga fyre honom i Elias ånd og kraft, og venda hjarto åt federne um til borni, og dei ulyduge til den hug som bur i rettferdige menner, so han kann vinna Herren eit vel fyrebutt folk.»
And he will go on before the Lord in the spirit and power of Elijah, to turn the hearts of the fathers to their children and the disobedient to the wisdom of the righteous—to make ready a people prepared for the Lord.”
18 «Korleis kann eg vita um dette er sant?» sagde Zakarja til engelen; «eg er då ein gamall mann, og kona mi er og fram i åri.»
“How can I be sure of this?” Zechariah asked the angel. “I am an old man, and my wife is well along in years.”
19 Då svara engelen: «Eg er Gabriel, som stend for Guds åsyn. Eg er send hit og skal tala med deg og bera dette gledebodet til deg.
“I am Gabriel,” replied the angel. “I stand in the presence of God, and I have been sent to speak to you and to bring you this good news.
20 Og no skal du ljota tegja, og ikkje kunna tala, alt til den dagen dette hender, for di du ikkje trudde meg; men det eg hev sagt, skal sannast når tidi er komi.»
And now you will be silent and unable to speak until the day this comes to pass, because you did not believe my words, which will be fulfilled at their proper time.”
21 Medan stod folket og venta på Zakarja, og undra seg yver at han drygde so lenge i templet.
Meanwhile, the people were waiting for Zechariah and wondering why he took so long in the temple.
22 Men då han kom ut, og ikkje kunde tala med deim, skyna dei at han hadde set ei syn i templet; sjølv nikka han og gjorde teikn til deim, men var og vart mållaus,
When he came out and was unable to speak to them, they realized he had seen a vision in the temple. He kept making signs to them but remained speechless.
23 og då tidi for tempeltenesta hans var ute, for han heim att.
And when the days of his service were complete, he returned home.
24 Eit bil etter hende det at Elisabet, kona hans, vart med barn. Då heldt ho seg heime i fem månader, og sagde:
After these days, his wife Elizabeth became pregnant and for five months remained in seclusion. She declared,
25 «Soleis hev Herren laga det for meg då tidi var komi at han i nåde vilde taka burt skammi mi millom folk.»
“The Lord has done this for me. In these days He has shown me favor and taken away my disgrace among the people.”
26 Då det leid på sette månaden, vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilæa som dei kallar Nasaret,
In the sixth month, God sent the angel Gabriel to a town in Galilee called Nazareth,
27 åt ei møy som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids-ætti, og møyi heitte Maria.
to a virgin pledged in marriage to a man named Joseph, who was of the house of David. And the virgin’s name was Mary.
28 Då engelen kom inn til henne, sagde han: «Guds fred, du som hev fenge slik nåde! Herren er med deg! Velsigna er du millom kvinnor!»
The angel appeared to her and said, “Greetings, you who are highly favored! The Lord is with you.”
29 Ved desse ordi stokk ho, og tenkte med seg: «Kva er dette for ei helsing?»
Mary was greatly troubled at his words and wondered what kind of greeting this might be.
30 Men engelen sagde til henne: «Ver ikkje rædd, Maria! Du hev funne nåde hjå Gud!
So the angel told her, “Do not be afraid, Mary, for you have found favor with God.
31 Du skal verta med barn og få ein son, og kalla honom Jesus.
Behold, you will conceive and give birth to a son, and you are to give Him the name Jesus.
32 Han skal vera stor og kallast son åt den Høgste, og Herren Gud skal gjeva honom kongsstolen åt David, ættfaren hans;
He will be great and will be called the Son of the Most High. The Lord God will give Him the throne of His father David,
33 han skal vera konge yver Jakobs-ætti i all æva, og det skal ikkje vera ende på kongedømet hans.» (aiōn g165)
and He will reign over the house of Jacob forever. His kingdom will never end!” (aiōn g165)
34 «Korleis skal det ganga til, når eg ikkje hev mann?» sagde Maria.
“How can this be,” Mary asked the angel, “since I am a virgin?”
35 «Den Heilage Ande skal koma yver deg, og krafti åt Den Høgste skal skyggja yver deg, » svara engelen; «difor skal og det heilage som vert født, kallast Guds Son.
The angel replied, “The Holy Spirit will come upon you, and the power of the Most High will overshadow you. So the Holy One to be born will be called the Son of God.
36 Og høyr: Elisabet, som er skyld deg, skal og hava ein son på sine gamle dagar; dei sagde ho var ikkje barnkjømd, men no er ho alt i sette månaden;
Look, even Elizabeth your relative has conceived a son in her old age, and she who was called barren is in her sixth month.
37 for ingen ting er umogeleg for Gud.»
For no word from God will ever fail.”
38 Då sagde Maria: «Her stend eg - eg er Herrens tenestkvinna! Lat det ganga meg som du hev sagt!» So for engelen burt att.
“I am the Lord’s servant,” Mary answered. “May it happen to me according to your word.” Then the angel left her.
39 Straks etter tok Maria av stad, og for so fort ho kunde upp i fjellbygderne, til ein by i Judaland;
In those days Mary got ready and hurried to a town in the hill country of Judah,
40 der gjekk ho inn i huset åt Zakarja og helsa på Elisabet.
where she entered the home of Zechariah and greeted Elizabeth.
41 Då hende det at med same Elisabet høyrde helsingi hennar Maria, hoppa fostret i livet hennar; og ho vart fyllt av den Heilage Ande,
When Elizabeth heard Mary’s greeting, the baby leaped in her womb, and Elizabeth was filled with the Holy Spirit.
42 og kvad med høg røyst: «Velsigna vere du i kvendeflokk, velsigna det du under beltet ber!
In a loud voice she exclaimed, “Blessed are you among women, and blessed is the fruit of your womb!
43 Kvi skal det timast meg so store ting at mor åt Herren min kjem hit til meg?
And why am I so honored, that the mother of my Lord should come to me?
44 For då di helsing nådde øyra mitt, då hoppa fostret i mitt liv av frygd.
For as soon as the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.
45 Ja, sæl er ho som leit på Herrens ord, at det han hadde lova, laut gå fram!»
Blessed is she who has believed that the Lord’s word to her will be fulfilled.”
46 Og Maria svara: «Mi sjæl høglovar Herren,
Then Mary said: “My soul magnifies the Lord,
47 mitt hjarta gleder seg i Gud, min frelsar!
and my spirit rejoices in God my Savior!
48 Han tenkte på si ringe tenestkvinna! For ifrå denne stund skal alle ætter kalla meg for sæl.
For He has looked with favor on the humble state of His servant. From now on all generations will call me blessed.
49 Stort er det han for meg hev gjort den Megtige, og heilagt er hans namn;
For the Mighty One has done great things for me. Holy is His name.
50 frå ætt til ætt hans miskunn når mot deim som ottast honom.
His mercy extends to those who fear Him, from generation to generation.
51 Velduge verk so gjer hans sterke arm; storlåtne spreider han for ver og vind med deira høgferds-hug;
He has performed mighty deeds with His arm; He has scattered those who are proud in the thoughts of their hearts.
52 han støyter hovdingar frå høgsæte og lyfter låge upp;
He has brought down rulers from their thrones, but has exalted the humble.
53 Hungrige mettar han med gode gåvor, og rikingar rek han tomhendte burt.
He has filled the hungry with good things, but has sent the rich away empty.
54 Han sytte vel for Israel, sin svein; til evig tid han minnast vil -
He has helped His servant Israel, remembering to be merciful,
as He promised to our fathers, to Abraham and his descendants forever.” (aiōn g165)
56 Maria vart verande hjå henne um lag tri månader; sidan for ho heim att.
Mary stayed with Elizabeth for about three months and then returned home.
57 So kom tidi at Elisabet skulde eiga barn, og ho åtte ein son.
When the time came for Elizabeth to have her child, she gave birth to a son.
58 Og då grannarne og skyldfolket høyrde kor stor ein nåde Herren hadde vist henne, vart dei glade og ynskte henne til lukka.
Her neighbors and relatives heard that the Lord had shown her great mercy, and they rejoiced with her.
59 Åtte dagar etter kom dei og skulde umskjera guten; men då dei vilde kalla honom Zakarja etter faren,
On the eighth day, when they came to circumcise the child, they were going to name him after his father Zechariah.
60 tok mor hans til ords og sagde: «Nei, han skal heita Johannes!»
But his mother replied, “No! He shall be called John.”
61 «Det er ingen i ætti som heiter so, » svara dei,
They said to her, “There is no one among your relatives who bears this name.”
62 og dei gjorde teikn til faren, kva han vilde guten skulde kallast.
So they made signs to his father to find out what he wanted to name the child.
63 Då bad han um ei tavla og skreiv: «Johannes er namnet hans!» Alle undra seg;
Zechariah asked for a tablet and wrote, “His name is John.” And they were all amazed.
64 men i det same fekk han att mål og mæle, og han tala og prisa Gud.
Immediately Zechariah’s mouth was opened and his tongue was released, and he began to speak, praising God.
65 Då kom der ein otte på alle dei som budde der ikring; i heile Judaheidi vart alt dette mykje umtala,
All their neighbors were filled with awe, and people throughout the hill country of Judea were talking about these events.
66 og kvar den som høyrde det, tok det til minnes og sagde: «Kva tru den guten er etla til?» For Herren heldt si hand yver honom.
And all who heard this wondered in their hearts and asked, “What then will this child become?” For the Lord’s hand was with him.
67 Men Zakarja, far hans, vart fyllt av den Heilage Ande, og han tala profetord og kvad:
Then his father Zechariah was filled with the Holy Spirit and prophesied:
68 «Velsigna vere Herren, Israels eigen Gud! Til lyden sin han lydde, og løyste deim or band;
“Blessed be the Lord, the God of Israel, because He has visited and redeemed His people.
69 ei frelsarmagt vekt’ han oss upp, ei veldug, uti Davids ætt, som var hans trugne svein -
He has raised up a horn of salvation for us in the house of His servant David,
as He spoke through His holy prophets, those of ages past, (aiōn g165)
71 Frå fiendarne frelsa, frå kvar ei hatarhand!
salvation from our enemies and from the hand of all who hate us,
72 Han vil federn’ våre vel, og kom i hug den heilage og støde pakti si,
to show mercy to our fathers and to remember His holy covenant,
73 den eid han hadde svore vår ættfar, Abraham.
the oath He swore to our father Abraham, to grant us
74 Han vilde ut oss fria or fiendsmagt og fiendsvald, so me han utan rædsl’ og rygd,
deliverance from hostile hands, that we may serve Him without fear,
75 i rettferd og med heilag hug kann tena all vår tid.
in holiness and righteousness before Him all the days of our lives.
76 Du og, min son, skal kallast Allhøge Guds profet, skal fyre Herren fara, og rydja vel hans veg,
And you, child, will be called a prophet of the Most High; for you will go on before the Lord to prepare the way for Him,
77 og læra lyden hans å sjå frelsa, dei finna skal når han all deira synd forlet.
to give to His people the knowledge of salvation through the forgiveness of their sins,
78 For miskunnsam av hjarta er han, vår gode Gud, ei stjerna let han skina for oss frå himmelhøgd,
because of the tender mercy of our God, by which the Dawn will visit us from on high,
79 Lysa for deim som sit i myrkr og daudsens skodd, og styra inn på velferds-veg vår fot.»
to shine on those who live in darkness and in the shadow of death, to guide our feet into the path of peace.”
80 Og guten voks og vart sterk i åndi; han heldt seg i øydemarkerne til tidi kom då han skulde førast fram for Israel.
And the child grew and became strong in spirit; and he lived in the wilderness until the time of his public appearance to Israel.
