3 Mosebok 7
1 So er lovi um skuldofferet: Det er høgheilagt.
“‘This is the Torah ·Teaching· of the fault incurring guilt offering. It is most holy.
2 På same staden som dei slagtar brennofferet, skal dei slagta skuldofferet. Blodet skal dei skvetta rundt ikring på altaret,
In the place where they kill the burnt offering, he shall kill the fault incurring guilt offering; and its blood he shall sprinkle around on the altar.
3 og alt feittet skal dei bera fram for Herren, både spælen og netja,
He shall offer all of its fat: the fat tail, and the fat that covers the innards,
4 og båe nyro med talgi som er på deim og rekk burtåt låri, og den store livreflaga - den skal skjerast utor i hop med nyro -
and the two kidneys, and the fat that is on them, which is by the loins, and the cover on the liver, with the kidneys, shall he take away;
5 og presten skal brenna det på altaret til ein offerrett for Herren; då er det eit rett skuldoffer.
and the priest shall burn them on the altar for an offering made by fire to Adonai: it is a fault incurring guilt offering.
6 Alle menner som er prestar, må eta av det; på ein heilag stad skal det etast; det er høgheilagt.
Every male among the priests may eat of it. It shall be eaten in a holy place. It is most holy.
7 Med skuldofferet er det like eins som med syndofferet - det gjeld same lovi for båe; den presten som gjer soning med det, han skal hava det.
“‘As is the habitual sin ·miss the mark· offering, so is the fault incurring guilt offering; there is one Torah ·Teaching· for them. The priest who makes atonement with them shall have it.
8 Når ein prest ofrar brennoffer for ein mann, so skal den same presten hava hudi av offerdyret som han hev bore fram.
The priest who offers any man’s burnt offering, even the priest shall have for himself the skin of the burnt offering which he has offered.
9 Og alle grjonoffer som vert baka i omn og alle som er tillaga i panna eller på takka, deim skal den presten hava som ber deim fram.
Every meal offering that is baked in the oven, and all that is dressed in the pan, and on the griddle, shall be the priest’s who offers it.
10 Men alle andre grjonoffer, anten dei er blanda med olje eller turre, skal høyra alle Arons-sønerne til, den eine som den andre.
Every meal offering, mixed with oil or dry, belongs to all the sons of Aaron [Light-bringer], one as well as another.
11 So er den lovi som gjeld når nokon kjem til Herren med eit takkoffer:
“‘This is the Torah ·Teaching· of the sacrifice of peace offerings, which one shall offer to Adonai.
12 Er det til Guds lov og pris han ofrar det, so skal han attåt slagtofferet bera fram hellekakor med olje i, og tunnbrødleivar som er smurde med olje, og fint mjøl som er blanda med olje og knoda til kakor.
If he offers it for a thanksgiving, then he shall offer with the sacrifice of thanksgiving unleavened cakes mixed with oil, and unleavened wafers anointed with oil, and cakes mixed with oil.
13 Det er dei offergåvorne han skal bera fram attåt lov- og takkofferdyret, og umfram det skal han hava med seg syrte kakor.
With cakes of leavened bread he shall offer his offering with the sacrifice of his peace offerings for thanksgiving.
14 Av offergåvorne skal han gjeva ei av kvart slag i reida åt Herren; det skal presten hava, han som skvetter blodet av takkofferet på altaret.
Of it he shall offer one out of each offering for a heave offering to Adonai. It shall be the priest’s who sprinkles the blood of the peace offerings.
15 Kjøtet av lov- og takkofferet lyt etast same dagen som det vert frambore; ingen må gøyma noko av det til morgons.
The flesh of the sacrifice of his peace offerings for thanksgiving shall be eaten on the day of his offering. He shall not leave any of it until the morning.
16 Er det eit slagtoffer som ein hev lova eller gjev i godvilje, so skal det helst etast same dagen som han ber fram offeret sitt. Vert det noko att, so kann det etast dagen etter.
“‘But if the sacrifice of his offering is a vow, or a free will offering, it shall be eaten on the day that he offers his sacrifice; and on the next day what remains of it shall be eaten:
17 Men det som er att av offerkjøtet tridje dagen, skal brennast upp i elden.
but what remains of the meat of the sacrifice on the third day shall be burned with fire.
18 Dersom nokon et av takkofferkjøtet tridje dagen, so hev Herren ingen hugnad i offeret, og det vert ikkje rekna den til gode som bar det fram; det skal haldast for utskjemt og ureint, og den som et av det, gjer ei misgjerning som han kjem til å lida for.
If any of the meat of the sacrifice of his peace offerings is eaten on the third day, it will not be accepted, and it shall not be credited to him who offers it. It will be an abomination, and the soul who eats any of it will bear his depravity (moral evil).
19 Kjøt som hev vore innåt noko ureint, må heller ikkje etast; det skal brennast upp i elden. Elles kann alle som er reine eta av kjøtet.
“‘The meat that touches any unclean thing shall not be eaten. It shall be burned with fire. As for the meat, everyone who is clean may eat it;
20 Men den som et kjøt av Herrens takkoffer medan det er noko ureint på honom, han skal rydjast ut or ætti si.
but the soul who eats of the meat of the sacrifice of peace offerings, that belongs to Adonai, having his uncleanness on him, that soul shall be cut off from his people.
21 Og når ein mann kjem nær noko ureint, anten det er slik ureinska som kann vera på folk, eller det er eit ureint dyr eller noko anna ureint og ufyse, og han so et av takkofferkjøtet åt Herren, so skal den mannen rydjast ut or ætti si.»»
When anyone touches any unclean thing, the uncleanness of man, or an unclean animal, or any unclean abomination, and eats some of the meat of the sacrifice of peace offerings, which belong to Adonai, that soul shall be cut off from his people.’”
22 Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
Adonai spoke to Moses [Drawn out], saying,
23 «Tala til Israels-borni og seg: «De må aldri eta feitt, anten av ukse eller sau eller geit.
“Speak to the children of Israel [God prevails], saying, ‘You shall eat no fat, of bull, or sheep, or goat.
24 Feittet av sjølvdaude dyr og av dyr som er rivne i hel, kann de nytta til ymse ting, men eta det må de ikkje.
The fat of that which dies of itself, and the fat of that which is torn of animals, may be used for any other service, but you shall in no way eat of it.
25 Er det nokon som et feittet av slikt bufe som dei tek til offer åt Herren, so skal den som gjer det rydjast ut or ætti si.
For whoever eats the fat of the animal, of which men offer an offering made by fire to Adonai, even the soul who eats it shall be cut off from his people.
26 Og ikkje i noko hus må de eta blod, anten av fugl eller fe.
You shall not eat any blood, whether it is of bird or of animal, in any of your dwellings.
27 Den som nokosinne et blod, han skal rydjast ut or ætti si.»»
Whoever it is who eats any blood, that soul shall be cut off from his people.’”
28 Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
Adonai spoke to Moses [Drawn out], saying,
29 «Tala til Israels-borni og seg: «Den som vil bera fram eit takkeslagtoffer åt Herren, han skal sjølv koma med det han vil gjeva Herren av offeret sitt.
“Speak to the children of Israel [God prevails], saying, ‘He who offers the sacrifice of his peace offerings to Adonai shall bring his offering to Adonai out of the sacrifice of his peace offerings.
30 Med sine eigne hender skal han bera fram dei offerretterne som er etla åt Herren. Både bringestykket og feittet skal han bera fram, og bringestykket skal svingast att og fram for Herrens åsyn.
With his own hands he shall bring the offerings of Adonai made by fire. He shall bring the fat with the breast, that the breast may be waved for a wave offering before Adonai.
31 Og presten skal brenna feittet på altaret, so røyken stig upp mot himmelen; men bringestykket skal Aron og sønerne hans hava.
The priest shall burn the fat on the altar, but the breast shall be Aaron [Light-bringer]’s and his sons’.
32 Og det høgre låret skal de gjeva presten i reida av takkofferi dykkar:
The right thigh you shall give to the priest for a heave offering out of the sacrifices of your peace offerings.
33 den av Arons-sønerne som ber fram takkofferblodet og feittet, han skal hava det høgre låret for sin lut.
He among the sons of Aaron [Light-bringer] who offers the blood of the peace offerings, and the fat, shall have the right thigh for a portion.
34 For svingebringa og lyftelåret av takkeofferi frå Israels-folket tek eg imot av deim, og gjev det åt Aron, presten, og sønerne hans; det skal i all æva vera retten deira av Israels-folket.»»
For the breast that is waved and the thigh that is raised I have taken from the children of Israel [God prevails] out of the sacrifices of their peace offerings, and have given them to Aaron [Light-bringer] the priest and to his sons as their chok ·portion· forever from the children of Israel [God prevails].’”
35 So var den luten Aron og sønerne hans fekk av Herrens offerretter den dagen dei vart kalla til å gjera prestetenesta for Herren;
This is the anointing portion of Aaron [Light-bringer], and the anointing portion of his sons, out of the offerings of Adonai made by fire, in the day when he presented them to minister to Adonai in the priest’s office;
36 det var det Herren sagde at Israels-borni skulde gjeve deim den dagen dei vart salva, og det skulde vera retten deira ætt etter ætt i all æva.
which Adonai enjoined to be given them of the children of Israel [God prevails], in the day that he anointed them, by a regulation forever throughout all their generations.
37 Dette var lovi um brennofferet og um grjonofferet og um syndofferet og um skuldofferet og um vigsleofferet og um takkofferet,
This is the Torah ·Teaching· of the burnt offering, of the meal offering, and of the habitual sin ·miss the mark· offering, and of the fault incurring guilt offering, and of the consecration, and of the sacrifice of peace offerings;
38 den som Herren kunngjorde for Moses på Sinaifjellet, den gongen han gav Israels-folket det bodet at dei skulde bera fram offergåvorne sine for Herren i øydemarki kring Sinai.
which Adonai enjoined Moses [Drawn out] in Mount Sinai [Thorn], in the day that he enjoined the children of Israel [God prevails] to offer their offerings to Adonai, in the wilderness of Sinai [Thorn].
