3 Mosebok 7
1 So er lovi um skuldofferet: Det er høgheilagt.
Hae loe kaciim koek, sakpazae angbawnhaih daan ah oh.
2 På same staden som dei slagtar brennofferet, skal dei slagta skuldofferet. Blodet skal dei skvetta rundt ikring på altaret,
Hmai angbawnhaih moi bohhaih ahmuen ah, nihcae mah sakpazae angbawnhaih moi to bop o tih; anih mah athii to hmaicam taengah haeh tih.
3 og alt feittet skal dei bera fram for Herren, både spælen og netja,
Anih mah athawknawk boih, tamai ih athawk hoi tazae taqawn nuiah kaom athawknawk boih to tathlang tih.
4 og båe nyro med talgi som er på deim og rekk burtåt låri, og den store livreflaga - den skal skjerast utor i hop med nyro -
Anih mah pakae hnetto hoi pakae nui ih athawk, kaenghuh taeng ih ngannawk, pathin nui ih athawknawk to la boih tih;
5 og presten skal brenna det på altaret til ein offerrett for Herren; då er det eit rett skuldoffer.
to moinawk to qaima mah hmaicam nuiah hmai pakhaem ueloe, Angraeng khaeah hmai angbawnhaih to sah tih; hae loe sakpazae angbawnhaih ah oh.
6 Alle menner som er prestar, må eta av det; på ein heilag stad skal det etast; det er høgheilagt.
Qaima imthung takoh ih nongpa boih mah moi to caa o tih; to loe ciimcai koek ah oh pongah, kaciim ahmuen ah caa o tih.
7 Med skuldofferet er det like eins som med syndofferet - det gjeld same lovi for båe; den presten som gjer soning med det, han skal hava det.
Zae angbawnhaih daan hoi sakpazae angbawnhaih daan loe maeto ah ni oh; zae angbawnhaih sahkung qaima mah to daan to tawn han oh.
8 Når ein prest ofrar brennoffer for ein mann, so skal den same presten hava hudi av offerdyret som han hev bore fram.
Mi kawbaktih kami hanah angbawnhaih sah pae cadoeh, angbawnhaih sah qaima loe, a sak ih angbawnhaih moi hin to angmah hanah suem tih.
9 Og alle grjonoffer som vert baka i omn og alle som er tillaga i panna eller på takka, deim skal den presten hava som ber deim fram.
Camphaek laom pongah haek ih takaw, haekhaih laom pongah haek ih takaw, sum kangphaek pongah haek ih takaw boih loe, angbawnhaih sah qaima mah la tih.
10 Men alle andre grjonoffer, anten dei er blanda med olje eller turre, skal høyra alle Arons-sønerne til, den eine som den andre.
Situi hoi atok maw, atok ai, angbawnhaih takaw boih, Aaron capanawk boih mah kangvan ah la o tih.
11 So er den lovi som gjeld når nokon kjem til Herren med eit takkoffer:
Hae loe kami mah Angraeng khaeah angbawnhaih sak koi, angdaeh angbawnhaih daan ah oh.
12 Er det til Guds lov og pris han ofrar det, so skal han attåt slagtofferet bera fram hellekakor med olje i, og tunnbrødleivar som er smurde med olje, og fint mjøl som er blanda med olje og knoda til kakor.
Kami maeto mah anghoe hmuen paekhaih sah nahaeloe, anghoe angbawnhaih hmuen hoi nawnto, situi hoi atok moe, taeh thuh ai ih takaw kae; situi nok moe, taeh thuh ai ih takaw karoem, situi hoi atok ih takaw kae, kahoih takaw dip, situi hoi haek ih takaw to paek ah.
13 Det er dei offergåvorne han skal bera fram attåt lov- og takkofferdyret, og umfram det skal han hava med seg syrte kakor.
Takaw pacoengah, anghoe pongah angdaeh angbawnhaih hmuen hoi nawnto, taeh thuh ih takaw to paek ah.
14 Av offergåvorne skal han gjeva ei av kvart slag i reida åt Herren; det skal presten hava, han som skvetter blodet av takkofferet på altaret.
Angbawnhaih hmuen boih thung hoiah takaw maeto Angraeng khaeah paek ah; to loe angdaeh angbawnhaih athii haehkung qaima taham ah om tih.
15 Kjøtet av lov- og takkofferet lyt etast same dagen som det vert frambore; ingen må gøyma noko av det til morgons.
Anghoe pongah angdaeh angbawnhaih ah boh ih moi loe, moi boh niah caa roep ah; akhawn bang khoek to omsak hmah.
16 Er det eit slagtoffer som ein hev lova eller gjev i godvilje, so skal det helst etast same dagen som han ber fram offeret sitt. Vert det noko att, so kann det etast dagen etter.
Toe lokkam hoi sak ih angbawnhaih maw, to tih ai boeh loe angmah koeh ah angbawnhaih to sah nahaeloe, angbawnhaih sak na niah moi to caak roep han oh, amtlai nahaeloe khawnbang ah doeh caak thaih:
17 Men det som er att av offerkjøtet tridje dagen, skal brennast upp i elden.
toe angbawnhaih moi ni thumto karoek to om nahaeloe, hmai hoiah thlaek ah.
18 Dersom nokon et av takkofferkjøtet tridje dagen, so hev Herren ingen hugnad i offeret, og det vert ikkje rekna den til gode som bar det fram; det skal haldast for utskjemt og ureint, og den som et av det, gjer ei misgjerning som han kjem til å lida for.
Angdaeh angbawnhaih moi ni thumto thung caa nahaeloe, to kami to talawk thai mak ai; paekkung mah paek ih hmuen doeh atho om mak ai; to hmuen loe panuet thoh boeh; to tiah kacaa kami loe a caak pazaehaih atho to hnu tih.
19 Kjøt som hev vore innåt noko ureint, må heller ikkje etast; det skal brennast upp i elden. Elles kann alle som er reine eta av kjøtet.
Kaciim ai hmuen hoi kangbet moi to caa hmah; hmai hoi qoeng ah; kaciim moi loe kaciim kaminawk boih mah caa o tih.
20 Men den som et kjøt av Herrens takkoffer medan det er noko ureint på honom, han skal rydjast ut or ætti si.
Toe ciimcai ai kami loe, ciimcai ai ah Angraeng khaeah angdaeh angbawnhaih moi to caa nahaeloe, to kami to angmah ih acaeng thung hoiah takhoe ah.
21 Og når ein mann kjem nær noko ureint, anten det er slik ureinska som kann vera på folk, eller det er eit ureint dyr eller noko anna ureint og ufyse, og han so et av takkofferkjøtet åt Herren, so skal den mannen rydjast ut or ætti si.»»
Ciimcai ai hmuen maw, ciimcai ai kami ih hmuen maw, to tih ai boeh loe ciimcai ai moi maw, to tih ai boeh loe ciimcai ai panuet thok hmuen maw maeto sui moe, Angraeng khaeah paek ih angdaeh angbawnhaih moi to caa kami loe, angmah ih acaeng thung hoi takhoe ving ah, tiah a naa.
22 Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
Angraeng mah Mosi khaeah,
23 «Tala til Israels-borni og seg: «De må aldri eta feitt, anten av ukse eller sau eller geit.
Israel kaminawk khaeah, Maitaw thawk, to tih ai boeh loe tuu thawk, to tih ai boeh loe maeh thawk to caa o hmah.
24 Feittet av sjølvdaude dyr og av dyr som er rivne i hel, kann de nytta til ymse ting, men eta det må de ikkje.
Angmah koeh kadueh moi athawk, moisan mah kaek ih kadueh moithawk to kalah angaihaih ahmuen ah patoh oh; toe caa o hmah.
25 Er det nokon som et feittet av slikt bufe som dei tek til offer åt Herren, so skal den som gjer det rydjast ut or ætti si.
Angraeng khaeah sak ih hmai angbawnhaih moithawk caa kami loe, angmah ih acaeng thung hoi takhoe ving ah.
26 Og ikkje i noko hus må de eta blod, anten av fugl eller fe.
Na ohhaih ahmuen kruekah, tavaa ih athii maw, moi ih athii maw to caa o hmah.
27 Den som nokosinne et blod, han skal rydjast ut or ætti si.»»
Kawbaktih athii doeh caa kami loe, angmah ih acaeng thung hoi pahnawt ah, tiah thui paeh, tiah a naa.
28 Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
Angraeng mah Mosi khaeah,
29 «Tala til Israels-borni og seg: «Den som vil bera fram eit takkeslagtoffer åt Herren, han skal sjølv koma med det han vil gjeva Herren av offeret sitt.
Israel kaminawk khaeah hae tiah thui paeh; Angraeng khaeah angdaeh angbawnhaih sah kami loe, a paek ih angdaeh angbawnhaih moi thung hoiah Angraeng khae tathlang hanah sin ah.
30 Med sine eigne hender skal han bera fram dei offerretterne som er etla åt Herren. Både bringestykket og feittet skal han bera fram, og bringestykket skal svingast att og fram for Herrens åsyn.
Angraeng khaeah hmai angbawnhaih sak hanah, angmah ban ah athawk hoi saoek to sin han oh, anih mah Angraeng hmaa ah ahaek angbawnhaih sak hanah ahaek tih.
31 Og presten skal brenna feittet på altaret, so røyken stig upp mot himmelen; men bringestykket skal Aron og sønerne hans hava.
Qaima mah athawk to hmaicam ah pakhaem tih; toe saoek loe Aaron hoi a capanawk ih taham ah om tih.
32 Og det høgre låret skal de gjeva presten i reida av takkofferi dykkar:
Angdaeh angbawnhaih moi bantang bang ih palaeng to qaima han paek ah.
33 den av Arons-sønerne som ber fram takkofferblodet og feittet, han skal hava det høgre låret for sin lut.
Angdaeh angbawnhaih moi thii hoi athawk paekkung, Aaron capa mah bantang bang ih palaeng to angmah hanah la tih.
34 For svingebringa og lyftelåret av takkeofferi frå Israels-folket tek eg imot av deim, og gjev det åt Aron, presten, og sønerne hans; det skal i all æva vera retten deira av Israels-folket.»»
Israel kaminawk mah sak ih angdaeh angbawnhaih moi thung hoiah saoek hoi palaeng to ka lak moe, Israel kaminawk salakah sak poe han paek ih daan baktih toengah, qaima Aaron hoi anih ih capanawk khaeah ka paek boeh, tiah a naa.
35 So var den luten Aron og sønerne hans fekk av Herrens offerretter den dagen dei vart kalla til å gjera prestetenesta for Herren;
To moi loe Aaron hoi a capanawk mah Angraeng hmaa ah qaima tok to sak o hanah, Aaron hoi a capanawk situi bawhhaih niah, Angraeng khaeah hmai angbawnhaih sak ih hmuen thung hoiah nihcae mah hak han koi taham ah oh;
36 det var det Herren sagde at Israels-borni skulde gjeve deim den dagen dei vart salva, og det skulde vera retten deira ætt etter ætt i all æva.
Israel kaminawk ban thung hoi to baktih qawk to a toep o hanah, nihcae situi bawh na niah, Angraeng mah Israel kaminawk khaeah lokpaek boeh; to lok loe nihcae ih caanawk dung khoek to pazui poe han ih daan ah oh.
37 Dette var lovi um brennofferet og um grjonofferet og um syndofferet og um skuldofferet og um vigsleofferet og um takkofferet,
Hae loe hmai angbawnhaih, cang angbawnhaih, zae angbawnhaih, sakpazae angbawnhaih, angpaekhaih hoi angdaeh angbawnhaih daan ah oh,
38 den som Herren kunngjorde for Moses på Sinaifjellet, den gongen han gav Israels-folket det bodet at dei skulde bera fram offergåvorne sine for Herren i øydemarki kring Sinai.
Angraeng mah Israel kaminawk khaeah Sinai praezaek ah Angraeng khaeah angbawnhaih sak han thuih pae na niah, Sinai mae ah Mosi han paek ih daan ah oh.
