3 Mosebok 26

1 De skal ikkje gjera dykk avgudar, og ikkje reisa gudebilæte eller minnestolpar eller setja bilætsteinar i landet dykkar og kasta dykk på kne for deim. Eg, Herren, er dykkar Gud.

Not you must make for yourselves worthless idols and an idol and a sacred pillar not you must set up for yourselves and a stone of a carved image not you must make in land your to bow down to it for I [am] Yahweh God your.

2 Helgarne mine skal de halda, og hava age for heilagdomen min. Kom i hug: eg er Herren!

Sabbaths my you will keep and sanctuary my you will fear I [am] Yahweh.

3 Lyder de no mine lover og agtar på ordi eg tala, og gjer de som eg hev sagt dykk,

If in statutes my you will walk and commandments my you will keep and you will do them.

4 so skal eg senda dykk regnet i rette tid, når det treng det, og jordi skal gjeva si grøda, og hagetrei si alda.

And I will give rains your at time their and it will give the land produce its and [the] tree[s] of the field it will give fruit its.

5 Treskjartidi skal vera hjå dykk til vinonni byrjar, og vinonni vara til vinteren, og de skal eta dykk mette av maten som de hev avla, og liva trygge i landet.

And it will reach of you threshing grape harvest and grape harvest it will reach seed and you will eat bread your to abundance and you will dwell to security in land your.

6 Fred vil eg gjeva i landet: de skal liggja og kvila, og ingen skal skræma dykk upp; udyri, deim vil eg øyda, so dei kverv burt ifrå landet, og sverd skal’kje herja i riket;

And I will give peace in the land and you will lie down and there not [will be one who] terrifies and I will cause to cease animal[s] wild from the land and a sword not it will pass in land your.

7 uvenerne skal de elta, og dei skal stupa framfor dykk:

And you will pursue enemies your and they will fall before you to the sword

8 fem av dykk skal jaga eit hundrad, og hundrad jaga ti tusund, og fiendarne falla for sverdet.

and they will pursue of you five one hundred and one hundred of you ten thousand they will pursue and they will fall enemies your before you to the sword.

9 Med milda vil eg dykk møta, og lata dykk aukast og veksa og signa sambandet med dykk.

And I will turn to you and I will make fruitful you and I will multiply you and I will establish covenant my with you.

10 Fjorgamalt korn skal de eta, til dess de lyt rydja det undan, so de fær rom åt det nye.

And you will eat old harvest growing old and old harvest from before [the] new [harvest] you will bring out.

11 Eg vil bu og byggja ibland dykk, og aldri leidast utav dykk.

And I will put dwelling place my in midst of you and not it will abhor self my you.

12 Imillom dykk vil eg ferdast, og dykkar Gud vil eg vera, og de skal vera mitt folk.

And I will walk about in midst of you and I will become for you God and you you will become for me a people.

13 Eg er dykkar Gud, eg, Herren, som henta dykk ut or Egyptarlandet, der som de træla for andre; eg braut sund stengern’ i oket, so de kunde ganga rake.

I [am] Yahweh God your who I brought out you from [the] land of Egypt from being to them slaves and I broke [the] bars of yoke your and I made walk you upright.

14 Men vil de’kje høyra på meg, og gjer de’kje alt det eg baud dykk,

And if not you will listen to me and not you will do all the commandments these.

15 mismæter de mine rettar og leidest loverne mine, so de ikkje gjer som eg sagde, og bryt de sambandet med meg,

And if statutes my you will reject and if judgments my it will abhor self your to not to do all commandments my to break you covenant my.

16 so gjev eg dykk likt for like: då søkjer eg dykk med fælska, med sott som tærer og brenner, sykja som sløkkjer ut augo og syg magti or livet. Til fånyttes sår de ut kornet; for uvenern’ et det de avlar.

Also I I will do this to you and I will appoint on you sudden terror consumption and fever [which] cause to fail [the] eyes and [which] make pine away [the] life and you will sow to emptiness seed your and they will eat it enemies your.

17 Eg kvesser augo imot dykk: for fienden skal de rjuka, uvenen skal trakka dykk ned; de skal røma, um ingen er etter dykk.

And I will set face my on you and you will be defeated before enemies your and they will rule over you [those who] hate you and you will flee and there not [is one who] pursues you.

18 Og vil de endå’kje lyda, so skal eg refsa dykk meir, sju gonger, for synderne dykkar.

And if up to these [things] not you will listen to me and I will repeat to discipline you sevenfold on sins your.

19 Eg bryt dykkar ovmod og magt: eg gjer dykkar himmel som jarn, og jordi dykkar som kopar.

And I will break [the] pride of strength your and I will make heavens your like iron and land your like bronze.

20 Då øyder de nyttelaust krafti; for jordi gjev ingi grøda, og trei gjev ingi alda.

And it will be consumed to emptiness strength your and not it will give land your produce its and [the] tree[s] of the land not it will give fruit its.

21 Og gjer de meg endå imot, og vil de’kje høyra på meg, so slær eg dykk endå sju gonger, som synderne dykkar er verde.

And if you will walk with me contrariness and not you will be willing to listen to me and I will add to you a blow sevenfold according to sins your.

22 Imot dykk sender eg udyr som ranar borni ifrå dykk, og drep ned bufeet dykkar, og veld at de tynnest i talet, so vegarne dykkar vert aude.

And I will send among you [the] animal[s] of the field and it will make childless you and it will cut off livestock your and it will diminish you and they will be desolate roads your.

23 Og let de dykk endå’kje tukta, men driv på og gjer meg imot,

And if by these [things] not you will let yourself be disciplined by me and you will walk with me contrariness.

24 so gjer eg og dykk imot, og slær dykk endå sju gonger for alt det som de hev synda;

And I will walk also I with you in contrariness and I will strike down you also I sevenfold on sins your.

25 eg sender eit sverd yver dykk, som skal hemna pakti de braut; og samlar de dykk i byarn’, so sender eg sott inn ibland dykk, og de skal falla i fiendehand.

And I will bring on you a sword [which will] avenge vengeance of a covenant and you will gather to cities your and I will send a pestilence in midst of you and you will be given in [the] hand of an enemy.

26 Eg skal minka soleis på maten, som var dykkar styrk og studnad, at tie konor skal steikja brødet åt dykk i ein omn; dei skal gjeva det att etter vegt, og de skal’kje få eta dykk mette.

When break I of you staff of bread and they will bake ten women bread your in an oven one and they will bring back bread your by weight and you will eat and not you will be satisfied.

27 Og høyrer de endå’kje på meg, og herder de på og trassar,

And if in this not you will listen to me and you will walk with me in contrariness.

28 so fer eg imot dykk med vreide, og refsar dykk endå sju gonger for alle syndern’ de gjorde.

And I will walk with you in anger of contrariness and I will discipline you also I sevenfold on sins your.

29 Då skal de nøydast til eta kjøtet av sønerne dykkar og kjøtet av dykkar døtter.

And you will eat [the] flesh of sons your and [the] flesh of daughters your you will eat.

30 Eg skal øyda høgderne dykkar, og rydja solstolparne ut, og kasta dykkar eigne lik på liki av skarnsgudarne dykkar; for de byd mitt hjarta imot.

And I will destroy high places your and I will cut down incense altars your and I will put corpses your on [the] corpses of idols your and it will abhor self my you.

31 Eg vil leggja byarn’ i røys, og riva templi ned, og vil ikkje ansa angen som stig upp frå offeri dykkar;

And I will make cities your a waste place and I will devastate sanctuaries your and not I will smell [the] odor of soothing your.

32 eg skal gjera landet so audt, at fiendarne som bur der skal fæla.

And I will devastate I the land and they will be appalled on it enemies your who dwell in it.

33 Og dykk skal eg spreida bland folki; med drege sverd skal eg elta dykk, og landet dykkar skal verta ei audn, og byarne skal verta røysar.

And you I will scatter among the nations and I will draw after you a sword and it will be land your a desolation and cities your they will be a waste place.

34 Då skal landet få njota si kvild, alt med det lyt liggja i øyde og de er i fiendelandet - ja då skal landet få kvila og halda helgerne sine;

Then it will accept the land sabbaths its all [the] days of (being made desolate it *L(a+bh)*) and you [will be] in [the] land of enemies your then it will cease the land and it will accept sabbaths its.

35 alt med det ligg audt, skal det kvila; då skal det få seg den helgekvildi det ikkje fekk i kvileåri, so lenge de endå budde der.

All [the] days of being made desolate it it will cease which not it ceased in sabbaths your when dwelt you on it.

36 Men dei av dykk som er att, skal eg gjeva slik rædsla i hjarta, med dei held til i fiendelandi, at ljoden av eit fjukande lauv skal skræma deim upp og jaga deim av, som når ein rømer for sverdet; dei skal falla, um ingen er etter deim.

And those [who] remain among you and I will bring despair in heart their in [the] land of enemies their and it will pursue them [the] sound of a leaf driven about and they will flee a flight of a sword and they will fall and there not [is one who] pursues.

37 Dei skal snåva og detta, ein yver hin, som dei hadde sverdet i hælarn’, endå det er ingen som elter. De skal ikkje stå dykk mot uvenern’ dykkar,

And they will stumble each over brother his as from before a sword and [is one who] pursues there not and not it will belong to you power to stand before enemies your.

38 men ganga til grunns millom heidningarne, og fiendelandet skal tæra dykk upp.

And you will perish among the nations and it will consume you [the] land of enemies your.

39 Og dei av dykk som endå er att, skal visna burt i fiendelandi for broti som dei hev gjort, og for broti åt federne sine; dei skal folna burt liksom dei.

And those [who] remain among you they will rot away in iniquity their in [the] land of enemies your and also in [the] iniquities of ancestors their with them they will rot away.

40 Då skal dei stå til sine brot og broti åt sine feder, at dei fall ifrå meg, og sveik meg, og gjorde meg tvert imot,

And they will confess iniquity their and [the] iniquity of ancestors their by unfaithfulness their which they acted unfaithfully against me and also that they walked with me in contrariness.

41 so eg og laut stå deim imot, og dreiv deim til fiendelandet - og bøygjer dei så sine hjarto, so harde og stride dei er, og fær dei då kvitta si skuld,

Also I I will walk with them in contrariness and I will bring them in [the] land of enemies their or then it will humble itself heart their uncircumcised and then they will accept iniquity their.

42 Og so skal eg minnast mitt samband med Jakob og Isak og Abram, og landet skal eg og minnast.

And I will remember covenant of my Jacob and also covenant of my Isaac and also covenant of my Abraham I will remember and the land I will remember.

43 Men landet lyt fyrst vera kvitt deim, og njota helgarne sine med det ligg audt etter deim; og dei lyt bøta si skuld, etter di dei vanda mi lov, og bodet mitt baud deim imot.

And the land it will be forsaken from them and it may accept sabbaths its when is made desolate it from them and they they will accept iniquity their because and by cause judgments my they rejected and statutes my it abhorred self their.

44 Men endå um det er so, og dei er i fiendelandet, vil eg ikkje vanda deim reint eller skjota deim heiltupp ifrå meg: eg vil ikkje rydja deim ut og brjota sambandet med deim; for eg, Herren, er deira Gud.

And also also this when are they in [the] land of enemies their not I will reject them and not I will abhor them to make an end of them to break covenant my with them for I [am] Yahweh God their.

45 Eg vil minnast mi pakt med dei gamle, som eg henta ut or Egyptarland midt for augo på heidningefolki, og var deira Gud, eg, Herren!»»

And I will remember to them [the] covenant of [the] forefathers whom I brought out them from [the] land of Egypt to [the] eyes of the nations to become for them God I [am] Yahweh.

46 Dette er dei bodi og rettarne og loverne som Herren sette millom seg og Israels-folket på Sinaifjellet og let Moses kunngjera for deim.

These [are] the statutes and the judgments and the legal [procedures] which he gave Yahweh between himself and between [the] people of Israel on [the] mountain of Sinai by [the] hand of Moses.