3 Mosebok 25

1 Og Herren tala atter til Moses på Sinaifjellet, og sagde:

Then the LORD said to Moses on Mount Sinai,

2 «Tala til Israels-folket, og seg til deim: «Når de kjem til det landet som eg vil gjeva dykk, so skal landet halda helg for Herren og kvila:

“Speak to the Israelites and say to them: When you enter the land that I am giving you, the land itself must observe a Sabbath to the LORD.

3 Seks år skal du så åkeren din, og seks år skal du kylla vintrei dine, og sanka det som jordi gjev av seg;

For six years you may sow your field and prune your vineyard and gather its crops.

4 men det sjuande året skal vera ei kviletid for landet, ei helg som er vigd åt Herren: då skal du ikkje så åkeren din, og ikkje kylla vintrei.

But in the seventh year there shall be a Sabbath of complete rest for the land—a Sabbath to the LORD. You are not to sow your field or prune your vineyard.

5 Det kornet som renn upp av seg sjølv etter fjorgrøda, skal du ikkje skjera, og druvorne på det ukyllte vintreet skal du ikkje sanka: Eit kvileår skal det vera for landet.

You are not to reap the aftergrowth of your harvest or gather the grapes of your untended vines. The land must have a year of complete rest.

6 Og det som jordi ber i kviletidi, skal vera til føda for dykk alle: for deg og drengen din og tenestgjenta di og leigekaren og buseten som held til hjå deg;

Whatever the land yields during the Sabbath year shall be food for you—for yourself, your manservant and maidservant, the hired hand or foreigner who stays with you,

7 og bufeet ditt og villdyri som er i landet, skal og eta av all den grøda som veks.

and for your livestock and the wild animals in your land. All its growth may serve as food.

8 So skal du telja fram sju kvileår, sju gonger sju, so tidi som svarar til dei sju kvileåri, vert ni og fyrti år;

And you shall count off seven Sabbaths of years—seven times seven years—so that the seven Sabbaths of years amount to forty-nine years.

9 og den tiande dagen i den sjuande månaden skal du blåsa i lur; på soningsdagen skal de lata luren ljoma i heile landet dykkar.

Then you are to sound the horn far and wide on the tenth day of the seventh month, the Day of Atonement. You shall sound it throughout your land.

10 Og de skal helga det femtiande året, og lysa ut fridom for alle som i landet bur. Det skal vera eit jubelår for dykk; då skal de koma attende kvar til sin odel og venda heim att kvar til si ætt.

So you are to consecrate the fiftieth year and proclaim liberty in the land for all its inhabitants. It shall be your Jubilee, when each of you is to return to his property and to his clan.

11 Eit jubelår skal det femtiande året vera for dykk: ikkje skal de så, og ikkje skal de hausta det sjølvsådde kornet, og ikkje skal de sanka druvorne av det ukyllte vintreet.

The fiftieth year will be a Jubilee for you; you are not to sow the land or reap its aftergrowth or harvest the untended vines.

12 For det er eit jubelår: det skal vera heilagt for dykk; på marki skal de henta maten etter kvart som de treng honom.

For it is a Jubilee; it shall be holy to you. You may eat only the crops taken directly from the field.

13 I jubelåret skal kvar få att odelsgarden sin.

In this Year of Jubilee, each of you shall return to his own property.

14 Når du sel noko til landsmannen din eller kjøper noko av honom, so skal de ikkje gjera urett mot kvarandre.

If you make a sale to your neighbor or a purchase from him, you must not take advantage of each other.

15 Kjøper du jord av honom, so skal du telja dei åri som er lidne frå jubelåret, og han skal rekna etter kor mange åringar det er att.

You are to buy from your neighbor according to the number of years since the last Jubilee; he is to sell to you according to the number of harvest years remaining.

16 Etter som det då er mange eller få år att, skal prisen auka eller minka; for det er berre eit visst tal med avlingar han sel deg.

You shall increase the price in proportion to a greater number of years, or decrease it in proportion to a lesser number of years; for he is selling you a given number of harvests.

17 Gjer ikkje urett mot kvarandre; hav age for dykkar Gud! Kom i hug: eg, Herren, er dykkar Gud!

Do not take advantage of each other, but fear your God; for I am the LORD your God.

18 Lyd loverne mine, og haldt bodi mine og liv etter deim, so skal de bu trygt i landet;

You are to keep My statutes and carefully observe My judgments, so that you may dwell securely in the land.

19 landet skal gjeva dykk grøda si, og de skal hava nøgdi å liva av, og sitja der trygt.

Then the land will yield its fruit, so that you can eat your fill and dwell in safety in the land.

20 Og dersom de spør: «Kva skal me eta i det sjuande året, når me ikkje sår og ikkje samlar inn grøda vår?»

Now you may wonder, ‘What will we eat in the seventh year if we do not sow or gather our produce?’

21 so må de vita at i det sette året vil eg senda dykk mi velsigning, og de skal få so rik ei grøda, at ho rekk til for tri år.

But I will send My blessing upon you in the sixth year, so that the land will yield a crop sufficient for three years.

22 Når de sår i det åttande året, skal de endå eta av fyrrårsavlen; alt til grøda kjem det niande året, skal de leva av den gamle avlen.

While you are sowing in the eighth year, you will be eating from the previous harvest, until the ninth year’s harvest comes in.

23 Jordi må de ikkje selja for ollo; for det er eg som eig landet; de er berre framande og leiglendingar hjå meg.

The land must not be sold permanently, because it is Mine, and you are but foreigners and residents with Me.

24 Difor skal det i heile landet dykkar gjelda løysingsrett for jord:

Thus for every piece of property you possess, you must provide for the redemption of the land.

25 Dersom det gjeng ut for grannen din, og han lyt selja noko av garden sin, so skal næmaste odelsmannen koma og løysa att det som skyldingen hans hev selt.

If your brother becomes impoverished and sells some of his property, his nearest of kin may come and redeem what his brother has sold.

26 Finst det ingen som kann løysa att jordi for honom, og han sjølv fær so mykje med hand at han kann greida løysingsummen,

Or if a man has no one to redeem it for him, but he prospers and acquires enough to redeem his land,

27 so skal han rekna frå dei åri som er lidne sidan han selde, og gjeva den han selde til lika for det som att er; då vert eigedomen hans;

he shall calculate the years since its sale, repay the balance to the man to whom he sold it, and return to his property.

28 men er han ikkje god til å greida det han skal ut med, so skal jordi høyra kjøparen til alt til jubelåret; i jubelåret vert ho fri og kjem under den gamle eigaren.

But if he cannot obtain enough to repay him, what he sold will remain in possession of the buyer until the Year of Jubilee. In the Jubilee, however, it is to be released, so that he may return to his property.

29 Når ein sel eit stovehus i ein by med murar ikring, so gjeld løysingsretten berre for ei tid; so lenge som eit år etter huset vart selt, skal han hava rett til å løysa det att.

If a man sells a house in a walled city, he retains his right of redemption until a full year after its sale; during that year it may be redeemed.

30 Vert ikkje huset attløyst fyrr eit fullt år er lide, so skal det - so framt det ligg i ein by med murar ikring - falla under den som hev kjøpt det, og høyra honom og etterkomarane hans til for godt, og det vert ikkje fritt i jubelåret.

If it is not redeemed by the end of a full year, then the house in the walled city is permanently transferred to its buyer and his descendants. It is not to be released in the Jubilee.

31 Men husi i småbyar som det ikkje er murar ikring, skal reknast til landet; dei kann løysast att, og i jubelåret vert dei frie.

But houses in villages with no walls around them are to be considered as open fields. They may be redeemed, and they shall be released in the Jubilee.

32 Er det levitbyarne det gjeld, husi i dei byarne som høyrer Levi-sønerne til, so varer løysingsretten for alle tider.

As for the cities of the Levites, the Levites always have the right to redeem their houses in the cities they possess.

33 Og um nokon av Levi-sønerne ikkje løyser att eit hus han hev selt, so vert huset fritt i jubelåret, so framt det ligg i fedrebyen hans; for husi i dei byarne som høyrer levitarne til, er deira odel millom Israels-folket.

So whatever belongs to the Levites may be redeemed—a house sold in a city they possess—and must be released in the Jubilee, because the houses in the cities of the Levites are their possession among the Israelites.

34 Heller ikkje må beitemarki kring byarne deira seljast; ho skal høyra deim til for alle tider.

But the open pastureland around their cities may not be sold, for this is their permanent possession.

35 Når det gjeng ut for grannen din, og han ikkje kann greida seg lenger, so skal du halda handi yver honom, og han skal liva hjå deg som ein framand eller busete.

Now if your countryman becomes destitute and cannot support himself among you, then you are to help him as you would a foreigner or stranger, so that he can continue to live among you.

36 Du må ikkje taka renta eller yvermål av honom; du skal hava age for din Gud, og lata grannen din liva med deg.

Do not take any interest or profit from him, but fear your God, that your countryman may live among you.

37 Du må ikkje låna honom pengar på den måten at han skal gjeva deg renta, eller mat på den måten at han skal gjeva deg noko attpå.

You must not lend him your silver at interest or sell him your food for profit.

38 Kom i hug: Eg er Herren, dykkar Gud, som fylgde dykk ut or Egyptarlandet og vil gjeva dykk Kana’ans-landet og vera dykkar Gud.

I am the LORD your God, who brought you out of the land of Egypt to give you the land of Canaan and to be your God.

39 Når grannen din vert utarma og lyt selja seg til deg, so skal du ikkje lata honom gjera slavearbeid for deg.

If a countryman among you becomes destitute and sells himself to you, then you must not force him into slave labor.

40 Han skal vera hjå deg som ein leigekar eller busete, og arbeide hjå deg til jubelåret;

Let him stay with you as a hired worker or temporary resident; he is to work for you until the Year of Jubilee.

41 då skal han flytja frå deg, både han og borni hans, og fara heim att til ætti si og fedregarden.

Then he and his children are to be released, and he may return to his clan and to the property of his fathers.

42 For dei er mine tenarar, eg henta deim ut or Egyptarlandet; dei må ikkje seljast som ein sel ein slave.

Because the Israelites are My servants, whom I brought out of the land of Egypt, they are not to be sold as slaves.

43 Du må ikkje vera hard med deim; du skal hava age for din Gud.

You are not to rule over them harshly, but you shall fear your God.

44 Vil du få deg tenestdrengjer eller tenestgjentor som skal vera din eigedom, so kann du kjøpa både drengjer og gjentor av heidningarne som bur rundt ikring dykk,

Your menservants and maidservants shall come from the nations around you, from whom you may purchase them.

45 og like eins av borni åt innflytjarane som held til hjå dykk; av deim og etterkomarane deira som bur hjå dykk og er fødde i landet dykkar, kann de kjøpa dykk tenarar som de må eiga,

You may also purchase them from the foreigners residing among you or their clans living among you who are born in your land. These may become your property.

46 og kann lata borni dykkar få i arv etter dykk med full eigedomsrett; deim kann de bruka til slavar so lenge de vil; men brørne dine, Israels-borni, må du ikkje gjera deg til herre yver - bror yver bror!

You may leave them to your sons after you to inherit as property; you can make them slaves for life. But as for your brothers, the Israelites, no man may rule harshly over his brother.

47 Når ein framand eller innflutt mann hjå deg kjem til velstand hjå dykk, og landsmannen din som bur innmed han, vert utarma, og lyt selja seg til den innflutte framande mannen, eller til ein som er runnen av framand rot,

If a foreigner residing among you prospers, but your countryman dwelling near him becomes destitute and sells himself to the foreigner or to a member of his clan,

48 so kann han løysast ut att, etter han hev selt seg. Ein av brørne hans lyt då løysa honom ut,

he retains the right of redemption after he has sold himself. One of his brothers may redeem him:

49 eller farbroren eller son åt farbroren eller ein annan av det næmaste skyldfolket i ætti hans; og fær han utkoma til det, so kann han løysa seg ut sjølv.

either his uncle or cousin or any close relative from his clan may redeem him. Or if he prospers, he may redeem himself.

50 Når han då gjer upp med den han hev selt seg til, skal dei rekna ut tidi frå det året han selde seg og til jubelåret: kjøpesummen skal bytast med åretalet, og det skal vera som han hadde vore leigekar hjå honom og arbeidt etter dagen.

He and his purchaser will then count the time from the year he sold himself up to the Year of Jubilee. The price of his sale will be determined by the number of years, based on the daily wages of a hired hand.

51 Er det endå mange år att, so skal han i utløysnad leggja so mykje av kjøpesummen som svarar til dei åri;

If many years remain, he must pay for his redemption in proportion to his purchase price.

52 og er det få år att til jubelåret, so skal han gjera upp med honom for deim; han skal i utløysnad gjeva det som svarar til dei åri han er attskuldig.

If only a few years remain until the Year of Jubilee, he is to calculate and pay his redemption according to his remaining years.

53 Han skal vera jamgod med ein leigekar som arbeider hjå ein mann år for år; du skal ikkje tola at dei fer hardt med honom.

He shall be treated like a man hired from year to year, but a foreign owner must not rule over him harshly in your sight.

54 Vert han ikkje utløyst på den måten som nemnt er, so vert han fri i jubelåret, både han og borni hans.

Even if he is not redeemed in any of these ways, he and his children shall be released in the Year of Jubilee.

55 For meg høyrer Israels-sønerne til, og er tenarane mine - mine tenarar er dei; eg henta deim ut or Egyptarlandet, eg, Herren, dykkar Gud.

For the Israelites are My servants. They are My servants, whom I brought out of the land of Egypt. I am the LORD your God.