< 3 Mosebok 24 >
1 Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
And Jehovah speaketh unto Moses, saying,
2 «Seg med Israels-folket at dei skal koma med skir olje av sundstøytte oljeber til ljosestaken, so lamporne stødt kann setjast upp!
'Command the sons of Israel, and they bring unto thee pure olive oil, beaten, for the lamp, to cause a light to go up continually;
3 Utanfor tæpet som heng attfor lovtavlekista i møtetjeldet, skal Aron stella lamporne so dei kann lysa for Herrens åsyn frå kveld til morgon, stødt og stendigt; det skal vera ein fast sed hjå dykk og etterkomarane dykkar:
at the outside of the vail of the testimony in the tent of meeting doth Aaron arrange it from evening till morning before Jehovah continually — a statute age-during to your generations;
4 på den bjarte gullstaken skal han skipa lamporne for Herrens åsyn seint og tidleg.
by the pure candlestick he doth arrange the lights before Jehovah continually.
5 So skal du taka fint mjøl, og baka tolv kakebrød; i kvart brød skal det vera tvo kannor mjøl.
'And thou hast taken flour, and hast baked twelve cakes with it, two tenth deals are in the one cake,
6 Og deim skal du leggja i tvo rader, seks i kvar rad, på gullbordet, for Herrens åsyn.
and thou hast set them two ranks (six in the rank) on the pure table before Jehovah,
7 Og på kvar rad skal du leggja rein angekvåda; det skal vera eit minningsoffer for brødet, ein offerrett åt Herren.
and thou hast put on the rank pure frankincense, and it hath been to the bread for a memorial, a fire-offering to Jehovah.
8 Kvar helg skal han leggja det brødet fram for Herrens åsyn, stødt og stendigt; det skal vera ei æveleg sambandsgåva frå Israels-borni.
'On each sabbath-day he arrangeth it before Jehovah continually, from the sons of Israel — a covenant age-during;
9 Og Aron og sønerne hans skal få det og eta det på ein heilag stad; for det høyrer til det som er høgheilagt av Herrens offermat, og prestarne skal hava rett til det i all æva.»
and it hath been to Aaron, and to his sons, and they have eaten it in the holy place, for it [is] most holy to him, from the fire-offerings of Jehovah — a statute age-during.'
10 Ein som var son til ei israelitisk kona, men hadde ein egyptar til far, gjekk ein gong inn millom Israels-folket, og han og ein av Israels-mennerne kom i trætta med kvarandre i lægret.
And a son of an Israelitish woman goeth out (and he [is] son of an Egyptian man), in the midst of the sons of Israel, and strive in the camp do the son of the Israelitish woman and a man of Israel,
11 Og son til den israelitiske kona - ho heitte Sjelomit Dibrisdotter, og var av Dans-ætti - tok til å banna Guds namn og spotta det.
and the son of the Israelitish woman execrateth the Name, and revileth; and they bring him in unto Moses; and his mother's name [is] Shelomith daughter of Dibri, of the tribe of Dan;
12 Då førde dei honom burt til Moses, og sette honom fast til dei kunde få ein orskurd av Herrens munn.
and he causeth him to rest in charge — to explain to them by the mouth of Jehovah.
13 Og Herren tala til Moses, og sagde:
And Jehovah speaketh unto Moses, saying,
14 «Før spottaren ut or lægret, og alle dei som høyrde på det, skal leggja henderne på hovudet hans, og heile lyden skal steina honom.
'Bring out the reviler unto the outside of the camp; and all those hearing have laid their hands on his head, and all the company have stoned him.
15 Og til Israels-folket skal du segja: «Den som bannar sin Gud, lyt lida for syndi si,
'And unto the sons of Israel thou dost speak, saying, When any man revileth his God — then he hath borne his sin;
16 og den som spottar Herrens namn, han skal lata livet; heile lyden skal steina honom i hel; anten han er framand eller fødd og boren i landet, so skal han lata livet, so sant han hev spotta Guds namn.
and he who is execrating the name of Jehovah is certainly put to death; all the company do certainly cast stones at him; as a sojourner so a native, in his execrating the Name, is put to death.
17 Slær nokon ein mann i hel, so skal han lata livet.
'And when a man smiteth any soul of man, he is certainly put to death.
18 Den som slær i hel eit krøter, skal gjeva like for det, liv for liv.
'And he who smiteth a beast repayeth it, body for body.
19 Valdar nokon at grannen hans fær skade på likamen, so skal dei gjera det same med honom som han hev gjort med grannen:
'And when a man putteth a blemish in his fellow, as he hath done so it is done to him;
20 brot for brot, auga for auga, tonn for tonn; det meinet han hev gjort ein annan, skal han sjølv få.
breach for breach, eye for eye, tooth for tooth; as he putteth a blemish in a man so it is done in him.
21 Den som slær i hel eit krøter, skal gjeva lika for det; men den som slær i hel eit menneskje, skal lata livet.
'And he who smiteth a beast repayeth it, and he who smiteth [the life of] man is put to death;
22 Det er same retten for dykk alle, for den framande likso vel som for den som er fødd og boren i landet; for eg, Herren, er dykkar Gud.»»
one judgment is to you; as a sojourner so is a native; for I [am] Jehovah your God.'
23 Og Moses kunngjorde dette for Israels-folket, og dei førde spottaren ut or lægret, og steina honom i hel: Israels-mennerne gjorde som Herren hadde sagt til Moses.
And Moses speaketh unto the sons of Israel, and they bring out the reviler unto the outside of the camp, and stone him with stones; and the sons of Israel have done as Jehovah hath commanded Moses.