Klagesangene 5
1 Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
Anımsa, ya RAB, başımıza geleni, Bak da utancımızı gör.
2 Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
Mülkümüz yabancılara geçti, Evlerimiz ellere.
3 Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
Öksüz kaldık, babasız, Annelerimiz dul kadınlara döndü.
4 Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
Suyumuzu parayla içtik, Odunumuzu parayla almak zorunda kaldık.
5 Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
Bizi kovalayanlar ensemizde, Yorgun düştük, rahatımız yok.
6 Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
Ekmek için Mısır'a, Asur'a el açtık.
7 Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
Atalarımız günah işledi, Ama artık onlar yok; Suçlarının cezasını biz yüklendik.
8 Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
Köleler üstümüzde saltanat sürüyor, Bizi ellerinden kurtaracak kimse yok.
9 Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
Çöldeki kılıçlı haydutlar yüzünden Ekmeğimizi canımız pahasına kazanıyoruz.
10 Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
Kıtlığın yakıcı sıcağından Derimiz fırın gibi kızardı.
11 Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
Siyon'da kadınların, Yahuda kentlerinde erden kızların ırzına geçtiler.
12 Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
Önderler ellerinden asıldı, Yaşlılar saygı görmedi.
13 Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
Değirmen taşını gençler çevirdi, Çocuklar odun yükü altında tökezledi.
14 Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
Yaşlılar kent kapısında oturmaz oldu, Gençler saz çalmaz oldu.
15 Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
Yüreğimizin sevinci durdu, Oyunumuz yasa döndü.
16 Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
Taç düştü başımızdan, Vay başımıza! Çünkü günah işledik.
17 Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
Bu yüzden yüreğimiz baygın, Bunlardan ötürü gözlerimiz karardı.
18 for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
Viran olan Siyon Dağı'nın üstünde Çakallar geziyor!
19 Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
Ama sen, sonsuza dek tahtında oturursun, ya RAB, Egemenliğin kuşaklar boyu sürer.
20 Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
Niçin bizi hep unutuyorsun, Neden bizi uzun süre terk ediyorsun?
21 Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
Bizi kendine döndür, ya RAB, döneriz, Eski günlerimizi geri ver.
22 For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
Bizi büsbütün attıysan, Bize çok öfkelenmiş olmalısın.
