Klagesangene 5
1 Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
Remember O Yahweh what? has it happened to us (look! *Q(K)*) and see reproach our.
2 Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
Inheritance our it has been turned over to strangers houses our to foreigners.
3 Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
Fatherless ones we have become (and there not *Q(K)*) [is] a father mothers our [are] like widows.
4 Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
Water our for money we have drunk wood our for a price they come.
5 Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
At neck our we have been pursued we have become weary (and not *Q(K)*) it has been given rest to us.
6 Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
Egypt we have given a hand Assyria to be satisfied bread.
7 Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
Ancestors our they sinned (and not [are] they and we *Q(K)*) iniquities their we have borne.
8 Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
Slaves they have ruled over us [is one who] rescues there not from hand their.
9 Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
With life our we bring bread our because of [the] sword of the wilderness.
10 Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
Skin our like an oven they have grown hot because of [the] burning heat of hunger.
11 Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
Women in Zion men have humiliated virgins in [the] cities of Judah.
12 Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
Princes by hand their they have been hanged [the] face of elders not they have been honored.
13 Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
Young men a mill they have lifted and young men with wood they have staggered.
14 Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
Old [men] from [the] gate they have ceased young men from music their.
15 Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
It has ceased [the] joy of heart our it has been changed into mourning dancing our.
16 Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
It has fallen [the] crown of head our woe! please to us for we have sinned.
17 Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
On this it has become faint heart our on these [things] they have grown dim eyes our.
18 for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
On [the] mountain of Zion that [is] desolate foxes they have prowled on it.
19 Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
You O Yahweh for ever you will sit throne your [is] to a generation and a generation.
20 Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
Why? to perpetuity do you forget us do you abandon? us for length of days.
21 Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
Cause to return us O Yahweh - to yourself (so let us return *Q(K)*) renew days our like ancient time.
22 For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
That except certainly you have rejected us you are angry towards us up to muchness.
