Klagesangene 5
1 Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
Remember, O YHWH, what has befallen us, Look attentively, and see our reproach.
2 Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
Our inheritance has been turned to strangers, Our houses to foreigners.
3 Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
Orphans we have been—without a father, our mothers [are] as widows.
4 Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
We have drunk our water for money, Our wood comes for a price.
5 Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
For our neck we have been pursued, We have labored—there has been no rest for us.
6 Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
[To] Egypt we have given a hand, [To] Asshur, to be satisfied with bread.
7 Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
Our fathers have sinned—they are not, We have borne their iniquities.
8 Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
Servants have ruled over us, There is no deliverer from their hand.
9 Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
With our lives we bring in our bread, Because of the sword of the wilderness.
10 Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
Our skin as an oven has been burning, Because of the raging of the famine.
11 Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
Wives in Zion they have humbled, Virgins—in cities of Judah.
12 Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
Princes have been hanged by their hand, Elderly faces have not been honored.
13 Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
They have taken young men to grind, And youths have stumbled with wood.
14 Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
Elderly have ceased from the gate, Young men from their song.
15 Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
The joy of our heart has ceased, Our dancing has been turned to mourning.
16 Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
The crown has fallen [from] our head, Woe [is] now to us, for we have sinned.
17 Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
Our heart has been sick for this, Our eyes have been dim for these.
18 for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
For the Mount of Zion—that is desolate, Foxes have gone up on it.
19 Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
You, O YHWH, remain for all time, Your throne to generation and generation.
20 Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
Why do You forget us forever? You forsake us for [the] length of [our] days!
21 Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
Turn us back, O YHWH, to You, And we turn back, renew our days as of old.
22 For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
For have You utterly rejected us? You have been angry against us—exceedingly?
