Klagesangene 5
1 Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
2 Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
Our inheritance is turned to strangers, our houses to aliens.
3 Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
We are orphans and fatherless, our mothers [are] as widows.
4 Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
We have drunken our water for money; our wood is sold unto us.
5 Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
Our necks [are] under persecution: we labour, [and] have no rest.
6 Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
We have given the hand [to] the Egyptians, [and to] the Assyrians, to be satisfied with bread.
7 Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
Our fathers have sinned, [and are] not; and we have borne their iniquities.
8 Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
Servants have ruled over us: [there is] none that doth deliver [us] out of their hand.
9 Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
We gat our bread with [the peril of] our lives because of the sword of the wilderness.
10 Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
Our skin was black like an oven because of the terrible famine.
11 Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
They ravished the women in Zion, [and] the maids in the cities of Judah.
12 Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
Princes are hanged up by their hand: the faces of elders were not honoured.
13 Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
They took the young men to grind, and the children fell under the wood.
14 Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
The elders have ceased from the gate, the young men from their musick.
15 Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
The joy of our heart is ceased; our dance is turned into mourning.
16 Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
The crown is fallen [from] our head: woe unto us, that we have sinned!
17 Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
For this our heart is faint; for these [things] our eyes are dim.
18 for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
Because of the mountain of Zion, which is desolate, the foxes walk upon it.
19 Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
Thou, O LORD, remainest for ever; thy throne from generation to generation.
20 Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
Wherefore dost thou forget us for ever, [and] forsake us so long time?
21 Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
Turn thou us unto thee, O LORD, and we shall be turned; renew our days as of old.
22 For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
But thou hast utterly rejected us; thou art very wroth against us.
