Klagesangene 5
1 Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
Remember, O Lord, what is come upon us: consider and behold our reproach.
2 Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
Our inheritance is turned to aliens: our houses to strangers.
3 Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
We are become orphans without a father: our mothers are as widows.
4 Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
We have drunk our water for money: we have bought our wood.
5 Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
We were dragged by the necks, we were weary and no rest was given us.
6 Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
We have given our hand to Egypt, and to the Assyrians, that we might be satisfied with bread.
7 Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
Our fathers have sinned, and are not: and we have borne their iniquities.
8 Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
Servants have ruled over us: there was none to redeem us out of their hand.
9 Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
We fetched our bread at the peril of our lives, because of the sword in the desert.
10 Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
Our skin was burnt as an oven, by reason of the violence of the famine.
11 Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
They oppressed the women in Sion, and the virgins in the cities of Juda.
12 Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
The princes were hanged up by their hand: they did not respect the persons of the ancient.
13 Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
They abused the young men indecently: and the children fell under the wood.
14 Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
The ancients have ceased from the gates: the young men from the choir of the singers.
15 Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
The joy of our heart is ceased, our dancing is turned into mourning.
16 Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
The crown is fallen from our head woe to us, because we have sinned.
17 Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
Therefore is our heart sorrowful, therefore are our eyes become dim,
18 for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
For mount Sion, because it is destroyed, foxes have walked upon it.
19 Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
But thou, O Lord, shalt remain for ever, thy throne from generation to generation.
20 Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
Why wilt thou forget us for ever? why wilt thou forsake us for a long time?
21 Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
Convert us, O Lord, to thee, and we shall be converted: renew our days, as from the beginning.
22 For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
But thou hast utterly rejected us, thou art exceedingly angry against us.
