Klagesangene 5
1 Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
Remember, O LORD, what has happened to us. Look and see our disgrace!
2 Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
Our inheritance has been turned over to strangers, our houses to foreigners.
3 Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
We have become fatherless orphans; our mothers are widows.
4 Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
We must buy the water we drink; our wood comes at a price.
5 Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
We are closely pursued; we are weary and find no rest.
6 Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
We submitted to Egypt and Assyria to get enough bread.
7 Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
Our fathers sinned and are no more, but we bear their punishment.
8 Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
Slaves rule over us; there is no one to deliver us from their hands.
9 Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
We get our bread at the risk of our lives because of the sword in the wilderness.
10 Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
Our skin is as hot as an oven with fever from our hunger.
11 Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
Women have been ravished in Zion, virgins in the cities of Judah.
12 Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
Princes have been hung up by their hands; elders receive no respect.
13 Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
Young men toil at millstones; boys stagger under loads of wood.
14 Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
The elders have left the city gate; the young men have stopped their music.
15 Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
Joy has left our hearts; our dancing has turned to mourning.
16 Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned!
17 Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
Because of this, our hearts are faint; because of these, our eyes grow dim—
18 for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
because of Mount Zion, which lies desolate, patrolled by foxes.
19 Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
You, O LORD, reign forever; Your throne endures from generation to generation.
20 Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
Why have You forgotten us forever? Why have You forsaken us for so long?
21 Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
Restore us to Yourself, O LORD, so we may return; renew our days as of old,
22 For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
unless You have utterly rejected us and remain angry with us beyond measure.
