Klagesangene 4
1 Kor vert då gullet skjemt, det finaste gullet brigda, dei heilage steinarne strådde på kvart eit gatemot!
Kawbangmaw sui amphahaih to duek ving moe, kaciim suitui loe amkhraih ving! Hmuenciim ih thlungnawk loe lamkrung kruekah anghaeh o phang boeh.
2 Sions søner, dei dyrverdige, gjæve som skire gullet, kor er dei då haldne jamgode med leirkrukkor, med eit verk av krusmakar-hender!
Kaciim suitui hoi patah o ih, atho kana Zion capanawk loe kawbangmaw laom sahkung mah sak ih amlai long baktiah oh o sut halat!
3 Jamvel sjakalarne held fram juret, so ungarne fær suga - Sions dotter heldt seg hard; ho likjest på strussen i øydemarki.
Tasuinawk mataeng doeh a caanawk tahnu panaek o moe, pacah o bae; kai kaminawk ih canu loe hmawhsaeng praezaek ih tahnongsawk tavaa baktiah hmawhsaeng o.
4 Sogbarns-tunga kleimer seg til gomarne av torste; småborni bed um brød, men ingen etlar deim noko.
Tahnu anghaeh loiah nawktanawk ih palai loe pakha ranui ah akap caeng boeh; nawktanawk mah takaw hnik o naah, mi mah doeh paek o ai.
5 Dei som fyrr åt forkunnmat, ormegtast no på gatorne; dei som vart borne på skarlak, lyt no liggja i møk.
Buh aan kahoih caa kaminawk loe abuephaih tawn o ai; kamling kahni nuiah qoeng tahang kaminawk doeh, vaihi loe maiphu thungah ni angsong o boeh.
6 Større vart soleis syndeskuldi til mitt folks dotter større enn syndi til Sodoma, som vart søkkt i jordi ein augneblink, utan at hender hjelpte til.
Zaehaih pongah kai ih kaminawk thuitaekhaih loe Sodom zae thuitaekhaih pongah doeh nat kue, mi mah doeh abomh ai ah, nawnetta thungah amro boih boeh.
7 Hovdingarne hennar var reinare enn snø, kvitare enn mjølk, raudare i holdet enn korallar; som safir såg dei ut.
Anih ih Nazaret kaminawk loe dantui pongah ciim o kue moe, tahnutui pongah doeh anglung o kue; a taksa loe thlung kamling pongah thim kue moe, krang doeh sapphire thlung pongah hoih o kue.
8 Myrkare enn svart er dei vortne å sjå til, ein kann ikkje kjenna deim att på gata; dei er vortne berre skinn og bein, hudi deira skrukkast som næver på tre.
Vaihi nihcae krang amtuenghaih loe khoving pongah amnum o kue moe, loklam ah a caeh o naah doeh angmaat thai ai boeh; nihcae ih nganhin loe ahuh hoi angbet kang moe, cunghet baktiah, zaek o kaeng boeh.
9 Det var betre for deim som fall for sverd, enn for deim som fall for svolten, deim som talmast av og var tynte av brødløysa.
Sumsen hoi dueh kaminawk loe khokhahaih hoi dueh kaminawk pongah hoih o kue; khokha hoi dueh kami loe lawk ih thingthai qumpo to caa ai pongah, zaek o kaeng.
10 Hjartemilde kvende koka sjølve sine eigne born; dei hadde deim til mat, då mitt folks dotter vart tynt.
Vangpui thung ih nongpatanawk loe tahmen thoh parai; angmacae ih caanawk to thongh moe, a caak o; kai kaminawk ih canu amrohaih niah loe angmacae ih caa mataeng doeh buh ah a caak o.
11 Herren tømde ut sin harm, auste ut sin brennande vreide; i Sion kveikte han eld og snøydde til grunnen.
Angraeng mah palung a phuihaih to koepsak boeh; kanung parai palungphuihaih to a kraih thuih; Zion to hmai hoiah a thlaek pongah, thlung hoi raemh ih hmuennawk to kangh boih boeh.
12 Ingen konge på jord kunde tru, ingen i all verdi kunde tenkja at motstandar og fiend’ skulde koma inn i Jerusalems portar.
Misa hoi misatuh kaminawk loe Jerusalem khongkha thungah akun o boeh, tiah long siangpahrangnawk hoi long kaminawk mah tang o ai.
13 Men det hende like vel, for hennar profetar hadde synda, hennar prestar var illgjerningsmenner, dei rende ut blod av rettferdige hjå henne.
Tahmaanawk zaehaih, qaimanawk sakpazaehaih pongah, vangpui thungah katoeng kaminawk ih athii to palong o.
14 Dei for og vildra i gatorne som blinde, sulka med blod, so ein ikkje kunde taka i klædi deira.
Nihcae loe vaihi mikmaeng baktiah loklam ah amhet o; kami ih athii angnok o pongah, mi mah doeh nihcae ih khukbuen to sui mak ai.
15 «Hav dykk undan! Urein!» ropa folket framfyre deim; «hav dykk undan, hav dykk undan! kom ikkje burti!» Når dei flydde og vadra ikring, vart det sagt millom folki: «Her fær dei ikkje vera lenger.»
Toe nihcae mah, Kalah bangah caeh oh, ciimcai ai kaminawk, caeh oh, caeh oh, sui o hmah, tiah ang hang o thuih lat; toe nihcae loe ahmuen kangthla ah cawnh o moe, ahmuen kruekah amhet o naah loe, Sithaw panoek ai kaminawk mah nihcae khaeah, Nangcae loe haeah na om o thai mak ai, tiah a naa o.
16 Herrens åsyn hev spreidt deim ikring, han ser ikkje lenger til deim. Prestar vyrder dei ikkje, gamle miskunnar dei ikkje.
Angraeng palungphuihaih mah vah phaeng boeh pongah, nihcae to dawncang ai boeh; kaminawk mah qaimanawk to khingza o ai boeh; kacoehtanawk doeh azathaih paek o ai boeh.
17 Endå stirer våre augo etter hjelp, men til fåfengs. Frå vårt vakttårn einstirde me etter eit folk som ikkje kann hjelpa.
Bomkung to ka pakrong o e, ka hnu o ai; kaicae pahlong thai ai acaeng kaminawk to ka zing o lat.
18 Dei lurer på våre stig, so me ikkje kann ganga på våre gator. Det er nær innpå enden med oss, våre dager er ute, ja, vår ende er komen.
Ka misanawk mah kaicae ih khokkong to parui, to pongah loklam ah ka caeh o thai ai; kaicae boenghaih loe zoi boeh; kaicae ih aninawk loe akoep boeh; kaicae boenghaih to phak boeh.
19 Våre forfylgjarar var snarare enn himmelens ørnar; burtetter fjelli elte dei oss, i øydemarki lurde dei på oss.
Kaicae patom kaminawk loe van ih tahmunawk pongah doeh rang o kue; nihcae mah mae nui khoek to ang patom o, praezaek ah doeh ang maah o.
20 Vår livsande, den Herren salva, vart fanga i deira løyngraver, han som me sagde dette um: «I hans livd skal me leva millom folki.»
Kaicae anghahhaih takhi ah kaom Angraeng mah situi nok ih zaehoikung mah, Sithaw panoek ai kaminawk salakah kamongah na omsak tih, tiah ka poek o, toe anih to misanawk ih qumqaihaih thungah naeh o ving boeh.
21 Fagna og gled deg, du Edoms dotter, du som bur i Us-landet! Du og skal drikka same skåli, du skal verta drukki og nækja deg.
Uz prae ah kaom, Aw Edom canu, anghoe oh loe, oep oh; boengloeng loe nangcae khaeah doeh pha tih; to naah loe na paquih o ueloe, bangkrai ah na om o tih.
22 Di misgjerd er ende, Sions dotter. Han vil ikkje gjera deg utlæg att. Di misgjerd vil han heimsøkja, Edoms dotter, gjera synberre dine synder.
Aw Zion canu, na zaehaih pongah thuitaekhaih loe boeng boeh; anih mah misong ah na hoi let mak ai boeh; Aw Edom canu, anih loe na zaehaih thuitaek hanah angzo tih, to naah na zaehaih to amtuengsak tih.
