Klagesangene 3
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
(Alef) Men uning ghezep tayiqini yep jebir-zulum körgen ademdurmen.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
Méni U heydiwetti, Nurgha emes, belki qarangghuluqqa mangdurdi;
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
Berheq, U kün boyi qolini manga qayta-qayta hujum qildurdi;
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
(Bet) Etlirimni we térilirimni qaqshal qiliwetti, Söngeklirimni sunduruwetti.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
U manga muhasire qurdi, Öt süyi we japa bilen méni qapsiwaldi.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
U méni ölgili uzun bolghanlardek qapqarangghu jaylarda turushqa mejbur qildi.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
(Gimel) U méni chiqalmaydighan qilip chitlap qorshiwaldi; Zenjirimni éghir qildi.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
Men warqirap nida qilsammu, U duayimni héch ishtimidi.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
U yollirimni jipsilashqan tash tam bilen tosuwaldi, Chighir yollirimni egri-toqay qiliwetti.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
(Dalet) U manga paylap yatqan éyiqtek, Pistirmida yatqan shirdektur.
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
Méni yollirimdin burap tétma-titma qildi; Méni tügeshtürdi.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
U oqyasini kérip, Méni oqining qarisi qildi.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
(Xé) Oqdénidiki oqlarni böreklirimge sanjitquzdi.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
Men öz xelqimge reswa obyékti, Kün boyi ularning mesxire naxshisining nishani boldum.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
U manga zerdabni toyghuche yutquzup, Kekre süyini toyghuche ichküzdi.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
(Waw) U chishlirimni shéghil tashlar bilen chéqiwetti, Méni küllerde tügüldürdi;
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
Jénim tinch-xatirjemliktin yiraqlashturuldi; Arambexshning néme ikenlikini untup kettim.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
Men: «Dermanim qalmidi, Perwerdigardin ümidim qalmidi» — dédim.
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
(Zain) Méning xar qilin’ghanlirimni, sergedan bolghanlirimni, Emen we öt süyini [yep-ichkinimni] ésingge keltürgeysen!
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
Jénim bularni herdaim eslewatidu, Yerge kirip ketküdek bolmaqta.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
Lékin shuni könglümge keltürüp esleymenki, Shuning bilen ümid qaytidin yanidu, —
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
(Xet) Mana, Perwerdigarning özgermes méhribanliqliri! Shunga biz tügeshmiduq; Chünki Uning rehimdilliqlirining ayighi yoqtur;
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
Ular her seherde yéngilinidu; Séning heqiqet-sadiqliqing tolimu moldur!
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
Öz-özümge: «Perwerdigar méning nésiwemdur; Shunga men Uninggha ümid baghlaymen» — deymen.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
(Tet) Perwerdigar Özini kütkenlerge, Özini izdigen jan igisige méhribandur;
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
Perwerdigarning nijatini kütüsh, Uni süküt ichide kütüsh yaxshidur.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
Ademning yash waqtida boyunturuqni kötürüshi yaxshidur.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
(Yod) U yégane bolup süküt qilip oltursun; Chünki Reb buni uninggha yüklidi.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
Yüzini topa-tupraqqa tegküzsun, — Éhtimal, ümid bolup qalar?
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
Mengzini urghuchigha tutup bersun; Til-ahanetlerni toyghuche ishitsun!
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
(Kaf) Chünki Reb ebedil-ebed insandin waz kechmeydu;
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
Azar bergen bolsimu, Özgermes méhribanliqlirining molluqi bilen ichini aghritidu;
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
Chünki U insan balilirini xar qilishni yaki azablashni xalighan emestur.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
(Lamed) Yer yüzidiki barliq esirlerni ayagh astida yanjishqa,
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
Hemmidin Aliy Bolghuchining aldida ademni öz heqqidin mehrum qilishqa,
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
Insan’gha öz dewasida uwal qilishqa, — Reb bularning hemmisige guwahchi emesmu?
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
(Mem) Reb uni buyrumighan bolsa, Kim déginini emelge ashuralisun?
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
Külpetler bolsun, bext-saadet bolsun, hemmisi Hemmidin Aliy Bolghuchining aghzidin kelgen emesmu?
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
Emdi tirik bir insan néme dep aghrinidu, Adem balisi gunahlirining jazasidin néme dep waysaydu?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
(Nun) Yollirimizni tekshürüp sinap bileyli, Perwerdigarning yénigha yene qaytayli;
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
Qollirimizni könglimiz bilen bille ershtiki Tengrige kötüreyli!
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
Biz itaetsizlik qilip sendin yüz öriduq; Sen kechürüm qilmiding.
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
(Sameq) Sen özüngni ghezep bilen qaplap, bizni qoghliding; Sen öltürdüng, héch rehim qilmiding.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
Sen Özüngni bulut bilen qaplighansenki, Dua-tilawet uningdin héch ötelmes.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
Sen bizni xelqler arisida dashqal we nijaset qilding.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
(Pé) Barliq düshmenlirimiz bizge qarap aghzini yoghan échip [mazaq qildi];
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
Üstimizge chüshti alaqzadilik we ora-tuzaq, Weyranchiliq hem halaket.
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
Xelqimning qizi nabut bolghini üchün, Közümdin yashlar östeng bolup aqmaqta.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
(Ayin) Közüm yashlarni üzülmey töküwatidu, Ular héch toxtiyalmaydu,
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
Taki Perwerdigar asmanlardin töwen’ge nezer sélip [halimizgha] qarighuche.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
Méning közüm Rohimgha azab yetküzmekte, Shehirimning barliq qizlirining Hali tüpeylidin.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
(Tsade) Manga sewebsiz düshmen bolghanlar, Méni qushtek hedep owlap keldi.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
Ular orida jénimni üzmekchi bolup, Üstümge tashni chöridi.
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
Sular béshimdin téship aqti; Men: «Üzüp tashlandim!» — dédim.
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
(Kof) Hangning tüwliridin namingni chaqirip nida qildim, i Perwerdigar;
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
Sen awazimni angliding; Qutuldurushqa nidayimgha quliqingni yupuruwalmighin!
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
Sanga nida qilghan künide manga yéqin kelding, «Qorqma» — déding.
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
(Resh) I reb, jénimning dewasini özüng soriding; Sen manga hemjemet bolup hayatimni qutquzdung.
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
I Perwerdigar, manga bolghan uwalliqni kördüngsen; Men üchün höküm chiqarghaysen;
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
Sen ularning manga qilghan barliq öchmenliklirini, Barliq qestlirini kördungsen.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
(Shiyn) I Perwerdigar, ularning ahanetlirini, Méni barliq qestligenlirini anglidingsen,
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
Manga qarshi turghanlarning shiwirlashlirini, Ularning kün boyi keynimdin kusur-kusur qilishqanlirini anglidingsen.
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
Olturghanlirida, turghanlirida ulargha qarighaysen! Men ularning [mesxire] naxshisi boldum.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
(Taw) Ularning qolliri qilghanliri boyiche, i Perwerdigar, béshigha jaza yandurghaysen;
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
Ularning köngüllirini kaj qilghaysen! Bu séning ulargha chüshidighan leniting bolidu!
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
Ghezep bilen ularni qoghlighaysen, Ularni Perwerdigarning asmanliri astidin yoqatqaysen!
