< Klagesangene 3 >

1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
Soy el hombre que ha experimentado el sufrimiento bajo la vara de la ira de Dios.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
Me ha alejado, obligándome a caminar en las tinieblas en lugar de la luz.
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
De hechome golpea una y otra vez todo el día.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
Me ha desgastado; me ha hecho pedazos.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
Me ha asediado, rodeándome de amargura y miseria.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
Me ha obligado a vivir en las tinieblas, como los muertos desde hace tiempo.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
Ha levantado un muro a mi alrededor para que no pueda escapar; me ha atado con pesadas cadenas.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
Aunque siga clamando por ayuda, se niega a escuchar mi oración.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
Ha puesto piedras en mi camino y me envía por senderos torcidos.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
Es un oso que me acecha, un león escondido listo para atacar,
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
Me arrastró de mi camino y me hizo pedazos, dejándome indefenso.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
Cargó su arco con una flecha y me usó como blanco,
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
Me disparó en los riñones con sus flechas.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
Ahora todos se ríen de mí, cantando canciones que se burlan de mí todo el día.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
Me ha llenado de amargura; me ha llenado de amargo ajenjo.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
Me ha roto los dientes con arenilla; me ha pisoteado en el polvo.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
Me ha arrancado la paz; he olvidado todo lo bueno de la vida.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
Por eso digo: Mi expectativa de una larga vida ha desaparecido, junto con todo lo que esperaba del Señor.
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
No olvides todo lo que he sufrido en mi agonía, tan amargo como el ajenjo y el veneno.
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
Ciertamente no lo he olvidado. Lo recuerdo demasiado bien, por eso me hundo en la depresión.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
Pero aún tengo esperanza cuando pienso en esto:
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
Es por el amor fiel del Señor que nuestras vidas no están destruidas, pues con sus actos de misericordia nunca nos abandona.
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
Él los renueva cada mañana. ¡Qué maravillosamente fiel eres, Señor!
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
El Señor es todo lo que necesito, me digo a mí mismo: Pondré mi esperanza en él.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
El Señor es bueno con los que confían en él, con cualquiera que lo siga.
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
Es bueno esperar tranquilamente la salvación del Señor.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
Es bueno que el ser humano aprenda a soportar con paciencia la disciplina mientras es joven.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
Debe sentarse solos en silencio, porque es Dios quien lo ha disciplinado.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
Debe inclinarse con el rostro hacia el suelo, porque aún puede haber esperanza.
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
Debe poner la mejilla a quien quiera abofetearlos; debe aceptar los insultos de los demás.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
Porque el Señor no nos abandonará para siempre.
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
Aunque nos venga la tristeza, él nos muestra misericordia porque su amor fiel es muy grande.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
Porque no quiere herir ni causarle dolor a ninguno.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
Ya sea que alguien maltrate a todos los prisioneros de la tierra
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
Ole niegue a alguien sus derechos mientras el Altísimo lo ve,
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
O sea que alguien engañe a otro en su caso legal, estas son cosas el Señor noaprueba.
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
¿Quién habló y llegó a existir? ¿No fue el Señor quien lo ordenó?
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
Cuando el Altísimo habla puede ser para un desastre o para una bendición.
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
¿Por qué habría de quejarse un ser humano de las consecuencias de sus pecados?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
Debemos mirarnos a nosotros mismos, examinar nuestros actos y volver al Señor.
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
No nos limitemos a levantar la mano a Dios hacia el cielo, sino nuestra mente también, y digamos:
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
“Nosotros somos pecadores; nosotros somos rebeldes ¡y tú no nos has perdonado!”
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
Te has envuelto en ira y nos has perseguido, matándonos sin piedad. Has destruido sin piedad.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
Te has envuelto en una nube que ninguna oración puede penetrar.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
Nos has convertido en residuos y desechos para las naciones de alrededor.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
Todos nuestros enemigos abren la boca para criticarnos.
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
Estamos aterrorizados y atrapados, devastados y destruidos.
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
Las lágrimas brotan de mis ojos por la muerte de mi pueblo.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
Mis ojos rebosan de lágrimas todo el tiempo. No se detendrán
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
Hasta que el Señor mire desde el cielo y vea lo que pasa.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
Lo que he visto me atormenta por lo que ha sucedido a todas las mujeres de mi ciudad.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
Sin razón alguna mis enemigos me atraparon como a un pájaro.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
Intentaron matarme arrojándome a un pozo y tirándome piedras.
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
El agua me inundó hastala cabeza, y pensé que moriría.
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
Desde lo más profundo de la fosa te llamé, Señor.
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
Tú me oíste cuando oré: “Por favor, no ignores mi grito de auxilio”.
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
Viniste a mí cuando te llamé, y me dijiste: “¡No tengas miedo!”
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
¡Has tomado mi caso y me has defendido; has salvado mi vida!
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
Señor, tú has visto las injusticias que se han cometido contra mí; ¡Defiéndeme, por favor!
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
Has observado lo vengativos que son y las veces que han conspirado contra mí.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
Señor, tú has oído cómo me han insultado y lo que han tramado contra mí,
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
¡Cómo mis enemigos hablan contra mí y se quejan de mí todo el tiempo!
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
¡Mira! Ya sea que estén sentados o de pie, siguen burlándose de mí en sus canciones.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
¡Págales como se merecen, Señor, por todo lo que han hecho!
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
Dales algo para que sus mentes queden cubiertas! ¡Que tu maldición caiga sobre ellos!
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
Persíguelos en tu cólera, Señor, y deshazte de ellos de la tierra!

< Klagesangene 3 >