Klagesangene 3
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
ALEPH. Ego vir videns paupertatem meam in virga indignationis eius.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
ALEPH. Me minavit, et adduxit in tenebras, et non in lucem.
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
ALEPH. Tantum in me vertit, et convertit manum suam tota die.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
BETH. Vetustam fecit pellem meam, et carnem meam, contrivit ossa mea.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
BETH. Ædificavit in gyro meo, et circumdedit me felle, et labore.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
BETH. In tenebrosis collocavit me, quasi mortuos sempiternos.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
GHIMEL. Circumædificavit adversum me, ut non egrediar: aggravavit compedem meum.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
GHIMEL. Sed et cum clamavero, et rogavero, exclusit orationem meam.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
GHIMEL. Conclusit vias meas lapidibus quadris, semitas meas subvertit.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
DALETH. Ursus insidians factus est mihi: leo in absconditis.
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
DALETH. Semitas meas subvertit, et confregit me: posuit me desolatam.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
DALETH. Tetendit arcum suum, et posuit me quasi signum ad sagittam.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
HE. Misit in renibus meis filias pharetræ suæ.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
HE. Factus sum in derisum omni populo meo, canticum eorum tota die.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
HE. Replevit me amaritudinibus, inebriavit me absynthio.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
VAU. Et fregit ad numerum dentes meos, cibavit me cinere.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
VAU. Et repulsa est a pace anima mea, oblitus sum bonorum.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
VAU. Et dixi: Periit finis meus, et spes mea a Domino.
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
ZAIN. Recordare paupertatis, et transgressionis meæ, absinthii, et fellis.
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
ZAIN. Memoria memor ero, et tabescet in me anima mea.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
ZAIN. Hæc recolens in corde meo, ideo sperabo.
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
HETH. Misericordiæ Domini quia non sumus consumpti: quia non defecerunt miserationes eius.
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
HETH. Novi diluculo, multa est fides tua.
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
HETH. Pars mea Dominus, dixit anima mea: propterea expectabo eum.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
TETH. Bonus est Dominus sperantibus in eum, animæ quærenti illum.
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
TETH. Bonum est præstolari cum silentio salutare Dei.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
TETH. Bonum est viro, cum portaverit iugum ab adolescentia sua.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
IOD. Sedebit solitarius, et tacebit: quia levavit super se.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
IOD. Ponet in pulvere os suum, si forte sit spes.
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
IOD. Dabit percutienti se maxillam, saturabitur opprobriis.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
CAPH. Quia non repellet in sempiternum Dominus.
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
CAPH. Quia si abiecit, et miserebitur secundum multitudinem misericordiarum suarum.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
CAPH. Non enim humiliavit ex corde suo, et abiecit filios hominum,
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
LAMED. Ut conteret sub pedibus suis omnes vinctos terræ,
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
LAMED. Ut declinaret iudicium viri in conspectu vultus Altissimi.
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
LAMED. Ut perverteret hominem in iudicio suo, Dominus ignoravit.
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
MEM. Quis est iste, qui dixit ut fieret, Domino non iubente?
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
MEM. Ex ore Altissimi non egredientur nec mala nec bona?
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
MEM. Quid murmuravit homo vivens, vir pro peccatis suis?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
NUN. Scrutemur vias nostras, et quæramus, et revertamur ad Dominum.
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
NUN. Levemus corda nostra cum manibus ad Dominum in cælos.
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
NUN. Nos inique egimus, et ad iracundiam provocavimus: idcirco tu inexorabilis es.
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
SAMECH. Operuisti in furore, et percussisti nos: occidisti, nec pepercisti.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
SAMECH. Opposuisti nubem tibi, ne transeat oratio.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
SAMECH. Eradicationem, et abiectionem posuisti me in medio populorum.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
PHE. Aperuerunt super nos os suum omnes inimici.
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
PHE. Formido, et laqueus facta est nobis vaticinatio, et contritio.
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
PHE. Divisiones aquarum deduxit oculus meus, in contritione filiæ populi mei.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
AIN. Oculus meus afflictus est, nec tacuit, eo quod non esset requies,
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
AIN. Donec respiceret et videret Dominus de cælis.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
AIN. Oculus meus deprædatus est animam meam in cunctis filiabus urbis meæ.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
SADE. Venatione ceperunt me quasi avem inimici mei gratis.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
SADE. Lapsa est in lacum vita mea, et posuerunt lapidem super me.
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
SADE. Inundaverunt aquæ super caput meum: dixi: Perii.
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
COPH. Invocavi nomen tuum Domine de lacu novissimo.
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
COPH. Vocem meam audisti: ne avertas aurem tuam a singultu meo, et clamoribus.
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
COPH. Appropinquasti in die, quando invocavi te: dixisti: Ne timeas.
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
RES. Iudicasti Domine causam animæ meæ, redemptor vitæ meæ.
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
RES. Vidisti Domine iniquitatem illorum adversum me: iudica iudicium meum.
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
RES. Vidisti omnem furorem, universas cogitationes eorum adversum me.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
SIN. Audisti opprobrium eorum Domine, omnes cogitationes eorum adversum me:
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
SIN. Labia insurgentium mihi; et meditationes eorum adversum me tota die.
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
SIN. Sessionem eorum, et resurrectionem eorum vide, ego sum psalmus eorum.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
THAU. Redes eis vicem Domine iuxta opera manuum suarum.
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
THAU. Dabis eis scutum cordis laborem tuum.
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
THAU. Persequeris in furore, et conteres eos sub cælis Domine.
