< Klagesangene 3 >

1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
여호와의 노하신 매로 인하여 고난 당한 자는 내로다
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
나를 이끌어 흑암에 행하고 광명에 행치 않게 하셨으며
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
종일토록 손을 돌이켜 자주 자주 나를 치시도다
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
나의 살과 가죽을 쇠하게 하시며 나의 뼈를 꺾으셨고
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
담즙과 수고를 쌓아 나를 에우셨으며
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
나로 흑암에 거하게 하시기를 죽은지 오랜 자 같게 하셨도다
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
나를 둘러 싸서 나가지 못하게 하시고 나의 사슬을 무겁게 하셨으며
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
내가 부르짖어 도움을 구하나 내 기도를 물리치시며
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
다듬은 돌을 쌓아 내 길을 막으사 내 첩경을 굽게 하셨도다
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
저는 내게 대하여 엎드리어 기다리는 곰과 은밀한 곳의 사자 같으사
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
나의 길로 치우치게 하시며 내 몸을 찢으시며 나로 적막하게 하셨도다
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
활을 당기고 나로 과녁을 삼으심이여
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
전동의 살로 내 허리를 맞추셨도다
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
나는 내 모든 백성에게 조롱거리 곧 종일토록 그들의 노랫거리가 되었도다
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
나를 쓴 것으로 배불리시고 쑥으로 취하게 하셨으며
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
조약돌로 내 이를 꺾으시고 재로 나를 덮으셨도다
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
주께서 내 심령으로 평강을 멀리 떠나게 하시니 내가 복을 잊어버렸음이여
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
스스로 이르기를 나의 힘과 여호와께 대한 내 소망이 끊어졌다 하였도다
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
내 고초와 재난 곧 쑥과 담즙을 기억하소서!
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
내 심령이 그것을 기억하고 낙심이 되오나
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
중심에 회상한즉 오히려 소망이 있사옴은
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
여호와의 자비와 긍휼이 무궁하시므로 우리가 진멸되지 아니함이니이다
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
이것이 아침마다 새로우니 주의 성실이 크도소이다
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
내 심령에 이르기를 여호와는 나의 기업이시니 그러므로 내가 저를 바라리라 하도다
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
무릇 기다리는 자에게나 구하는 영혼에게 여호와께서 선을 베푸시는 도다
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
사람이 여호와의 구원을 바라고 잠잠히 기다림이 좋도다
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
사람이 젊었을 때에 멍에를 메는 것이 좋으니
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
혼자 앉아서 잠잠할 것은 주께서 그것을 메우셨음이라
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
입을 티끌에 댈지어다 혹시 소망이 있을지로다
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
때리는 자에게 뺨을 향하여 수욕으로 배불릴지어다
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
이는 주께서 영원토록 버리지 않으실 것임이며
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
저가 비록 근심케 하시나 그 풍부한 자비대로 긍휼히 여기실 것임이니라
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
주께서 인생으로 고생하며 근심하게 하심이 본심이 아니시로다
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
세상에 모든 갇힌 자를 발로 밟는 것과
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
지극히 높으신 자의 얼굴 앞에서 사람의 재판을 굽게 하는 것과
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
사람의 송사를 억울케 하는 것은 다 주의 기쁘게 보시는 것이 아니로다
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
주의 명령이 아니면 누가 능히 말하여 이루게 하라
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
화, 복이 지극히 높으신 자의 입으로 나오지 아니하느냐
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
살아 있는 사람은 자기 죄로 벌을 받나니 어찌 원망하랴
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
우리가 스스로 행위를 조사하고 여호와께로 돌아가자
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
마음과 손을 아울러 하늘에 계신 하나님께 들자
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
우리의 범죄함과 패역함을 주께서 사하지 아니하시고
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
진노로 스스로 가리우시고 우리를 군축하시며 살륙하사 긍휼을 베풀지 아니하셨나이다
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
주께서 구름으로 스스로 가리우사 기도로 상달치 못하게 하시고
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
우리를 열방 가운데서 진개와 폐물을 삼으셨으므로
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
우리의 모든 대적이 우리를 향하여 입을 크게 벌렸나이다
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
두려움과 함정과 잔해와 멸망이 우리에게 임하였도다
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
처녀 내 백성의 파멸을 인하여 내 눈에 눈물이 시내처럼 흐르도다
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
내 눈의 흐르는 눈물이 그치지 아니하고 쉬지 아니함이여
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
여호와께서 하늘에서 살피시고 돌아보시기를 기다리는도다
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
나의 성읍의 모든 여자를 인하여 내 눈이 내 심령을 상하게 하는도다
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
무고히 나의 대적이 된 자가 나를 새와 같이 심히 쫓도다
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
저희가 내 생명을 끊으려고 나를 구덩이에 넣고 그 위에 돌을 던짐이여
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
물이 내 머리에 넘치니 내가 스스로 이르기를 이제는 멸절되었다 하도다
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
여호와여, 내가 심히 깊은 구덩이에서 주의 이름을 불렀나이다
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
주께서 이미 나의 음성을 들으셨사오니 이제 나의 탄식과 부르짖음에 주의 귀를 가리우지 마옵소서
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
내가 주께 아뢴 날에 주께서 내게 가까이 하여 가라사대 두려워 말라 하셨나이다
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
주여, 주께서 내 심령의 원통을 펴셨고 내 생명을 속하셨나이다
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
여호와여, 나의 억울을 감찰하셨사오니 나를 위하여 신원하옵소서
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
저희가 내게 보수하며 나를 모해함을 주께서 다 감찰하셨나이다
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
여호와여, 저희가 나를 훼파하며 나를 모해하는것
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
곧 일어나 나를 치는 자의 입술에서 나오는 것과 종일 모해하는 것을 들으셨나이다
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
저희가 앉든지 서든지 나를 노래하는 것을 주여, 보옵소서
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
여호와여, 주께서 저의 손으로 행한 대로 보응하사
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
그 마음을 강퍅하게 하시고 저주를 더하시며
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
진노로 저희를 군축하사 여호와의 천하에서 멸하시리이다

< Klagesangene 3 >