Klagesangene 3
1 Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
Aleph. I am the man that see my poverty by the rod of his indignation.
2 Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
Aleph. He hath led me, and brought me into darkness, and not into light.
3 Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
Aleph. Only against me he hath turned, and turned again his hand all the day.
4 Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
Beth. My skin and my flesh he hath made old, he hath broken my bones.
5 Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
Beth. He hath built round about me, and he hath compassed me with gall and labour.
6 I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
Beth. He hath set me in dark places as those that are dead for ever.
7 Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
Ghimel. He hath built against me round about, that I may not get out: he hath made my fetters heavy.
8 Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
Ghimel. Yea, and when I cry, and entreat, he hath shut out my prayer.
9 Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
Ghimel. He hath shut up my ways with square stones, he hath turned my paths upside down.
10 Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
Daleth. He is become to me as a bear lying in wait: as a lion in secret places.
11 Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
Daleth. He hath turned aside my paths, and hath broken me in pieces, he hath made me desolate.
12 Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
Daleth. He hath bent his bow, and set me as a mark for his arrows.
13 Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
He. He hath shot into my reins the daughters of his quiver.
14 Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
He. I am made a derision to all my people, their song all the day long.
15 Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
He. He hath filled me with bitterness, he hath inebriated me with wormwood.
16 Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
Vau. And he hath broken my teeth one by one, he hath fed me with ashes.
17 Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
Vau. And my soul is removed far off from peace, I have forgotten good things.
18 Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
Vau. And I said: My end and my hope is perished from the Lord.
19 Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
Zain. Remember my poverty, and transgression, the wormwood, and the gall.
20 Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
Zain. I will be mindful and remember, and my soul shall languish within me.
21 Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
Zain. These things I shall think over in my heart, therefore will I hope.
22 Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
Heth. The mercies of the Lord that we are not consumed: because his commiserations have not failed.
23 Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
Heth. They are new every morning, great is thy faithfulness.
24 Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
Heth. The Lord is my portion, said my soul: therefore will I wait for him.
25 Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
Teth. The Lord is good to them that hope in him, to the soul that seeketh him.
26 Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
Teth. It is good to wait with silence for the salvation of God.
27 Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
Teth. It is good for a man, when he hath borne the yoke from his youth.
28 at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
Jod. He shall sit solitary, and hold his peace: because he hath taken it up upon himself.
29 at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
Jod. He shall put his mouth in the dust, if so be there may be hope.
30 at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
Jod. He shall give his cheek to him that striketh him, he shall be filled with reproaches.
31 For Herren støyter ikkje æveleg burt.
Caph. For the Lord will not cast off for ever.
32 For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
Caph. For if he hath cast off, he will also have mercy, according to the multitude of his mercies.
33 For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
Caph. For he hath not willingly afflicted, nor cast off the children of men.
34 At dei krasar under fot alle fangar i landet,
Lamed. To crush under his feet all the prisoners of the land,
35 at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
Lamed. To turn aside the judgment of a man before the face of the most High,
36 at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
Lamed. To destroy a man wrongfully in his judgment, the Lord hath not approved.
37 Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
Mem. Who is he that hath commanded a thing to be done, when the Lord commandeth it not?
38 Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
Mem. Shall not both evil and good proceed out of the mouth of the Highest?
39 Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
Mem. Why hath a living man murmured, man suffering for his sins?
40 Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
Nun. Let us search our ways, and seek, and return to the Lord.
41 Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
Nun. Let us lift up our hearts with our hands to the Lord in the heavens.
42 Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
Nun. We have done wickedly, and provoked thee to wrath: therefore thou art inexorable.
43 Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
Samech. Thou hast covered in thy wrath, and hast struck us: thou hast killed and hast not spared.
44 I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
Samech. Thou hast set a cloud before thee, that our prayer may not pass through.
45 Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
Samech. Thou hast made me as an outcast, and refuse in the midst of the people.
46 Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
Phe. All our enemies have opened their mouths against us.
47 Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
Phe. Prophecy is become to us a fear, and a snare, and destruction.
48 Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
Phe. My eye hath run down with streams of water, for the destruction of the daughter of my people.
49 Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
Ain. My eye is afflicted, and hath not been quiet, because there was no rest:
50 fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
Ain. Till the Lord regarded and looked down from the heavens.
51 Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
Ain. My eye hath wasted my soul because of all the daughters of my city.
52 Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
Sade. My enemies have chased me and caught me like a bird, without cause.
53 Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
Sade. My life is fallen into the pit, and they have laid a stone over me.
54 Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
Sade. Waters have flowed over my head: I said: I am cut off.
55 Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
Coph. I have called upon thy name, O Lord, from the lowest pit.
56 Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
Coph. Thou hast heard my voice: turn not away thy ear from my sighs, and cries.
57 Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
Coph. Thou drewest near in the day, when I called upon thee, thou saidst: Fear not.
58 Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
Res. Thou hast judged, O Lord, the cause of my soul, thou the Redeemer of my life.
59 Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
Res. Thou hast seen, O Lord, their iniquity against me: judge thou my judgment.
60 Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
Res. Thou hast seen all their fury, and all their thoughts against me.
61 Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
Sin. Thou hast heard their reproach, O Lord, all their imaginations against me.
62 det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
Sin. The lips of them that rise up against me: and their devices against me all the day.
63 Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
Sin. Behold their sitting down, and their rising up, I am their song.
64 Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
Thau. Thou shalt render them a recompense, O Lord, according to the works of their hands.
65 Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
Thau. Thou shalt give them a buckler of heart, thy labour.
66 Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
Thau. Thou shalt persecute them in anger, and shalt destroy them from under the heavens, O Lord.
