Dommernes 9
1 Abimelek, son åt Jerubba’al, for til Sikem, til morbrørne sine, og tala med deim og med alt morfolket sitt:
And Abimelech the son of Jerubbaal went to Shechem to his mother’s brethren, and talked with them, and with all the family of the house of his mother’s father, saying,
2 «Kjære dykk, » sagde han, «tala til alle Sikems-mennerne, og seg: «Kva er best for dykk: at sytti mann, alle sønerne åt Jerubba’al, styrer dykk, eller at ein mann styrer dykk?» Og kom so i hug at me er same folket!»
Speak, I pray you, in the ears of all the men of Shechem, Which is better for you, either that all the sons of Jerubbaal, which are seventy persons, should reign over you, or that one should reign over you? remember also that I am your bone and your flesh.
3 Då tala morbrørne hans um honom for alle borgarane i Sikem, og sagde alt dette; og hugen drog deim til Abimelek. «Han er ein av våre!» sagde dei.
And his mother’s brethren spoke of him in the ears of all the men of Shechem all these words: and their hearts inclined to follow Abimelech; for they said, He is our brother.
4 So gav dei honom sytti lodd sylv av tempelskatten åt Sambands-Ba’al. For deim leigde Abimelek nokre lause uvyrdne karar, og dei fylgde honom kvar han gjekk.
And they gave him seventy pieces of silver out of the house of Baalberith, with which Abimelech hired worthless and light persons, who followed him.
5 So for han til huset åt far sin i Ofra, og drap brørne sine, sønerne åt Jerubba’al, sytti mann på ein stein; berre Jotam, den yngste sonen åt Jerubba’al, vart att; han hadde fenge løynt seg.
And he went to his father’s house at Ophrah, and slew his brethren the sons of Jerubbaal, being seventy persons, upon one stone: however Jotham the youngest son of Jerubbaal was left; for he hid himself.
6 Då samla dei seg, alle borgarane i Sikem og alt folket i Millo, og dei drog ut og valde Abimelek til konge under Minnesteinseiki ved Sikem.
And all the men of Shechem gathered together, and all the house of Millo, and went, and made Abimelech king, by the plain of the pillar that was in Shechem.
7 Då Jotam fekk spurt det, steig han upp på toppen av Gerizimfjellet; der stod han, og ropa til deim og sagde: «Høyr på meg, Sikems-menner, so sant de vil at Gud skal høyra på dykk!
And when they told it to Jotham, he went and stood in the top of mount Gerizim, and lifted up his voice, and cried, and said to them, Hearken to me, ye men of Shechem, that God may hearken to you.
8 Det var ein gong trei vilde kåra seg ein konge. Dei sagde til oljetreet: «Du skal vera kongen vår!»
The trees went forth once to anoint a king over them; and they said to the olive tree, Reign thou over us.
9 Men oljetreet svara: «Skulde eg missa oljen min, som gudar og menneskje ærar meg for, og gjeva meg til å svaga att og fram yver skogen?»
But the olive tree said to them, Should I leave my fatness, with which by me they honour God and man, and go to be promoted over the trees?
10 Då sagde dei til fiketreet: «Kom du og ver kongen vår!»
And the trees said to the fig tree, Come thou, and reign over us.
11 Og Fiketreet svara: «Skulde eg missa søtleiken min og den gode frukti mi, og gjeva meg til å svaga at og fram yver skogen?»
But the fig tree said to them, Should I forsake my sweetness, and my good fruit, and go to be promoted over the trees?
12 So sagde dei til vintreet: «Kom du og ver kongen vår!»
Then said the trees to the vine, Come thou, and reign over us.
13 Vintreet svara: «Skulde eg missa safti mi, som gjer gudar og menneskje glade, og gjeva meg til å svaga att og fram yver skogen?»
And the vine said to them, Should I leave my wine, which cheereth God and man, and go to be promoted over the trees?
14 Då sagde alle trei til klungeren: «Kom so du og ver kongen vår!»
Then said all the trees to the bramble, Come thou, and reign over us.
15 «Er det ålvor at de vil kåra meg til konge, » sagde klungeren, «so kom og svala dykk i skuggen min! Men er det ikkje, so skal det fara eld ut frå klungeren og øyda cedrarne på Libanon.»
And the bramble said to the trees, If in truth ye anoint me king over you, then come and put your trust in my shadow: and if not, let fire come out of the bramble, and devour the cedars of Lebanon.
16 Hev no de fare truge og ærleg fram med di de hev teke Abimelek til konge, og hev de gjort vel mot Jerubba’al og ætti hans, og hev de gjort lika for det han gjorde,
Now therefore, if ye have done truly and sincerely, in that ye have made Abimelech king, and if ye have dealt well with Jerubbaal and his house, and have done to him according to the deserving of his hands;
17 då han, far min, stridde for dykk, og våga livet, og berga dykk frå midjanitarne
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you from the hand of Midian:
18 - og endå hev de no reist dykk mot ætti åt far min, og drepe sønerne hans, sytti mann på ein stein, og gjort Abimelek, son åt terna hans, til konge yver Sikems-buarne, for di han er skyld dykk -
And ye have risen up against my father’s house this day, and have slain his sons, seventy persons, upon one stone, and have made Abimelech, the son of his maidservant, king over the men of Shechem, because he is your brother; )
19 hev de no i dag fare truge og ærleg fram mot Jerubba’al og ætti hans, so gjev de må få gleda av Abimelek, og gjev han må få gleda av dykk!
If ye then have dealt truly and sincerely with Jerubbaal and with his house this day, then rejoice ye in Abimelech, and let him also rejoice in you:
20 Men hev de ikkje det, so gjev det må fara eld ut frå Abimelek og tyna Sikems-buarne og Millo-folket, og gjev det må fara eld ut frå Sikems-buarne og Millo-folket, og tyna Abimelek!»
But if not, let fire come out from Abimelech, and devour the men of Shechem, and the house of Millo; and let fire come out from the men of Shechem, and from the house of Millo, and devour Abimelech.
21 So rømde Jotam, og kom seg undan; sidan for han til Be’er, og der slo han seg ned, so Abimelek, bror hans, ikkje kunde nå i honom.
And Jotham ran away, and fled, and went to Beer, and dwelt there, for fear of Abimelech his brother.
22 I tri år rådde Abimelek i Israel.
When Abimelech had reigned three years over Israel,
23 Då sende Gud ei vond ånd som sette ilt millom Abimelek og Sikems-mennerne, og Sikems-mennerne sveik Abimelek;
Then God sent an evil spirit between Abimelech and the men of Shechem; and the men of Shechem dealt treacherously with Abimelech:
24 for Gud vilde at valdsverket mot dei sytti sønerne åt Jerubba’al skulde hemnast, og blodet deira koma yver Abimelek, bror deira, som hadde drepe deim, og yver Sikems-mennerne, som hadde gjeve honom magt til å drepa brørne sine.
That the cruelty done to the seventy sons of Jerubbaal might come, and their blood be laid upon Abimelech their brother, who slew them; and upon the men of Shechem, who aided him in the killing of his brethren.
25 Sikems-mennerne sette ut vaktmenner på fjelltindarne, som skulde halda auga med Abimelek, og røva alle som for framum der på vegen, og Abimelek fekk vita det.
And the men of Shechem set an ambush for him on the top of the mountains, and they robbed all that came along that way by them: and it was told Abimelech.
26 Ved det leitet kom Ga’al Ebedsson med brørne sine og flutte inn i Sikem, og Sikems-mennerne sette lit til honom.
And Gaal the son of Ebed came with his brethren, and went over to Shechem: and the men of Shechem put their confidence in him.
27 Dei gjekk ut på marki, og hausta vinhagarne sine og persa druvorne; so heldt dei takkehøgtid, og gjekk inn i templet åt guden sin, og åt og drakk og banna Abimelek.
And they went out into the fields, and gathered their vineyards, and trod the grapes, and made merry, and went into the house of their god, and ate and drank, and cursed Abimelech.
28 Og Ga’al Ebedsson sagde: «Er Abimelek slik mann, og sikemitarne slike folk, at me skulde vera tenarane hans? Hev’kje son åt Jerubba’al og Zebul, futen hans, tent ætti åt Hemor, den gamle Sikems-kongen? Men kvi skulde me so tena honom mannen.
And Gaal the son of Ebed said, Who is Abimelech, and who is Shechem, that we should serve him? is not he the son of Jerubbaal? and Zebul his officer? serve the men of Hamor the father of Shechem: for why should we serve him?
29 Gjev eg hadde hand yver dette folket, so skulde eg snart få Abimelek or vegen. Auka heren din, Abimelek, og kom!» kytte han.
And would that this people were under my hand! then would I remove Abimelech. And he said to Abimelech, Increase thy army, and come out.
30 Då Zebul, byhovdingen, fekk høyra kva Ga’al Ebedsson hadde sagt, vart han harm;
And when Zebul the ruler of the city heard the words of Gaal the son of Ebed, his anger was kindled.
31 han sende i løynd bod til Abimelek og sagde: «Ga’al Ebedsson og brørne hans er komne til Sikem, og øser upp byen mot deg.
And he sent messengers to Abimelech deceitfully, saying, Behold, Gaal the son of Ebed and his brethren are come to Shechem; and, behold, they fortify the city against thee.
32 Tak no i vegen nattars tid med det folket du hev hjå deg, og legg deg på lur på marki;
Now therefore rise up by night, thou and the people that are with thee, and lie in wait in the field:
33 og når det dagast, og soli sprett, so brjot upp og renn fram imot byen; då fer Ga’al og folket hans ut imot deg, og du kann gjera med honom som du fær høve til.»
And it shall be, that in the morning, as soon as the sun hath risen, thou shalt rise early, and rush upon the city: and, behold, when he and the people that are with him come out against thee, then mayest thou do to them as thou shalt find occasion.
34 So tok Abimelek ut um natti med alle dei folki han hadde hjå seg, og dei lagde seg på lur mot Sikem i fire flokkar.
And Abimelech rose, and all the people that were with him, by night, and they laid wait against Shechem in four companies.
35 No bar det so til at Ga’al Ebedsson kom ut og stod i byporten i same bilet som Abimelek og folki hans braut fram frå løynlega.
And Gaal the son of Ebed went out, and stood in the entrance of the gate of the city: and Abimelech rose, and the people that were with him, from lying in wait.
36 Ga’al såg deim, og sagde til Zebul: «Sjå! Det kjem folk ned frå fjelltindarne!» «Det er skuggen av fjelli som du tek for folk, » svara Zebul.
And when Gaal saw the people, he said to Zebul, Behold, there come people down from the top of the mountains. And Zebul said to him, Thou seest the shadow of the mountains as if they were men.
37 Men Ga’al heldt på og tala: «Sjå der kjem det folk ned frå Midhø’i, » sagde han, «og ein flokk kjem etter den vegen som ber til Trollmanneiki.»
And Gaal spoke again and said, See there come people down by the middle of the land, and another company come along by the plain of Meonenim.
38 Då sagde Zebul: «Kvar er no dei store ordi dine, du som sagde: «Er Abimelek slik mann at me skulde vera tenarane hans?» Sjå her er dei folki som du vyrde so lite! Drag no ut, og strid imot deim!»
Then said Zebul to him, Where is now thy mouth, with which thou saidst, Who is Abimelech, that we should serve him? are not these the people that thou hast despised? go out, I pray now, and fight with them.
39 Då drog Ga’al ut med Sikems-mennerne i fylgje, og stridde mot Abimelek.
And Gaal went out before the men of Shechem, and fought with Abimelech.
40 Men Abimelek vann yver honom, og jaga han fyre seg, og det vart eit stort mannefall heilt burtåt byporten.
And Abimelech chased him, and he fled before him, and many were overthrown and wounded, even to the entrance of the gate.
41 Sidan gav Abimelek seg til i Aruma, og Zebul dreiv Ga’al og brørne hans burt; dei måtte ikkje vera i Sikem.
And Abimelech dwelt at Arumah: and Zebul thrust out Gaal and his brethren, that they should not dwell in Shechem.
42 Dagen etter skulde Sikems-folket ut på marki. Det fekk Abimelek vita;
And it came to pass on the next day, that the people went out into the field; and they told Abimelech.
43 då tok han og bytte mannskapet sitt i tri flokkar, og lagde seg på lur på marki, og då han såg at folket kom ut or byen, sette han på deim og hogg deim ned.
And he took the people, and divided them into three companies, and laid wait in the field, and looked, and, behold, the people had come out of the city; and he rose up against them, and smote them.
44 Sjølv sprang han fram, og tok støde ved byporten med den flokken som fylgde honom, og dei hine tvo flokkarne rende på alle deim som var ute på marki, og slo deim i hel.
And Abimelech, and the company that was with him, rushed forward, and stood in the entrance of the gate of the city: and the two other companies ran upon all the people that were in the fields, and slew them.
45 Abimelek kringsette byen heile den dagen, og tok honom, og drap folket som var der; byen reiv han ned, og strådde tufti med salt.
And Abimelech fought against the city all that day; and he took the city, and slew the people that were in it, and beat down the city, and sowed it with salt.
46 Då folket i Sikemsborgi høyrde det, gjekk dei alle inn i tempelbygningen åt Sambands-Ba’al.
And when all the men of the tower of Shechem heard that, they entered into a strong hold of the house of the god Berith.
47 So snøgt som Abimelek fekk vita at alt folket i Sikemsborgi hadde flokka seg i hop på ein stad,
And it was told to Abimelech, that all the men of the tower of Shechem were gathered together.
48 gjekk han med alle mennerne sine upp på Salmonfjellet. Han tok øksi si i hand, og hogg greiner av trei, tok deim upp, lagde deim på herdi, og sagde til mennerne sine: «Skunda dykk og gjer like eins som de såg eg gjorde!»
And Abimelech went up to mount Zalmon, he and all the people that were with him; and Abimelech took an axe in his hand, and cut down a bough from the trees, and took it, and laid it on his shoulder, and said to the people that were with him, What ye have seen me do, make haste, and do as I have done.
49 Då hogg alle mennerne og kvar si byrd med kvist og fylgde etter honom. So lagde dei veden uppetter tempelbygningen, og sette med den eld på bygningen. Soleis umkomst alt folket i Sikemsborgi, um lag tusund menner og kvinnor.
And all the people likewise cut down every man his bough, and followed Abimelech, and put them to the strong hold, and set the strong hold on fire upon them; so that all the men of the tower of Shechem died also, about a thousand men and women.
50 Sidan gjekk Abimelek mot Tebes; den byen kringsette han og tok.
Then went Abimelech to Thebez, and encamped against Thebez, and took it.
51 Inni byen var det eit fast tårn; dit rømde alle menner og kvinnor, alt folket i byen, og dei stengde etter seg og gjekk upp på taket.
But there was a strong tower within the city, and to there fled all the men and women, and all they of the city, and shut it after them, and went up to the top of the tower.
52 Då Abimelek kom til tårnet, kringsette han det; so gjekk han fram til porten og vilde setja eld på.
And Abimelech came to the tower, and fought against it, and came near to the door of the tower to burn it with fire.
53 Då var det ei kvinna som kasta ein kvernstein ned på hovudet hans, so hausen brotna.
And a certain woman cast a piece of a millstone upon Abimelech’s head, and broke his skull.
54 Abimelek ropa svint på sveinen som bar våpni hans, og sagde: «Drag sverdet ditt, og drep meg, so det ikkje skal segjast at ei kvinna slo meg i hel!» Då stakk sveinen sverdet gjenom honom, og han døydde.
Then he called hastily to the young man his armourbearer, and said to him, Draw thy sword, and slay me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
55 Og då Israels-mennerne såg at han var slokna, gjekk kvar heim til sitt.
And when the men of Israel saw that Abimelech was dead, they departed every man to his place.
56 Soleis hemnde Gud den ugjerningi Abimelek gjorde mot far sin då han drap dei sytti brørne sine.
Thus God rendered the wickedness of Abimelech, which he did to his father, in slaying his seventy brethren:
57 Og alt det vonde Sikems-mennerne hadde gjort, let Gud koma attyver deim; den våbøni Jotam Jerubba’alsson hadde lyst, fekk dei sanna.
And all the evil of the men of Shechem did God render upon their heads: and upon them came the curse of Jotham the son of Jerubbaal.
