Dommernes 7
1 Jerubba’al - det er den same som Gideon - og alt folket som var med honom, tok ut tidleg um morgonen, og lægra seg ved Harodkjelda, og Midjans-heren låg nordanfor, frå Morehaugen og burtetter legdi.
Then Jerubbaal, who is Gideon, and all the people who were with him, rose up early, and encamped beside the spring of Harod. And the camp of Midian was on the north side of them, by the hill of Moreh, in the valley.
2 Då sagde Herren til Gideon: «Du hev for mykje folk med deg! Eg vil’kje gjeva midjanitarne i henderne på so mange; elles kunde Israel kyta for meg og segja: «Det er mi eigi hand som hev berga meg!»
And Jehovah said to Gideon, The people who are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, My own hand has saved me.
3 Ropa no ut for folket: «Den som er rædd og fælen, kann snu og fara heim att frå Gileadfjellet!»» Då var det tvo og tjuge tusund mann som snudde heim, og ti tusund vart att.
Now therefore proclaim in the ears of the people, saying, Whoever is fearful and trembling, let him return and depart from mount Gilead. And there returned of the people twenty-two thousand, and there remained ten thousand.
4 Men Herren sagde til Gideon: «Du hev endå for mykje folk! Lat deim ganga ned til kjelda, so skal eg røyna deim for deg der, og dei som eg segjer skal vera med deg, deim skal du taka med, men alle dei som eg segjer ikkje skal vera med deg, deim skal du ikkje hava med!»
And Jehovah said to Gideon, The people are yet too many. Bring them down to the water, and I will try them for thee there. And it shall be, that of whom I say to thee, This man shall go with thee, the same shall go with thee, and of whomever I say to thee, This man shall not go with thee, the same shall not go.
5 So let han folket ganga ned til kjelda, og Herren sagde til han: «Alle deim som lepjar vatnet i seg med tunga liksom hunden, skal du setja for seg, og sameleis alle deim som legg seg på kne og drikk.»
So he brought down the people to the water. And Jehovah said to Gideon, Everyone who laps of the water with his tongue, as a dog laps, him thou shall set by himself. Likewise everyone who bows down upon his knees to drink.
6 Dei som då førde vatnet til munnen med handi og lepja, var tri hundrad i talet; alt hitt folket lagde seg på kne og drakk av vatnet.
And the number of those who lapped, putting their hand to their mouth, was three hundred men, but all the rest of the people bowed down upon their knees to drink water.
7 Og Herren sagde til Gideon: «Med dei tri hundrad mann som drakk av handi, vil eg berga dykk og gjeva Midjan i henderne dine; alt hitt folket kann ganga heim att.»
And Jehovah said to Gideon, By the three hundred men who lapped I will save you, and deliver the Midianites into thy hand. And let all the people go every man to his place.
8 So tok dei til seg ferdakosten åt folket og lurarne deira; og Gideon let alle Israels-menner fara heim so nær som dei tri hundrad; deim hadde han att hjå seg. Midjans-lægret låg nedanfor honom, i lægdi.
So the people took provision in their hand, and their trumpets. And he sent all the men of Israel every man to his tent, but retained the three hundred men. And the camp of Midian was beneath him in the valley.
9 Og då det vart natt, sagde Herren til honom: «Gjer deg reidug og tak på lægret der nede! Eg gjev det i henderne dine!
And it came to pass the same night, that Jehovah said to him, Arise, get thee down into the camp, for I have delivered it into thy hand.
10 Er du rædd, so gakk fyrst ned med Pura, sveinen din!
But if thou fear to go down, go thou with Purah thy servant down to the camp.
11 Då fær du høyra kva dei talar um, og sidan kjem du til å kjenna deg so sterk, at du torer taka på lægret.» So gjekk han og Pura, sveinen hans, ned til forpostarne i lægret.
And thou shall hear what they say, and afterward thy hands shall be strengthened to go down into the camp. Then he went down with Purah his servant to the outermost part of the armed men who were in the camp.
12 Og midjanitarne og amalekitarne og alle austmennerne låg i dalen, so tett som grashoppar, og det var ikkje tal på kamelarne deira; dei var som sand på havsens strand.
And the Midianites and the Amalekites and all the sons of the east lay along in the valley like locusts for multitude, and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore for multitude.
13 Då Gideon kom, var der ein som fortalde felagen sin ein draum: «No skal du høyra kva eg hev drøymt!», sagde han: «Eg tykte eg såg ei byggkaka kom trillande inn i Midjans-lægret, og då ho kom til tjeldet, skuva ho til det, so det rulla i koll, og der låg det.»
And when Gideon came, behold, there was a man telling a dream to his fellow. And he said, Behold, I dreamed a dream. And, lo, a cake of barley bread tumbled into the camp of Midian, and came to the tent, and smote it so that it fell, and turned it upside down so that the tent lay flat.
14 «Dette er’kje noko anna enn sverdet åt Gideon Joasson, israeliten, » svara hin; «Gud hev gjeve midjanitarne og heile lægret i henderne hans.»
And his fellow answered and said, This is nothing else except the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel. Into his hand God has delivered Midian, and all the army.
15 Då Gideon høyrde draumen og uttydingi, lagde han seg på kne og takka Gud. Han gjekk attende til Israels-lægret og sagde: «Ris upp! Herren hev gjeve Midjans-lægret i henderne dykkar!»
And it was so, when Gideon heard the telling of the dream, and the interpretation of it, that he worshiped. And he returned into the camp of Israel, and said, Arise, for Jehovah has delivered the army of Midian into your hand.
16 So skifte han dei tri hundrad mann i tri flokkar, og gav deim alle lurar og tome krukkor i henderne; men inni krukkorne var det kyndlar.
And he divided the three hundred men into three companies, and he put trumpets into the hands of all of them, and empty pitchers, with torches inside the pitchers.
17 Og han sagde til deim: «Sjå etter korleis eg fer åt, og far de like eins! So snart de ser eg er komen tett innåt lægret, skal de gjera som eg gjer!
And he said to them, Look on me, and do likewise, and, behold, when I come to the outermost part of the camp, it shall be that, as I do, so ye shall do.
18 Når eg blæs i luren, eg og alle deim som er med meg, so skal de og blåsa i lurarne dykkar rundt ikring heile lægret og ropa: «For Herren og for Gideon!»»
When I blow the trumpet, I and all who are with me, then blow ye the trumpets also on every side of all the camp, and say, For Jehovah and for Gideon.
19 Gideon og hundrad mann som var med honom, kom til utkanten av lægret fyrstundes i midnattsvakti; det var so vidt midjanitarne hadde sett ut vaktpostarne. Då bles dei i lurarne, og slo sund krukkorne, som dei hadde i handi;
So Gideon, and the hundred men who were with him, came to the outermost part of the camp in the beginning of the middle watch when they had but newly set the watch. And they blew the trumpets, and broke in pieces the pitchers that were in their hands.
20 og alle tri flokkarne bles i lurarne og slo sund krukkorne; med vinstre handi greip dei kring kyndlarne, og i høgre handi heldt dei lurarne, og bles i deim og ropa: «Drag sverdet for Herren og for Gideon!»
And the three companies blew the trumpets, and broke the pitchers, and held the torches in their left hands, and the trumpets in their right hands with which to blow. And they cried out, The sword of Jehovah and of Gideon.
21 alt med dei vart standande kvar på sin stad rundt ikring lægret. Då tok alt som i lægret var til å renna att og fram og hua og røma,
And they stood every man in his place round about the camp. And all the army ran, and they shouted, and put them to flight.
22 og Herren laga det so at då dei høyrde ljomen av dei tri hundrad lurarne, vende dei sverdi sine mot kvarandre. So gjekk det i heile lægret. Og heren rømde til Bet-Hassitta, burtimot Serera, til Abel-Meholastrandi framum Tabbat.
And they blew the three hundred trumpets, and Jehovah set every man's sword against his fellow, and against all the army. And the army fled as far as Beth-shittah toward Zererah, as far as the border of Abel-meholah, by Tabbath.
23 Men Israels-mennerne av Naftali og Asser og heile Manasse vart utbodne og sette etter midjanitarne.
And the men of Israel were gathered together out of Naphtali, and out of Asher, and out of all Manasseh, and pursued after Midian.
24 Og yver heile Efraimsheidi sende Gideon folk som ropa ut: «Far ned og møt midjanitarne, og steng deim av frå elvi, frå Jordan, alt burt til Bet-Bara!» Då vart alle Efraims-mennerne utbodne og stengde vegen til elvi, til Jordan, alt burtåt Bet-Bara.
And Gideon sent messengers throughout all the hill-country of Ephraim, saying, Come down against Midian, and take before them the waters, as far as Beth-barah, even the Jordan. So all the men of Ephraim were gathered together, and took the waters as far as Beth-barah, even the Jordan.
25 Dei tok tvo av Midjans-hovdingarne, Oreb og Ze’eb, og drap Oreb på Ramneberget, og Ze’eb ved Ulvepersa. Sidan sette dei etter midjanitarne og kom med hovudi av Oreb og Ze’eb til Gideon på hi sida Jordan.
And they took the two princes of Midian, Oreb and Zeeb. And they killed Oreb at the rock of Oreb, and Zeeb they killed at the winepress of Zeeb, and pursued Midian. And they brought the heads of Oreb and Zeeb to Gideon beyond the Jordan.
