Dommernes 5
1 Den gongen song Debora og Barak Abinoamsson dette kvædet:
Então Deborah e Barak, o filho de Abinoam, cantaram naquele dia, dizendo,
2 «For fyrstarn’ fyrst i striden gjekk, og folket viljugt møtte fram, pris Herren, Israel!
“Porque os líderes assumiram a liderança em Israel, porque as pessoas se ofereceram de boa vontade, seja abençoado, Yahweh!
3 Høyr kongar! Hovdingar, gjev gaum! For Herren eg eit kvæde kved. For Herren, Gud åt Israel, ein song eg syngja vil.
“Ouçam, seus reis! Dêem ouvidos, seus príncipes! Eu, até eu, vou cantar para Yahweh. Cantarei louvores a Iavé, o Deus de Israel.
4 Då, Herre, du frå Se’ir for, frå Edomsflyerne skreid fram. Då ristest jordi, himlen draup, regnet or skyi raut.
“Yahweh, quando você saiu de Seir, quando você marchou para fora do campo de Edom, a terra tremiu, o céu também caiu. Sim, as nuvens deixaram cair água.
5 For Herrens åsyn fjelli skalv - sjå Sinaifjellet der, det skalv for han, Israels Gud.
As montanhas tremeram com a presença de Yahweh, mesmo o Sinai na presença de Iavé, o Deus de Israel.
6 I Samgars, Anats-sonens old. Og Jaels, vegarn’ aude var, og ferdamennern’ fara laut på krokut fjellstig fram.
“Nos dias de Shamgar, o filho de Anath, nos dias de Jael, as rodovias estavam desocupadas. Os viajantes passaram por caminhos de passagem.
7 Ein førar fattast Israel, ein førar, alt til du steig fram, til du steig fram, Debora, som ei mor i Israel.
Os governantes cessaram em Israel. Eles cessaram até que eu, Deborah, me levantei; Até que eu me tornei mãe em Israel.
8 Gud valde nye styrarar; då stod det strid i portarne: Ein såg’kje skjold og ikkje spjot hjå fyrti tusund hermenn i heile Israel.
Eles escolheram novos deuses. Então, a guerra estava nos portões. Foi visto um escudo ou uma lança entre quarenta mil em Israel?
9 Hjå hovdingarn’ i Israel er hugen min, hjå Herren som friviljug møtte fram til strid! Lov Herren, Israel!
Meu coração está voltado para os governadores de Israel, que se ofereceram voluntariamente entre o povo. Abençoado Yahweh!
10 De som på gulblakk gangar rid, på høgjende i stova sit, og etter jamne vegen gjeng, røyst i, og syng ein song!
“Fale, você que monta em burros brancos, você que se senta em tapetes ricos, e você que caminha pelo caminho.
11 Syng høgt som bogeskyttararn’ når dei ved brunnen sit og kved! Der prisar dei Guds vise verk, kor vist han førde Israel. Den gongen Herrens eige folk til portarne for ned.
Far do barulho dos arqueiros, nos locais de extração de água, ali ensaiarão os atos justos de Yahweh, os atos justos de seu governo em Israel. “Então o povo de Yahweh desceu até os portões.
12 Vakn upp, vakn upp, Debora, vakn upp, eit kvæde kved! Statt upp, Barak, før fangarn’ burt, son åt Abinoam!
'Desperta, desperta, Deborah! Despertai, despertai, entoai uma canção! Levanta-te, Barak, e afasta teus cativos, seu filho de Abinoam”.
13 Då for ein hop til fyrstarn’ ned Med kjemporn’ Herrens folk steig ned:
“Então um remanescente dos nobres e do povo veio abaixo. Yahweh desceu por mim contra os poderosos.
14 Av deg, Efraim, dei som fyrst rot feste på Amaleksfjell. Og etter deg kom Benjamins flokk med folki dine fylgje heldt; av Makir styresmenn steig ned, og ifrå Sebulon dei som gjeng fram med førarstav i hand;
Aqueles cuja raiz está em Amalek saíram de Ephraim, depois de você, Benjamin, entre seus povos. Os governadores saem de Machir. Aqueles que lidam com o pessoal do marechal saíram de Zebulun.
15 dei fyrstar av Issakar i fylgje med Debora kom, og Barak - i hans fotfar flaug dei i dalen ned. Ved Rubensbekkjerne dei tok i tankar so raust ei råd.
Os príncipes de Issachar estavam com Deborah. Assim como Issachar, Barak também o foi. Eles correram para o vale a seus pés. Pelos cursos de água de Reuben, havia grandes resoluções de coração.
16 Kvi vart du sitjande i ro på kvii di og lydde på med hjuringarn’ i fløyta let? - Ved Rubensbekkjerne dei la i tankarn’ lenge råd.
Por que você se sentou entre os rebanhos de ovelhas? Para ouvir o assobio para os rebanhos? Nos cursos de água de Reuben, houve grandes buscas de coração.
17 Gilead, burtum Jordanå gjev han seg roleg til, og Dan kvi drygjer han der skutorn’ ligg? Ved sjøsidi sit Asser still, i hamni held han seg.
Gilead viveu além do Jordão. Por que Dan permaneceu nos navios? Asher sentou-se ainda no paraíso do mar, e viveu junto a seus riachos.
18 Men Sebulon, det er ein lyd som lite vyrder livet sitt, og like eins Naftali, han som på høge heider bur.
Zebulun foi um povo que arriscou suas vidas até a morte; Naftali também, nos lugares altos do campo.
19 Då kom kongarn’ og stridde, kananitarkongarn’ stridde i Tana’ak, ved Megiddovatnet; sylv vann dei visst ikkje.
“Os reis vieram e lutaram, então os reis de Canaã lutaram em Taanach pelas águas de Megiddo. Eles não levaram nenhum saque de prata.
20 Ned frå himlen stjernorn’ stridde frå dei høge skeidi sine imot Sisera dei stridde.
Do céu, as estrelas lutaram. A partir de seus cursos, eles lutaram contra Sisera.
21 Kisonåi burt deim førde. Åi fræg frå forne dagar - Kisonåi! Stig fram, mi ånd, med styrk!
O rio Kishon os varreu, aquele antigo rio, o rio Kishon. Minha alma, marchar com força.
22 Hardt slo hestehovarn’ i marki, med kjemporne køyrde, køyrde av stad i strjukande tan.
Depois os cascos de cavalo carimbados por causa do empinado, o empinar-se de seus fortes.
23 «Bann Meroz, » Herrens engel sa, «bann deim som bur der, bann deim burt! Dei kom’kje Herrens her til hjelp. Dei hjelpte ikkje kjemporn’ hans.»
'Maldito Meroz', disse o anjo de Yahweh. “Amaldiçoar amargamente seus habitantes”, porque eles não vieram para ajudar Yahweh, para ajudar Yahweh contra os poderosos”.
24 Velsigna ver i kvendeflokk Jael, Hebers, kenitens, viv! Framum kvar kvinna som i buder bur, velsigna vere ho!
“Jael será abençoada acima das mulheres, a esposa de Heber, o Kenita; abençoada deve estar acima das mulheres na tenda.
25 Vatn bad han um, mjølk gav ho han; i briki skål baud ho han skyr.
Ele pediu água. Ela lhe deu leite. Ela lhe trouxe manteiga em um prato nobre.
26 Med vinstre hand ho naglen triv, med høgre smidjehamaren; i hausen Sisera ho slog, og hamra hovudet hans sund, tunnvangen hans slo ho i knas, og naglen tvert igjenom dreiv.
She coloque sua mão na cavilha da barraca, e sua mão direita para o martelo dos operários. Com o martelo, ela bateu em Sisera. Ela bateu com a cabeça dele. Sim, ela furou e bateu em seus templos.
27 For føtern’ hennar seig han ned, fram stupt’ han, og på jordi låg; for føtern’ hennar seig han ned; der han seig ned der låg han - daud.
A seus pés ele se curvou, caiu, deitou-se. A seus pés ele se curvou, ele caiu. Onde ele se curvou, lá ele caiu morto.
28 Gjenom vindauga ser ho, Siseras mor, gjenom glaset glor ho, og kvin: «Kva ventar vogni hans etter? Kvi tøvrar tråvaran’ hans?»
“Através da janela ela olhou para fora, e chorou: A mãe de Sisera olhou através da grade. Por que sua carruagem está demorando tanto para chegar? Por que as rodas de suas carruagens esperam?
29 Svarar dei klokaste fruorne hennar, og sjølv og gjev ho seg svar:
Suas sábias senhoras lhe responderam, Sim, ela voltou a responder a si mesma,
30 «Visst finn dei herfang, og skifter: Ei møy, tvo møyar til manns, farga klæde åt Sisera, farga klæde og krota; ein farga kjol, tvo krota tjeld for kvar ei herteki kvinna.»
'Eles não encontraram, eles não dividiram o saque? Uma dama, duas damas para cada homem; a Sisera um saque de peças de vestuário tingidas, um saque de peças de vestuário tingidas bordadas, de peças de vestuário tingidas bordadas de ambos os lados, no pescoço do saque...
31 Gjev, Herre, at uvenern’ dine må alle so ganga til grunnar, og dei deg elskar må vera som soli stig upp i sitt velde.» Sidan hadde landet fred i fyrti år.
“Então deixe todos os seus inimigos perecerem, Yahweh, mas que aqueles que o amam sejam como o sol quando ele se levanta em sua força”. Depois, a terra teve um descanso de quarenta anos.
