Dommernes 3

1 No skal me nemna dei folki som Herren let vera att til å røyna Israel med - dei Israels-mennerne som ikkje hadde vore med i nokon av Kana’ans-krigarne -

Now estas são as nações que Iavé deixou, para testar Israel por eles, mesmo que muitos não tivessem conhecido todas as guerras de Canaã;

2 berre av di han vilde dei komande Israels-ætter skulde få vit på å strida, og vilde læra deim det, deim som ikkje kunde det fyrr.

apenas para que as gerações dos filhos de Israel pudessem saber, para ensinar-lhes a guerra, pelo menos aqueles que nada sabiam dela antes:

3 Det var dei fem filistarfyrstarne og alle kananitarne og sidonarane og hevitarne som budde på Libanonfjelli, frå Ba’al-Hermonfjellet til Hamatvegen.

os cinco senhores dos filisteus, todos os cananeus, os sidônios e os hivitas que viviam no Monte Líbano, desde o Monte Baal Hermon até a entrada de Hamath.

4 Deim var det Israel skulde røynast med, so det kunde syna seg um dei vilde lyda Herrens bod, som Moses hadde kunngjort federne deira.

Foram deixados por eles para testar Israel, para saber se ouviriam os mandamentos de Iavé, que ele ordenou a seus pais por Moisés.

5 So budde no Israels-sønerne midt ibland kananitarne og hetitarne og amoritarne og perizitarne og hevitarne og jebusitarne;

Os filhos de Israel viviam entre os cananeus, os hititas, os amorreus, os perizeus, os hivitas, e os jebuseus.

6 dei tok døtterne deira til konor og gav døtterne sine til sønerne deira, og dyrka gudarne deira.

Eles tomaram suas filhas para serem suas esposas, deram suas próprias filhas para seus filhos e serviram a seus deuses.

7 Israels-sønerne gjorde det som var Herren imot; dei gløymde Herren, sin Gud, og dyrka Ba’als- og Astarte-bilæti.

Os filhos de Israel fizeram o que era mau aos olhos de Iavé, e esqueceram Iavé seu Deus, e serviram os Baal e os Asheroth.

8 Då vart Herren brennande harm på Israels-sønerne; han slepte deim i henderne på Kusan-Risatajim, kongen i Aram-Naharajim, og Israel laut tena Kusan-Risatajim i åtte år.

Portanto, a raiva de Iavé queimou contra Israel, e ele os vendeu na mão de Cushan Rishathaim, rei da Mesopotâmia; e os filhos de Israel serviram a Cushan Rishathaim oito anos.

9 Då ropa Israels-sønerne til Herren, og Herren let ein hjelparmann standa fram hjå deim og hjelpa deim; det var Otniel, son åt Kenaz, Kalebs yngre bror.

Quando os filhos de Israel gritaram a Javé, Javé criou um salvador para os filhos de Israel, que os salvou, até mesmo Otniel, o filho de Kenaz, o irmão mais novo de Calebe.

10 Herrens Ande kom yver honom, og han tok styringi i Israel. So drog han ut i striden, og Herren gav Kusan-Risatajim, Aram-kongen, i henderne hans; han vann yver Kusan-Risatajim,

O Espírito de Javé veio sobre ele, e ele julgou Israel; e ele saiu para a guerra, e Javé entregou Cushan Rishathaim, rei da Mesopotâmia, em suas mãos. Sua mão prevaleceu contra Cushan Rishathaim.

11 og sidan hadde landet fred i fyrti år. So døydde Otniel, son åt Kenaz.

A terra teve descanso por quarenta anos, depois morreu Otniel, o filho de Kenaz.

12 Men Israels-sønerne gjorde på nytt det som var Herren imot, og Herren gav Eglon, Moabs-kongen, magt yver deim, for di dei gjorde det som var Herren imot.

Os filhos de Israel novamente fizeram o que era mau aos olhos de Iavé, e Iavé fortaleceu Eglon, o rei dos moabitas, contra Israel, porque tinham feito o que era mau aos olhos de Iavé.

13 Eglon fekk med seg Ammons-sønerne og amalekitarne; so drog han ut, og slo Israel, og dei tok Palmestaden.

Ele reuniu os filhos de Amon e Amalek para si mesmo; e ele foi e atingiu Israel, e eles possuíam a cidade das palmeiras.

14 Israels-sønerne laut tena Eglon, Moabs-kongen, i attan år.

As crianças de Israel serviram Eglon, rei dos moabitas, dezoito anos.

15 Då ropa dei til Herren, og Herren sende dei ein hjelpar, Ehud Gerason av Benjamins-ætti, ein keivhendt mann. Israels-sønerne sende Ehud med gåvor til Eglon, kongen i Moab.

Mas quando os filhos de Israel gritaram a Javé, Javé levantou um salvador para eles: Ehud, o filho de Gera, o benjamita, um canhoto. Os filhos de Israel enviaram tributo por ele a Eglon, o rei dos moabitas.

16 Då gjorde han seg eit sverd som var tvieggja og ei aln langt, og spente det på seg under klædi sine, på høgre sida;

Ehud fez para si uma espada que tinha duas pontas, um côvado de comprimento; e a usou debaixo de suas roupas na coxa direita.

17 so førde han gåvorne fram til Eglon, Moabs-kongen. Eglon var ein ovtjukk mann.

Ele ofereceu o tributo a Eglon, rei dos moabitas. Agora Eglon era um homem muito gordo.

18 Då Ehud hadde greidt frå seg gåvorne, let han folki som hadde bore deim fara heim att;

Quando Ehud terminou de oferecer o tributo, ele mandou embora as pessoas que carregavam o tributo.

19 men sjølv snudde han um ved gudebilæti som stod innmed Gilgal, og for attende og sagde: «Eg hev eit løyndarbod til deg, konge!» «Hyss, » sagde kongen: Då gjekk dei ut alle deim som stod kringom honom.

Mas ele mesmo se voltou dos ídolos de pedra que eram de Gilgal, e disse: “Tenho uma mensagem secreta para ti, ó rei”. O rei disse: “Fique calado!” Todos os que estavam ao seu lado o deixaram.

20 Som han no sat åleine i den svale høgstova si, gjekk Ehud fram for honom og sagde: «Eg hev eit bod til deg frå Gud!» Då reiste han seg av stolen.

Ehud veio até ele; e ele estava sentado sozinho na sala superior fria. Ehud disse: “Eu tenho uma mensagem de Deus para você”. Ele se levantou de seu assento.

21 Og Ehud rette ut vinstre handi, og greip sverdet han bar ved høgre sida, og rende det i livet på honom,

Ehud estendeu a mão esquerda, tirou a espada da coxa direita e a empurrou para dentro de seu corpo.

22 so handtaket for med inn etter bladet; og feittet gjekk i hop att kring bladet; for han drog ikkje sverdet ut att or livet hans. So gjekk han ut i svali.

O cabo também entrou após a lâmina; e a gordura fechou na lâmina, pois ele não tirou a espada de seu corpo; e ela saiu por trás.

23 Då Ehud var komen ut i svalgangen, let han høgelofts-døri att etter seg, og stengde henne vel,

Então Ehud saiu para o alpendre, fechou as portas da sala superior sobre ele e as trancou.

24 og so gjekk han sin veg. Straks etter kom tenarane, men då dei såg at døri var læst, sagde dei: «Han er visst for seg sjølv i svalkammerset!»

Depois que ele se foi, seus criados vieram e viram que as portas da sala superior estavam trancadas. Eles disseram: “Certamente ele está cobrindo seus pés na sala superior”.

25 Dei venta til dei var reint leide av seg; men han let ikkje upp døri til høgeloftet. So tok dei lykelen, og let upp; då fekk dei sjå at herren deira låg livlaus på golvet.

Eles esperaram até ficarem envergonhados; e eis que ele não abriu as portas do cenáculo. Portanto, pegaram a chave e as abriram, e eis que seu senhor havia caído morto no chão.

26 Medan dei tøvra, slapp Ehud undan, og for framum gudebilæti, og nådde Se’ira.

Ehud escapou enquanto eles esperavam, passou além dos ídolos de pedra, e escapou para Seirah.

27 Då han kom til Efraimsheidi, bles han i luren; då for Israels-sønerne med han ned av heidi, og han gjekk fyre.

Quando ele chegou, tocou uma trombeta na região montanhosa de Efraim; e os filhos de Israel desceram com ele da região montanhosa, e ele os conduziu.

28 «Skunda dykk etter meg!» sagde han: «For Herren hev gjeve fiendarne, moabitarne, i henderne dykkar.» So fylgde dei honom ned til Jordan, og stengde vadi for moabitarne, og let ingen sleppa yver.

Ele lhes disse: “Sigam-me; pois Yahweh entregou em suas mãos os moabitas a seus inimigos”. Eles o seguiram e tomaram os vaus do Jordão contra os moabitas, e não permitiram que nenhum homem passasse por cima dele.

29 Den gongen felte dei ikring ti tusund moabitar, som alle var sterke og djerve menner; ikkje ein kom seg undan.

Eles atingiram naquela época cerca de dez mil homens de Moab, cada homem forte e cada homem de valor. Nenhum homem escapou.

30 Moab laut den dagen bøygja seg under Israels velde, og sidan hadde landet fred i åtteti år.

Então Moab foi subjugado naquele dia sob a mão de Israel. Então a terra teve um descanso de oitenta anos.

31 Etter Ehud kom Samgar, son åt Anat. Han felte seks hundrad mann av filistarane, med piggstaven som han dreiv uksarne med; han og berga Israel.

Depois dele foi Shamgar, o filho de Anath, que atingiu seiscentos homens dos filisteus com um boi. Ele também salvou Israel.