Dommernes 20
1 Då tok alle Israels-sønerne ut, og heile lyden, frå Dan til Be’erseba og frå Gileadlandet, samla seg alle som ein mann framfor Herren i Mispa.
Xuning bilǝn Israillarning ⱨǝmmisi qiⱪip, jamaǝt Dandin tartip Bǝǝr-Xebaƣiqǝ yiƣilip Gilead zeminining hǝlⱪi bilǝn ⱪoxulup Mizpaⱨda, Pǝrwǝrdigarning aldiƣa kelip bir adǝmdǝk boldi.
2 Og dei gjævaste av heile folket, av alle Israels ætter, steig fram der Guds folk heldt møte, fire hundrad tusund i talet, alle gangføre og våpnføre menner.
Pütkül ⱪowmning qongliri, yǝni Israilning ⱨǝmmǝ ⱪǝbilisining baxliⱪliri Hudaning hǝlⱪining jamaiti arisida ⱨazir boldi. Jamaǝt jǝmiy bolup tɵt yüz ming ⱪiliq tutⱪan piyadǝ ǝskǝr idi
3 Men Benjamins-sønerne fekk spurt at Israels-sønerne var farne upp til Mispa. Då sagde Israels-sønerne: «Seg frå korleis denne ugjerningi hev gjenge til!»
(Binyaminlar Israilning Mizpaⱨda jǝm bolƣinidin ǝmdi hǝwǝr tapⱪanidi). Israillar sürüxtǝ ⱪilip: «Bu rǝzil ix ⱪandaⱪ yüz bǝrdi?» — dǝp soridi.
4 Og leviten, mannen åt den kona som var drept, tok til ords og sagde: «Eg og fylgjekona mi kom til Gibea i Benjamin, og vilde få hus der med natti.
Ɵltürülgǝn qokanning eri Lawiy kixi jawab berip mundaⱪ dedi: — «Mǝn bolsam ɵz kenizikimni elip, Binyaminning Gibeaⱨ xǝⱨirigǝ ⱪonƣili barƣanidim;
5 Men Gibea-mennerne baud vondt, og kringsette um natti huset eg var i; meg tenkte dei å drepa, og fylgjekona mi valdtok dei, so ho døydde.
Gibeaⱨning adǝmliri keqidǝ manga ⱨujum ⱪilmaⱪqi bolup, meni dǝp ɵyni ⱪorxiwaldi. Ular meni ɵltürüxni ⱪǝstlidi, kenizikimni bolsa ular ayaƣ asti ⱪilip ɵltürüwǝtti.
6 Då tok eg fylgjekona mi, og lema henne sund, og sende luterne kring i heile Israels land og rike; for dei hadde gjort eit illverk og ei ugjerning i Israel.
Xuning bilǝn mǝn kenizikimning jǝsitini parqǝ-parqǝ ⱪilip, kixilǝrgǝ kɵtürtküzüp Israilning mirasi bolƣan zeminning ⱨǝrbir yurtiƣa ǝwǝttim. Qünki ular Israil iqidǝ pasiⱪliⱪ wǝ iplasliⱪ ⱪildi.
7 No er de samla her, alle Israels menner! Kom no fram med dykkar meining og råd!»
Mana, ǝy barliⱪ Israillar, silǝr ⱨǝmminglar oylinip, mǝsliⱨǝt kɵrsitinglar».
8 Då reiste folket seg, alle som ein mann, og sagde: «Ingen av oss skal draga burt til sitt tjeld, og ingen fara heim til sitt hus!
Xuning bilǝn ⱨǝmmǝ hǝlⱪ bir adǝmdǝk ⱪopup: — Arimizdin nǝ ⱨeqkim ɵz qedirigǝ barmisun nǝ ⱨeqkim ɵz ɵyigǝ ⱪaytmisun,
9 Og so vil me gjera med Gibea: Byen skal under lutkast!
bǝlki biz Gibeaⱨⱪa xundaⱪ ⱪilayliki: — Biz qǝk taxlap uningƣa ⱨujum ⱪilayli;
10 No tek me ut ti mann for kvart hundrad av alle Israels ætter, og hundrad for kvart tusund, og tusund for kvart titusund; dei skal henta mat til hermennerne, so dei, når dei kjem til Gibea i Benjamin, kann gjeva folket der like for den store ugjerningi dei hev gjort i Israel.»
biz Israilning ⱨǝmmǝ ⱪǝbilisidikilǝrdin yüzning iqidin onni, mingdin yüzni, on mingdin mingni tallap qiⱪip, ularni hǝlⱪ üqün ozuⱪ-talⱪan yǝtküzüxkǝ tǝyinlǝyli. Xundaⱪ ⱪilip hǝlⱪ Binyamin yurtidiki Gibeaⱨ xǝⱨirigǝ berip, ularning Israil iqidǝ ⱪilƣan barliⱪ iplasliⱪini ularning ɵz bexiƣa yandursun, — deyixti.
11 So samla dei seg, alle Israels menner, og drog imot byen, sameinte som ein mann.
Xuning bilǝn Israilning ⱨǝmmǝ adǝmliri bir adǝmdǝk bolup, u xǝⱨǝrgǝ ⱨujum ⱪilixⱪa toplandi.
12 Og Israels-ætterne sende bod kring til alle ættgreiner i Benjamin og sagde: «Kva er dette for ei ugjerning som er gjord hjå dykk!
Andin Israil ⱪǝbililiri Binyaminning barliⱪ jǝmǝtlirigǝ ǝlqi ǝwǝtip: — Aranglarda yüz bǝrgǝn bu rǝzillik zadi nemǝ ix?
13 Send ut til oss dei ukjurorne i Gibea, so me kann slå deim i hel og rydja det vonde ut or Israel!» Men Benjamins-sønerne vilde ikkje høyra på Israels-sønerne, brørne sine.
Əmdi Gibeaⱨdiki bu lükqǝklǝrni bizgǝ tutup beringlar. Xuning bilǝn biz ularni ɵlümgǝ mǝⱨkum ⱪilip, Israildin rǝzillikni yoⱪ ⱪilayli, — dedi. Lekin Binyaminlar ɵz ⱪerindaxliri bolƣan Israillarning sɵzini tingximidi,
14 Dei kom i hop til Gibea frå alle bygderne sine, og vilde draga i strid mot Israels-sønerne.
bǝlki Binyaminlar Israilƣa ⱪarxi jǝng ⱪilix üqün xǝⱨǝr-xǝⱨǝrlǝrdin kelip Gibeaⱨda yiƣildi.
15 Den dagen vart folket i Benjamins-bygderne mynstra: det var seks og tjuge tusund våpnføre mann, umfram Gibea-buarne; dei vart mynstra for seg, og var sju hundrad i talet, alle saman utvalde hermenner.
U waⱪitta Binyaminlardin xǝⱨǝr-xǝⱨǝrlǝrdin tizimlanƣanlar yigirmǝ altǝ ming ⱪiliq tutⱪan ǝrkǝk idi. Uningdin baxⱪa Gibeaⱨdin hillanƣan yǝttǝ yüz ǝskǝr bar idi.
16 Millom alt det folket fanst det sju hundrad utvalde hermenner som var keivhendte; alle desse høvde på eit hår med slyngja; ingen kasta i mist.
Bu pütkül ⱪoxun arisida hillanƣan yǝttǝ yüz solhay ǝskǝr bolup, salƣuƣa taxni selip nixanƣa atsa, ⱪilqimu ⱪeyip kǝtmǝytti.
17 Benjamin frårekna, mynstra Israels-sønerne fire hundrad tusund våpnføre mann som alle var herfolk.
Binyamin ⱪǝbilisidin baxⱪa, Israilning adǝmliri sanaⱪtin ɵtküzüliwidi, ⱪiliq tutⱪanlar tɵt yüz ming ǝrkǝk qiⱪti; bularning ⱨǝmmisi jǝngqilǝr idi.
18 Dei gjorde seg reiduge, og gjekk upp til Betel, og spurde Gud: «Kven av oss skal taka fyrst ut i striden mot Benjamins-sønerne?» «Juda skal fyrst, » svara Herren.
Israil ⱪopup Bǝyt-Əlgǝ qiⱪip Hudadin: — Bizning arimizdin kim awwal qiⱪip Binyaminlar bilǝn soⱪuxsun, dǝp soriwidi, Pǝrwǝrdigar jawab berip: — Yǝⱨuda [awwal] qiⱪsun, dedi.
19 Um morgonen braut Israels-sønerne upp, og lægra seg midt imot Gibea.
Xuning bilǝn Israillar ǝtisi sǝⱨǝr ⱪopup Gibeaⱨning udulida qedirgaⱨ tikti.
20 So gjekk dei fram til strid mot Benjamin, og fylkte heren sin imot deim burtåt Gibea.
Andin Israilning adǝmliri Binyamin bilǝn uruxuxⱪa qiⱪip, Gibeaⱨning yenida raslinip ularƣa ⱪarxi sǝp tüzdi.
21 Då braut Benjamins-sønerne fram frå Gibea, og lagde den dagen tvo og tjuge tusund Israels-menner i marki.
Xu küni Binyaminlar Gibeaⱨdin qiⱪip, Israildin yigirmǝ ikki ming kixini ɵltürüp, yǝrgǝ yǝksan ⱪiliwǝtti.
22 Og folket, Israels-mennerne, herde seg til, og fylkte seg atter på same staden som dei hadde fylkt seg fyrste gongen;
Lekin Israilning adǝmliri jasarǝtkǝ kelip, awwalⱪi küni sǝp tüzgǝn jayda ikkinqi küni yǝnǝ sǝp tüzdi.
23 Israels-sønerne gjekk upp, og gret for Herrens åsyn heilt til kvelds, og dei spurde Herren: «Skal me ganga fram att og strida mot Benjamin, bror vår?» «Far imot honom!» svara Herren.
[sǝp tüzüxtin awwalⱪi ahximi] Israil Pǝrwǝrdigarning aldiƣa berip, kǝq kirgüqǝ pǝryad ⱪilip yiƣlap, Pǝrwǝrdigardin yol sorap: — Biz ɵz ⱪerindiximiz bolƣan Binyamin nǝsilliri bilǝn yǝnǝ uruxuxⱪa qiⱪsaⱪ bolamdu, bolmamdu? — dǝp soriwidi, Pǝrwǝrdigar jawab berip: — Ularƣa ⱨujum ⱪilinglar, dedi.
24 men då dei dagen etter gjekk fram imot Benjamins-sønerne,
Xuning bilǝn Israillar ikkinqi küni Binyaminlarƣa yeⱪin kelip ⱨujum ⱪildi.
25 for Benjamin andre gongen ut imot deim frå Gibea, og lagde endå attan tusund israelitar i marki, alle saman våpnføre menner.
Binyaminmu ikkinqi küni Gibeaⱨdin qiⱪip Israillar bilǝn soⱪuxup, ularning on sǝkkiz ming adimini ɵltürüp, yǝrgǝ yǝksan ⱪiliwǝtti; bularning ⱨǝmmisi ⱪiliq tutⱪanlardin idi.
26 Då gjekk alle Israels-sønerne, heile folket, upp til Betel; der sat dei gråtande for Herrens åsyn, og fasta heile den dagen, alt til kvelds; og dei ofra brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn,
Andin Israillarning ⱨǝmmisi, yǝni pütün ⱪoxun ⱪopup Bǝyt-Əlgǝ qiⱪip yiƣlap, xu küni Pǝrwǝrdigarning aldida kǝqkiqǝ roza tutup, Pǝrwǝrdigarning aldida kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ bilǝn inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪi ɵtküzdi.
27 og spurde Herren. For den gongen stod Guds sambandskista der,
Xu künlǝrdǝ Hudaning ǝⱨdǝ sanduⱪi xu yǝrdǝ bolup, Ⱨarunning ǝwladi, Əliazarning oƣli Finiⱨas uning aldida hizmǝt ⱪilatti; xuning bilǝn Israillar Pǝrwǝrdigardin yol sorap: — Biz ɵz ⱪerindiximiz bolƣan Binyaminning nǝsilliri bilǝn yǝnǝ uruxuxⱪa qiⱪamduⱪ yaki tohtap ⱪalamduⱪ? — dǝp soridi; Pǝrwǝrdigar jawabǝn: — Qiⱪinglar, qünki ǝtǝ Mǝn ularni sening ⱪolungƣa tapxurimǝn, dedi.
28 Pinehas, son åt Eleazar og soneson åt Aron, gjorde den tid tenesta framfyr henne, og Israels-sønerne spurde: Skal me endå ein gong draga ut i striden mot Benjamin, bror vår, eller skal me lata vera? «Drag ut! I morgon vil eg gjeva honom i henderne dykkar, » svara Herren.
29 Då lagde Israel folk i umsåt rundt ikring Gibea,
Buni anglap Israil hǝlⱪi Gibeaⱨning ǝtrapiƣa ǝskǝrlǝrni pistirma ⱪoydi;
30 og so for dei tridje venda mot Benjamins-sønerne, og fylkte seg burtåt Gibea, liksom dei fyrre gongerne.
üqinqi küni Israillar ilgiriki ikki ⱪetimⱪidǝk Binyaminlarƣa ⱨujum ⱪilixⱪa Gibeaⱨning uduliƣa kelip sǝp tüzdi.
31 Benjamins-sønerne for ut imot deim, og vart dregne burt ifrå byen; og liksom dei fyrre gongerne felte dei i fyrstningi nokre av folket på ålmannvegarne som ber uppetter, den eine til Betel og den andre yver marki til Gibea; det var um lag tretti Israels-menner dei fekk felt.
Binyamin [Israil] hǝlⱪigǝ ⱪarxi jǝnggǝ qiⱪiwidi, hǝlⱪ ularni xǝⱨǝrdin azdurup qiⱪti. Ular Bǝyt-Əlgǝ qiⱪidiƣan yol wǝ Gibeaⱨⱪa baridiƣan yolning üstidǝ ⱨǝm dalada hǝlⱪni ilgiriki ikki ⱪetimⱪidǝk urup ⱪirƣili turdi. Israilning adǝmliridin ottuzqǝ kixini ɵltürdi.
32 Då sagde Benjamins-sønerne: «Dei ryk for oss no som fyrr!» Men Israels-sønerne sagde: «Lat oss røma, so me fær drege deim burt frå byen og ut på ålmannvegarne!»
Binyaminlar: — Ular yǝnila awwalⱪidǝk mǝƣlup boldi, — deyixti. Əmma Israil: — Bizlǝr ⱪeqip ularni xǝⱨǝrdin ǝgǝxtürüp qiⱪip, yollarƣa elip qiⱪayli, dǝp mǝsliⱨǝtlixiwalƣanidi.
33 So tok alle Israels-mennerne ut frå stødet sitt og fylkte seg i Ba’al-Tamar, med umsåtmennerne braut fram frå sitt støde vestanfor Geba.
Xuning bilǝn Israilning ⱨǝmmǝ adǝmliri ɵz jayidin ⱪopup Baal-Tamarƣa berip sǝp tüzdi, pistirmida turƣan Israillarmu ɵz jayidin, yǝni Gebadiki qimǝndin qiⱪip kǝldi.
34 Og ti tusund utbladde stridsmenner av heile Israel gjekk beint mot Gibea. Då vart det ein hard strid; men Benjamins-sønerne visste ikkje at ulukka var tett innpå deim.
Israilning arisidin sǝrhil on ming kixi Gibeaⱨning udulidin uningƣa ⱨujum ⱪildi, jǝng ⱪattiⱪ boldi. Lekin Binyaminlar ɵzlirining üstigǝ bala yeⱪinlaxⱪinini bilmǝy ⱪaldi.
35 Og Herren laga det so at Benjamin rauk for Israel; Israels-sønerne felte den dagen fem og tjuge tusund og eitt hundrad mann av Benjamins-ætti; alle desse var våpnføre.
Pǝrwǝrdigar Binyaminlarni Israilning aldida mǝƣlup ⱪilƣaqⱪa, ular u küni Binyaminlardin yigirmǝ bǝx ming bir yüz ⱪiliq tutⱪan adǝmni ɵltürdi.
36 Benjamins-sønerne trudde fyrst at Israels-mennerne var slegne; for dei drog seg undan for Benjamin, men det var berre av di dei leit på umsåti dei hadde sett mot Gibea.
Əmdi Binyaminlar ɵzlirining mǝƣlup bolƣinini kɵrdi. Israilning adǝmliri ǝslidǝ Gibeaⱨⱪa ⱪoyƣan pistirmidiki kixilirigǝ ixǝnq ⱪilip, Binyaminlarni aldap, aldida qekingǝnidi.
37 Og no brårende umsåtmennerne fram mot Gibea, og trengde seg inn, og øydde heile byen med odd og egg.
U waⱪitta pistirmidikilǝr tezdin atlinip Gibeaⱨⱪa ⱨujum ⱪilip besip kirip, xǝⱨǝrdikilǝrning ⱨǝmmisini ⱪiliqlap ⱪirdi.
38 Israels-sønerne hadde gjort den avtalen med umsåtmennerne at dei skulde lata ein tett røyk stiga upp ifrå byen.
Israillar ǝslidǝ pistirmidikilǝr bilǝn aldin’ala nixan üqün bǝlgǝ bekitkǝnidi, yǝni xǝⱨǝrgǝ ot ⱪuyup, ⱪelin tütün tüwrükining asmanƣa kɵtürülüxini bǝlgǝ ⱪilixⱪa kelixiwalƣanidi.
39 Då no Israels-sønerne snudde ryggen til i striden, og Benjamins-sønerne i fyrstningi felte nokre av deim - um lag tretti mann - og sagde: «Dei ryk for oss, som i den fyrste ota!»
Xunga Israilning adǝmliri uruxtin waⱪtinqǝ qekingǝndǝ, Binyaminlar Israilning adǝmlirini urup soⱪup, ottuzqǝ kixini ɵltürüp: — Mana, Israil awwalⱪi jǝngdikidǝk aldimizda xǝksiz tarmar bolidu, — deyixti.
40 då tok røyken til å stiga upp frå byen som ein stor stopul, og då benjaminitarne såg attum seg, fekk dei sjå at heile byen stod i ein loge, som slo upp mot himmelen.
Lekin xǝⱨǝrning iqidin tütün tüwrük ɵrlǝp qiⱪⱪanda, Binyaminlar kǝynigǝ burulup ⱪariwidi, mana, pütkül xǝⱨǝr is-tütǝk bolup asmanlarƣa kɵtürülüp ketiwatatti.
41 I det same snudde Israels-mennerne um. Då vart Benjamins-mennerne forfærde; for dei såg at ulukka hadde nått deim.
Xu ⱨaman Israilning adǝmliri burulup yenip kǝldi, Binyaminning adǝmliri bolsa: Bizgǝ bala yeⱪinlaxti dǝp, wǝⱨimigǝ qüxti.
42 Dei vende seg og tok vegen til øydemarki for å koma undan Israels-mennerne; men striden fylgde deim fot og fet, og jamvel midt i byarne vart dei nedhogne, dei som åtte heime der.
Ular Israillarning aldidin burulup qɵllükkǝ mangidiƣan yol bilǝn ⱪeqip kǝtti; lekin jǝng ularning kǝynidin iz besip mangdi; ǝtrapidiki ⱨǝrⱪaysi xǝⱨǝrlǝrdin adǝmlǝr qiⱪip ularni ariƣa elip ⱨalak ⱪildi.
43 Israels-mennerne ringa Benjamin inne, elte honom, og trakka honom ned der han kvilde, alt til dei var beint i aust for Gibea.
Xu tǝriⱪidǝ ular Binyaminlarni ⱪorxiwaldi, ularni kün qiⱪix tǝripidiki Gebaning uduliƣiqǝ tohtimay ⱪoƣlap berip, qǝylǝp ɵltürdi.
44 Og det fall attan tusund mann av Benjamins-ætti; alle desse var djerve stridsmenner.
Buning bilǝn Binyaminlardin on sǝkkiz ming kixi ɵldi, ularning ⱨǝmmisi batur palwanlar idi.
45 So snudde dei um, og rømde til øydemarki, burtimot Rimmonshøgdi. Og Israels-mennerne felte på ålmannvegarne endå fem tusund mann; sidan sette dei etter deim til Gideon og felte tvo tusund til.
Baxⱪiliri burulup qɵl tǝrǝpkǝ ⱪeqip, Rimmon ⱪoram texiƣa bardi; ǝmma Israillar yollarda huddi baxaⱪ tǝrgǝndǝk ulardin bǝx ming adǝmni ɵltürdi; andin ularning kǝynidin Gidomƣiqǝ ⱪoƣlap berip, yǝnǝ ikki ming adǝmni ɵltürdi.
46 I alt var det fem og tjuge tusund våpnføre mann av Benjamins-ætti som fall den dagen; alle desse var djerve stridsmenner.
U küni Binyaminlardin ɵltürülgǝnlǝr yigirmǝ bǝx ming adǝm idi. Bularning ⱨǝmmisi palwanlar bolup, ⱪiliq tutⱪanlar idi.
47 Då snudde dei um, og rømde ut i øydemarki, til Rimmonshøgdi, seks hundrad mann, og dei vart verande på Rimmonshøgdi i fire månader.
Ⱨalbuki, ulardin pǝⱪǝt altǝ yüz adǝm ⱪalƣanidi, ular burulup qɵl tǝrǝpkǝ ⱪeqip, Rimmondiki tik yarƣa bardi. Ular Rimmondiki tik yarda tɵt ay turdi.
48 Men Israels-mennerne for attende til Benjaminslandet, og øydde det med odd og egg; både byarne med sine folk, og bufeet, og alt det dei fann, og alle byarne som fanst der, sette dei eld på.
Israillar yǝnǝ Binyaminlarning zeminiƣa yenip kelip, ⱨǝmmǝ xǝⱨǝrlǝrdiki adǝmlǝrni, qarpaylarni ⱨǝm uqriƣanlarning ⱨǝmmisini ⱪiliq bilǝn ⱪiriwǝtti, xundaⱪla ot ⱪuyup, udul kǝlgǝn xǝⱨǝrlirining ⱨǝmmisini kɵydürüwǝtti.
