Dommernes 20
1 Då tok alle Israels-sønerne ut, og heile lyden, frå Dan til Be’erseba og frå Gileadlandet, samla seg alle som ein mann framfor Herren i Mispa.
Então todas as crianças de Israel saíram, e a congregação foi reunida como um só homem, desde Dan até Berseba, com a terra de Gilead, até Yahweh em Mizpah.
2 Og dei gjævaste av heile folket, av alle Israels ætter, steig fram der Guds folk heldt møte, fire hundrad tusund i talet, alle gangføre og våpnføre menner.
Os chefes de todo o povo, mesmo de todas as tribos de Israel, se apresentaram na assembléia do povo de Deus, quatrocentos mil homens de pé que desembainharam a espada.
3 Men Benjamins-sønerne fekk spurt at Israels-sønerne var farne upp til Mispa. Då sagde Israels-sønerne: «Seg frå korleis denne ugjerningi hev gjenge til!»
(Agora os filhos de Benjamim ouviram que os filhos de Israel tinham subido a Mizpá). Os filhos de Israel disseram: “Diga-nos, como aconteceu esta maldade?”.
4 Og leviten, mannen åt den kona som var drept, tok til ords og sagde: «Eg og fylgjekona mi kom til Gibea i Benjamin, og vilde få hus der med natti.
O Levite, o marido da mulher que foi assassinada, respondeu: “Entrei em Gibeah que pertence a Benjamin, eu e minha concubina, para passar a noite.
5 Men Gibea-mennerne baud vondt, og kringsette um natti huset eg var i; meg tenkte dei å drepa, og fylgjekona mi valdtok dei, so ho døydde.
Os homens de Gibeah se levantaram contra mim, e cercaram a casa à noite. Eles tinham a intenção de me matar e violaram minha concubina, e ela está morta”.
6 Då tok eg fylgjekona mi, og lema henne sund, og sende luterne kring i heile Israels land og rike; for dei hadde gjort eit illverk og ei ugjerning i Israel.
Peguei minha concubina e a cortei em pedaços, e a enviei por todo o país da herança de Israel; pois cometeram lascívia e loucura em Israel.
7 No er de samla her, alle Israels menner! Kom no fram med dykkar meining og råd!»
Eis que vocês, filhos de Israel, todos vocês, dêem aqui seus conselhos e conselhos”.
8 Då reiste folket seg, alle som ein mann, og sagde: «Ingen av oss skal draga burt til sitt tjeld, og ingen fara heim til sitt hus!
Todas as pessoas se levantaram como um só homem, dizendo: “Nenhum de nós irá à sua tenda, nem nenhum de nós irá à sua casa”.
9 Og so vil me gjera med Gibea: Byen skal under lutkast!
Mas agora isto é o que faremos com Gibeah: enfrentaremos por sorte;
10 No tek me ut ti mann for kvart hundrad av alle Israels ætter, og hundrad for kvart tusund, og tusund for kvart titusund; dei skal henta mat til hermennerne, so dei, når dei kjem til Gibea i Benjamin, kann gjeva folket der like for den store ugjerningi dei hev gjort i Israel.»
e levaremos dez homens de cem em todas as tribos de Israel, e cem de mil, e mil de dez mil para conseguir comida para o povo, para que possam fazer, quando vierem a Gibeah de Benjamim, de acordo com toda a loucura que os homens de Gibeah fizeram em Israel”.
11 So samla dei seg, alle Israels menner, og drog imot byen, sameinte som ein mann.
Assim, todos os homens de Israel estavam reunidos contra a cidade, unidos como um só homem.
12 Og Israels-ætterne sende bod kring til alle ættgreiner i Benjamin og sagde: «Kva er dette for ei ugjerning som er gjord hjå dykk!
As tribos de Israel enviaram homens por toda a tribo de Benjamin, dizendo: “Que maldade é essa que tem acontecido entre vocês?
13 Send ut til oss dei ukjurorne i Gibea, so me kann slå deim i hel og rydja det vonde ut or Israel!» Men Benjamins-sønerne vilde ikkje høyra på Israels-sønerne, brørne sine.
Portanto, agora entreguem os homens, os malvados que estão em Gibeá, para que os matemos e afastemos de Israel o mal”. Mas Benjamin não quis ouvir a voz de seus irmãos, os filhos de Israel.
14 Dei kom i hop til Gibea frå alle bygderne sine, og vilde draga i strid mot Israels-sønerne.
Os filhos de Benjamin se reuniram fora das cidades para Gibeah, para sair para lutar contra os filhos de Israel.
15 Den dagen vart folket i Benjamins-bygderne mynstra: det var seks og tjuge tusund våpnføre mann, umfram Gibea-buarne; dei vart mynstra for seg, og var sju hundrad i talet, alle saman utvalde hermenner.
Os filhos de Benjamim foram contados naquele dia dentre as cidades vinte e seis mil homens que desembainharam a espada, além dos habitantes de Gibeá, que foram contados setecentos homens escolhidos.
16 Millom alt det folket fanst det sju hundrad utvalde hermenner som var keivhendte; alle desse høvde på eit hår med slyngja; ingen kasta i mist.
Entre todos esses soldados, havia setecentos homens escolhidos que eram canhotos. Cada um deles podia atirar uma pedra a um cabelo e não falhar.
17 Benjamin frårekna, mynstra Israels-sønerne fire hundrad tusund våpnføre mann som alle var herfolk.
Os homens de Israel, além de Benjamim, foram contados quatrocentos mil homens que desembainharam a espada. Todos estes eram homens de guerra.
18 Dei gjorde seg reiduge, og gjekk upp til Betel, og spurde Gud: «Kven av oss skal taka fyrst ut i striden mot Benjamins-sønerne?» «Juda skal fyrst, » svara Herren.
Os filhos de Israel se levantaram, subiram a Betel e pediram conselho a Deus. Perguntaram: “Quem subirá por nós primeiro para lutar contra as crianças de Benjamin?”. Yahweh disse: “Judah primeiro”.
19 Um morgonen braut Israels-sønerne upp, og lægra seg midt imot Gibea.
As crianças de Israel se levantaram pela manhã e acamparam contra Gibeah.
20 So gjekk dei fram til strid mot Benjamin, og fylkte heren sin imot deim burtåt Gibea.
Os homens de Israel saíram para lutar contra Benjamim; e os homens de Israel ordenaram a batalha contra eles em Gibeah.
21 Då braut Benjamins-sønerne fram frå Gibea, og lagde den dagen tvo og tjuge tusund Israels-menner i marki.
As crianças de Benjamim saíram de Gibeah, e naquele dia destruíram vinte e dois mil dos homens israelitas até o chão.
22 Og folket, Israels-mennerne, herde seg til, og fylkte seg atter på same staden som dei hadde fylkt seg fyrste gongen;
O povo, os homens de Israel, se encorajaram, e ordenaram a batalha novamente no lugar onde se ordenaram no primeiro dia.
23 Israels-sønerne gjekk upp, og gret for Herrens åsyn heilt til kvelds, og dei spurde Herren: «Skal me ganga fram att og strida mot Benjamin, bror vår?» «Far imot honom!» svara Herren.
As crianças de Israel subiram e choraram diante de Javé até a noite; e perguntaram a Javé, dizendo: “Devo eu me aproximar novamente para lutar contra as crianças de Benjamim, meu irmão? Yahweh disse: “Vá contra ele”.
24 men då dei dagen etter gjekk fram imot Benjamins-sønerne,
As crianças de Israel se aproximaram contra as crianças de Benjamin no segundo dia.
25 for Benjamin andre gongen ut imot deim frå Gibea, og lagde endå attan tusund israelitar i marki, alle saman våpnføre menner.
Benjamin saiu contra eles de Gibeah no segundo dia, e destruiu até o solo das crianças de Israel novamente dezoito mil homens. Todos eles desembainharam a espada.
26 Då gjekk alle Israels-sønerne, heile folket, upp til Betel; der sat dei gråtande for Herrens åsyn, og fasta heile den dagen, alt til kvelds; og dei ofra brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn,
Então todas as crianças de Israel e todo o povo subiram, e vieram a Betel, e choraram, e se sentaram ali diante de Javé, e jejuaram naquele dia até a noite; depois ofereceram holocaustos e ofertas de paz diante de Javé.
27 og spurde Herren. For den gongen stod Guds sambandskista der,
Os filhos de Israel perguntaram a Javé (pois a arca da aliança de Deus estava lá naqueles dias,
28 Pinehas, son åt Eleazar og soneson åt Aron, gjorde den tid tenesta framfyr henne, og Israels-sønerne spurde: Skal me endå ein gong draga ut i striden mot Benjamin, bror vår, eller skal me lata vera? «Drag ut! I morgon vil eg gjeva honom i henderne dykkar, » svara Herren.
e Finéias, o filho de Eleazar, filho de Aarão, estava diante dela naqueles dias), dizendo: “Devo sair novamente para lutar contra os filhos de Benjamim, meu irmão, ou devo parar? Yahweh disse: “Suba; pois amanhã eu o entregarei em suas mãos”.
29 Då lagde Israel folk i umsåt rundt ikring Gibea,
Israel armou emboscadas ao redor de Gibeah.
30 og so for dei tridje venda mot Benjamins-sønerne, og fylkte seg burtåt Gibea, liksom dei fyrre gongerne.
As crianças de Israel enfrentaram as crianças de Benjamin no terceiro dia, e se colocaram em uma ordem contra Gibeah, como em outros momentos.
31 Benjamins-sønerne for ut imot deim, og vart dregne burt ifrå byen; og liksom dei fyrre gongerne felte dei i fyrstningi nokre av folket på ålmannvegarne som ber uppetter, den eine til Betel og den andre yver marki til Gibea; det var um lag tretti Israels-menner dei fekk felt.
As crianças de Benjamim saíram contra o povo, e foram afastadas da cidade; e começaram a atacar e matar o povo como em outros momentos, nas estradas, das quais uma sobe para Betel e a outra para Gibeá, no campo, cerca de trinta homens de Israel.
32 Då sagde Benjamins-sønerne: «Dei ryk for oss no som fyrr!» Men Israels-sønerne sagde: «Lat oss røma, so me fær drege deim burt frå byen og ut på ålmannvegarne!»
As crianças de Benjamin disseram: “Eles são abatidos diante de nós, como no início”. Mas as crianças de Israel disseram: “Vamos fugir, e afastá-los da cidade para as estradas”.
33 So tok alle Israels-mennerne ut frå stødet sitt og fylkte seg i Ba’al-Tamar, med umsåtmennerne braut fram frå sitt støde vestanfor Geba.
Todos os homens de Israel se levantaram de seu lugar e se colocaram em ordem em Baal Tamar. Então os emboscadores de Israel fugiram de seu lugar, até mesmo de Maareh Geba.
34 Og ti tusund utbladde stridsmenner av heile Israel gjekk beint mot Gibea. Då vart det ein hard strid; men Benjamins-sønerne visste ikkje at ulukka var tett innpå deim.
Dez mil homens escolhidos de todo Israel vieram contra Gibeah, e a batalha foi severa; mas eles não sabiam que o desastre estava próximo a eles.
35 Og Herren laga det so at Benjamin rauk for Israel; Israels-sønerne felte den dagen fem og tjuge tusund og eitt hundrad mann av Benjamins-ætti; alle desse var våpnføre.
Yahweh atingiu Benjamin antes de Israel; e as crianças de Israel destruíram de Benjamin naquele dia vinte e cinco mil e cem homens. Todos eles desembainharam a espada.
36 Benjamins-sønerne trudde fyrst at Israels-mennerne var slegne; for dei drog seg undan for Benjamin, men det var berre av di dei leit på umsåti dei hadde sett mot Gibea.
Então os filhos de Benjamim viram que foram atingidos, pois os homens de Israel cederam a Benjamim porque confiaram nos emboscadores que haviam colocado contra Gibeah.
37 Og no brårende umsåtmennerne fram mot Gibea, og trengde seg inn, og øydde heile byen med odd og egg.
Os emboscadores apressaram-se e correram para Gibeá; depois os emboscadores se espalharam e atingiram toda a cidade com o fio da espada.
38 Israels-sønerne hadde gjort den avtalen med umsåtmennerne at dei skulde lata ein tett røyk stiga upp ifrå byen.
Agora, o sinal apontado entre os homens de Israel e os emboscadores era que eles deveriam fazer uma grande nuvem de fumaça se erguer da cidade.
39 Då no Israels-sønerne snudde ryggen til i striden, og Benjamins-sønerne i fyrstningi felte nokre av deim - um lag tretti mann - og sagde: «Dei ryk for oss, som i den fyrste ota!»
Os homens de Israel voltaram-se para a batalha, e Benjamin começou a atacar e matar os homens de Israel cerca de trinta pessoas; pois eles disseram: “Certamente eles foram atacados diante de nós, como na primeira batalha”.
40 då tok røyken til å stiga upp frå byen som ein stor stopul, og då benjaminitarne såg attum seg, fekk dei sjå at heile byen stod i ein loge, som slo upp mot himmelen.
Mas quando a nuvem começou a subir da cidade em um pilar de fumaça, os benjamitas olharam atrás deles; e eis que toda a cidade subiu em fumaça para o céu.
41 I det same snudde Israels-mennerne um. Då vart Benjamins-mennerne forfærde; for dei såg at ulukka hadde nått deim.
Os homens de Israel voltaram-se, e os homens de Benjamim ficaram consternados; pois viram que o desastre tinha vindo sobre eles.
42 Dei vende seg og tok vegen til øydemarki for å koma undan Israels-mennerne; men striden fylgde deim fot og fet, og jamvel midt i byarne vart dei nedhogne, dei som åtte heime der.
Por isso viraram as costas diante dos homens de Israel para o caminho do deserto, mas a batalha os seguiu com força; e aqueles que saíram das cidades os destruíram no meio do deserto.
43 Israels-mennerne ringa Benjamin inne, elte honom, og trakka honom ned der han kvilde, alt til dei var beint i aust for Gibea.
Eles cercaram os benjamitas, perseguiram-nos e os pisaram em seu lugar de descanso, até perto de Gibeá, em direção ao nascer do sol.
44 Og det fall attan tusund mann av Benjamins-ætti; alle desse var djerve stridsmenner.
Dezoito mil homens de Benjamin caíram; todos eles eram homens de valor.
45 So snudde dei um, og rømde til øydemarki, burtimot Rimmonshøgdi. Og Israels-mennerne felte på ålmannvegarne endå fem tusund mann; sidan sette dei etter deim til Gideon og felte tvo tusund til.
Eles se voltaram e fugiram em direção ao deserto, para a rocha de Rimmon. Eles colheram cinco mil homens deles nas estradas, e os seguiram com força até Gidom, e atingiram dois mil homens deles.
46 I alt var det fem og tjuge tusund våpnføre mann av Benjamins-ætti som fall den dagen; alle desse var djerve stridsmenner.
Para que todos os que caíram naquele dia de Benjamin fossem vinte e cinco mil homens que desembainharam a espada. Todos estes homens eram homens de valor.
47 Då snudde dei um, og rømde ut i øydemarki, til Rimmonshøgdi, seks hundrad mann, og dei vart verande på Rimmonshøgdi i fire månader.
Mas seiscentos homens se voltaram e fugiram em direção ao deserto para a rocha de Rimmon, e permaneceram na rocha de Rimmon quatro meses.
48 Men Israels-mennerne for attende til Benjaminslandet, og øydde det med odd og egg; både byarne med sine folk, og bufeet, og alt det dei fann, og alle byarne som fanst der, sette dei eld på.
Os homens de Israel voltaram-se novamente contra as crianças de Benjamin, e atingiram-nas com o fio da espada - incluindo a cidade inteira, o gado e tudo o que encontraram. Além disso, eles incendiaram todas as cidades que encontraram.
