Dommernes 20
1 Då tok alle Israels-sønerne ut, og heile lyden, frå Dan til Be’erseba og frå Gileadlandet, samla seg alle som ein mann framfor Herren i Mispa.
And all the sons of Israel go out, and the congregation is assembled as one man, from Dan even to Beer-Sheba, and the land of Gilead, to YHWH, at Mizpeh.
2 Og dei gjævaste av heile folket, av alle Israels ætter, steig fram der Guds folk heldt møte, fire hundrad tusund i talet, alle gangføre og våpnføre menner.
And the chiefs of all the people, of all the tribes of Israel, station themselves in the assembly of the people of God, four hundred thousand footmen drawing sword.
3 Men Benjamins-sønerne fekk spurt at Israels-sønerne var farne upp til Mispa. Då sagde Israels-sønerne: «Seg frå korleis denne ugjerningi hev gjenge til!»
And the sons of Benjamin hear that the sons of Israel have gone up to Mizpeh. And the sons of Israel say, “Speak! How has this evil been?”
4 Og leviten, mannen åt den kona som var drept, tok til ords og sagde: «Eg og fylgjekona mi kom til Gibea i Benjamin, og vilde få hus der med natti.
And the man, the Levite, husband of the woman who has been murdered, answers and says, “My concubine and I went into Gibeah, which [is] of Benjamin, to lodge;
5 Men Gibea-mennerne baud vondt, og kringsette um natti huset eg var i; meg tenkte dei å drepa, og fylgjekona mi valdtok dei, so ho døydde.
and the masters of Gibeah rise against me—and they go around the house against me by night—they thought to slay me, and they have humbled my concubine, and she dies;
6 Då tok eg fylgjekona mi, og lema henne sund, og sende luterne kring i heile Israels land og rike; for dei hadde gjort eit illverk og ei ugjerning i Israel.
and I lay hold on my concubine, and cut her in pieces, and send her into all the country of the inheritance of Israel; for they have done wickedness and folly in Israel;
7 No er de samla her, alle Israels menner! Kom no fram med dykkar meining og råd!»
behold, you [are] all sons of Israel; give for yourselves a word and counsel here.”
8 Då reiste folket seg, alle som ein mann, og sagde: «Ingen av oss skal draga burt til sitt tjeld, og ingen fara heim til sitt hus!
And all the people rise as one man, saying, “None of us goes to his tent, and none of us turns aside to his house;
9 Og so vil me gjera med Gibea: Byen skal under lutkast!
and now, this [is] the thing which we do to Gibeah: [we go up] against it by lot!
10 No tek me ut ti mann for kvart hundrad av alle Israels ætter, og hundrad for kvart tusund, og tusund for kvart titusund; dei skal henta mat til hermennerne, so dei, når dei kjem til Gibea i Benjamin, kann gjeva folket der like for den store ugjerningi dei hev gjort i Israel.»
And we have taken ten men of one hundred, of all the tribes of Israel, and one hundred of a thousand, and a thousand of a myriad, to receive provision for the people, to do, at their coming to Gibeah of Benjamin, according to all the folly which it has done in Israel.”
11 So samla dei seg, alle Israels menner, og drog imot byen, sameinte som ein mann.
And every man of Israel is gathered to the city, as one man—companions.
12 Og Israels-ætterne sende bod kring til alle ættgreiner i Benjamin og sagde: «Kva er dette for ei ugjerning som er gjord hjå dykk!
And the tribes of Israel send men among all the tribes of Benjamin, saying, “What [is] this evil which has been among you?
13 Send ut til oss dei ukjurorne i Gibea, so me kann slå deim i hel og rydja det vonde ut or Israel!» Men Benjamins-sønerne vilde ikkje høyra på Israels-sønerne, brørne sine.
And now, give up the men—sons of worthlessness—which [are] in Gibeah, and we put them to death, and we put away evil from Israel.” And [the sons of] Benjamin have not been willing to listen to the voice of their brothers, the sons of Israel;
14 Dei kom i hop til Gibea frå alle bygderne sine, og vilde draga i strid mot Israels-sønerne.
and the sons of Benjamin are gathered out of the cities to Gibeah, to go out to battle with the sons of Israel.
15 Den dagen vart folket i Benjamins-bygderne mynstra: det var seks og tjuge tusund våpnføre mann, umfram Gibea-buarne; dei vart mynstra for seg, og var sju hundrad i talet, alle saman utvalde hermenner.
And the sons of Benjamin number themselves on that day; out of the cities [are] twenty-six thousand men drawing sword, apart from the inhabitants of Gibeah, [who] numbered themselves, seven hundred chosen men;
16 Millom alt det folket fanst det sju hundrad utvalde hermenner som var keivhendte; alle desse høvde på eit hår med slyngja; ingen kasta i mist.
among all this people [are] seven hundred chosen men, their right hand bound, each of these slinging with a stone at the hair, and he does not err.
17 Benjamin frårekna, mynstra Israels-sønerne fire hundrad tusund våpnføre mann som alle var herfolk.
And the men of Israel numbered themselves, apart from Benjamin, four hundred thousand men, drawing sword, each of these a man of war.
18 Dei gjorde seg reiduge, og gjekk upp til Betel, og spurde Gud: «Kven av oss skal taka fyrst ut i striden mot Benjamins-sønerne?» «Juda skal fyrst, » svara Herren.
And they rise and go up to Beth-El, and ask of God, and the sons of Israel say, “Who goes up for us at the commencement to battle with the sons of Benjamin?” And YHWH says, “Judah—at the commencement.”
19 Um morgonen braut Israels-sønerne upp, og lægra seg midt imot Gibea.
And the sons of Israel rise in the morning, and encamp against Gibeah,
20 So gjekk dei fram til strid mot Benjamin, og fylkte heren sin imot deim burtåt Gibea.
and the men of Israel go out to battle with Benjamin, and the men of Israel set themselves in array [for] battle with them, against Gibeah,
21 Då braut Benjamins-sønerne fram frå Gibea, og lagde den dagen tvo og tjuge tusund Israels-menner i marki.
and the sons of Benjamin come out from Gibeah, and destroy twenty-two thousand men in Israel on that day—to the earth.
22 Og folket, Israels-mennerne, herde seg til, og fylkte seg atter på same staden som dei hadde fylkt seg fyrste gongen;
And the people, the men of Israel, strengthen themselves, and add to set in array [for] battle in the place where they arranged themselves on the first day.
23 Israels-sønerne gjekk upp, og gret for Herrens åsyn heilt til kvelds, og dei spurde Herren: «Skal me ganga fram att og strida mot Benjamin, bror vår?» «Far imot honom!» svara Herren.
And the sons of Israel go up and weep before YHWH until the evening, and ask of YHWH, saying, “Do I add to draw near to battle with the sons of my brother Benjamin?” And YHWH says, “Go up against him.”
24 men då dei dagen etter gjekk fram imot Benjamins-sønerne,
And the sons of Israel draw near to the sons of Benjamin on the second day,
25 for Benjamin andre gongen ut imot deim frå Gibea, og lagde endå attan tusund israelitar i marki, alle saman våpnføre menner.
and Benjamin comes out to meet them from Gibeah on the second day, and destroy eighteen thousand men among the sons of Israel again—to the earth; all these are drawing sword.
26 Då gjekk alle Israels-sønerne, heile folket, upp til Betel; der sat dei gråtande for Herrens åsyn, og fasta heile den dagen, alt til kvelds; og dei ofra brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn,
And all the sons of Israel go up, even all the people, and come to Beth-El, and weep, and sit there before YHWH, and fast on that day until the evening, and cause burnt-offerings and peace-offerings to ascend before YHWH.
27 og spurde Herren. For den gongen stod Guds sambandskista der,
And the sons of Israel ask of YHWH—and the Ark of the Covenant of God [is] there in those days,
28 Pinehas, son åt Eleazar og soneson åt Aron, gjorde den tid tenesta framfyr henne, og Israels-sønerne spurde: Skal me endå ein gong draga ut i striden mot Benjamin, bror vår, eller skal me lata vera? «Drag ut! I morgon vil eg gjeva honom i henderne dykkar, » svara Herren.
and Phinehas son of Eleazar, son of Aaron, is standing before it in those days, saying, “Do I add to go out to battle again with the sons of my brother Benjamin, or do I cease?” And YHWH says, “Go up, for tomorrow I give him into your hand.”
29 Då lagde Israel folk i umsåt rundt ikring Gibea,
And Israel sets ones lying in wait against Gibeah, all around,
30 og so for dei tridje venda mot Benjamins-sønerne, og fylkte seg burtåt Gibea, liksom dei fyrre gongerne.
and the sons of Israel go up against the sons of Benjamin on the third day, and arrange themselves against Gibeah, as time by time.
31 Benjamins-sønerne for ut imot deim, og vart dregne burt ifrå byen; og liksom dei fyrre gongerne felte dei i fyrstningi nokre av folket på ålmannvegarne som ber uppetter, den eine til Betel og den andre yver marki til Gibea; det var um lag tretti Israels-menner dei fekk felt.
And the sons of Benjamin come out to meet the people; they have been drawn away out of the city, and begin to strike [some] of the people—wounded as time by time—in the highways (of which one is going up to Beth-El, and the other to Gibeah in the field), [are] about thirty men of Israel.
32 Då sagde Benjamins-sønerne: «Dei ryk for oss no som fyrr!» Men Israels-sønerne sagde: «Lat oss røma, so me fær drege deim burt frå byen og ut på ålmannvegarne!»
And the sons of Benjamin say, “They are struck before us as at the beginning”; but the sons of Israel said, “Let us flee, and draw them away out of the city, to the highways.”
33 So tok alle Israels-mennerne ut frå stødet sitt og fylkte seg i Ba’al-Tamar, med umsåtmennerne braut fram frå sitt støde vestanfor Geba.
And all the men of Israel have risen from their place, and arrange themselves at Ba‘al-Tamar, and the ambush of Israel is coming forth out of its place, out of the meadow of Gibeah.
34 Og ti tusund utbladde stridsmenner av heile Israel gjekk beint mot Gibea. Då vart det ein hard strid; men Benjamins-sønerne visste ikkje at ulukka var tett innpå deim.
And they come in from the front against Gibeah—ten thousand chosen men out of all Israel—and the battle [is] grievous, and they have not known that the calamity is reaching toward them.
35 Og Herren laga det so at Benjamin rauk for Israel; Israels-sønerne felte den dagen fem og tjuge tusund og eitt hundrad mann av Benjamins-ætti; alle desse var våpnføre.
And YHWH strikes Benjamin before Israel, and the sons of Israel destroy in Benjamin, on that day, twenty-five thousand and one hundred men; all these [are] drawing sword.
36 Benjamins-sønerne trudde fyrst at Israels-mennerne var slegne; for dei drog seg undan for Benjamin, men det var berre av di dei leit på umsåti dei hadde sett mot Gibea.
And the sons of Benjamin see that they have been struck—and the men of Israel give place to Benjamin, for they have trusted in the ambush which they had set against Gibeah,
37 Og no brårende umsåtmennerne fram mot Gibea, og trengde seg inn, og øydde heile byen med odd og egg.
and the ambush has hurried, and pushes against Gibeah, and the ambush draws itself out, and strikes the whole of the city by the mouth of the sword.
38 Israels-sønerne hadde gjort den avtalen med umsåtmennerne at dei skulde lata ein tett røyk stiga upp ifrå byen.
And the appointed sign of the men of Israel with the ambush was their causing a great volume of smoke to go up from the city.
39 Då no Israels-sønerne snudde ryggen til i striden, og Benjamins-sønerne i fyrstningi felte nokre av deim - um lag tretti mann - og sagde: «Dei ryk for oss, som i den fyrste ota!»
And the men of Israel turn in battle, and Benjamin has begun to strike the wounded among the men of Israel, about thirty men, for they said, “Surely they are utterly struck before us, as [at] the first battle”;
40 då tok røyken til å stiga upp frå byen som ein stor stopul, og då benjaminitarne såg attum seg, fekk dei sjå at heile byen stod i ein loge, som slo upp mot himmelen.
but the volume has begun to go up from the city—a pillar of smoke—and Benjamin turns behind, and behold, the perfection of the city has gone up toward the heavens.
41 I det same snudde Israels-mennerne um. Då vart Benjamins-mennerne forfærde; for dei såg at ulukka hadde nått deim.
And the men of Israel have turned, and the men of Benjamin are troubled, for they have seen that the calamity has struck against them—
42 Dei vende seg og tok vegen til øydemarki for å koma undan Israels-mennerne; men striden fylgde deim fot og fet, og jamvel midt i byarne vart dei nedhogne, dei som åtte heime der.
and they turn before the men of Israel to the way of the wilderness, and the battle has followed them; and those who [are] from the cities are destroying them in their midst;
43 Israels-mennerne ringa Benjamin inne, elte honom, og trakka honom ned der han kvilde, alt til dei var beint i aust for Gibea.
they have surrounded the Benjamites—they have pursued them—they have trodden them down with ease as far as the front of Gibeah, at the sun-rising.
44 Og det fall attan tusund mann av Benjamins-ætti; alle desse var djerve stridsmenner.
And eighteen thousand men of Benjamin fall—all these [were] men of valor;
45 So snudde dei um, og rømde til øydemarki, burtimot Rimmonshøgdi. Og Israels-mennerne felte på ålmannvegarne endå fem tusund mann; sidan sette dei etter deim til Gideon og felte tvo tusund til.
and they turn and flee toward the wilderness, to the rock of Rimmon; and they glean five thousand of their men in the highways, and follow after them to Gidom, and strike two thousand [more] of their men.
46 I alt var det fem og tjuge tusund våpnføre mann av Benjamins-ætti som fall den dagen; alle desse var djerve stridsmenner.
And all those falling of Benjamin are twenty-five thousand men drawing sword, on that day—all these [were] men of valor;
47 Då snudde dei um, og rømde ut i øydemarki, til Rimmonshøgdi, seks hundrad mann, og dei vart verande på Rimmonshøgdi i fire månader.
but six hundred men turn and flee into the wilderness, to the rock of Rimmon, and they dwell in the rock of Rimmon four months.
48 Men Israels-mennerne for attende til Benjaminslandet, og øydde det med odd og egg; både byarne med sine folk, og bufeet, og alt det dei fann, og alle byarne som fanst der, sette dei eld på.
And the men of Israel have turned back to the sons of Benjamin, and strike them by the mouth of the sword out of the city—men even to livestock, even to all that is found; they have also sent all the cities which are found into the fire.
