Dommernes 19
1 På denne tidi, den gongen då det ikkje fanst nokon konge i Israel, var det ein mann av Levi-ætti som budde lengst burte på Efraimsheidi. Han fekk seg ei fylgjekone frå Betlehem i Judafylket.
Naqueles dias, quando não havia rei em Israel, havia um certo levita vivendo no lado mais distante do país montanhoso de Efraim, que tomou para si uma concubina de Belém Judá.
2 Men kona var utru mot honom, og for ifrå honom og heim til far sin, til Betlehem i Juda. Der var ho eit bil, fire månader på lag;
Sua concubina jogou a prostituta contra ele e se afastou dele para a casa de seu pai em Belém de Judá, e ficou lá por quatro meses.
3 då for mannen hennar etter henne, og vilde tala vel med henne og få henne til å koma att; og han hadde med seg drengen sin og eit par asen. Den unge kona leidde honom inn i huset åt far sin, og då faren såg honom, vart han glad, og tok vel imot honom.
O marido dela se levantou e foi atrás dela para falar gentilmente com ela, para trazê-la de volta, tendo seu criado com ele e um par de burros. Ela o trouxe para a casa de seu pai; e quando o pai da jovem o viu, ele se regozijou em conhecê-lo.
4 Og verfar hans, far åt den unge kona, heldt på honom, so han vart verande der i tri dagar, og dei åt og drakk og var der um natti.
Seu sogro, o pai da jovem, o manteve lá; e ele ficou com ele por três dias. Assim eles comeram e beberam, e ficaram lá.
5 Tidleg den fjorde dagen gjorde mannen seg reidug og vilde fara i veg. Då sagde far åt den unge kona til mågen sin: «Få deg fyrst ein bite mat å kveikja deg på! Sidan kann de fara.»
No quarto dia, eles se levantaram cedo pela manhã, e ele se levantou para partir. O pai da jovem disse a seu genro: “Fortalece teu coração com um pedaço de pão, e depois seguirás teu caminho”.
6 So sette dei seg ned båe tvo og åt og drakk saman, og far åt den unge kona sagde til mannen: «Kjære, gjer vel og ver til morgons, og kosa deg!»
Então, eles se sentaram, comeram e beberam, os dois juntos. Então o pai da jovem disse ao homem: “Por favor, tenha o prazer de ficar a noite toda e deixe que seu coração seja alegre”.
7 Og då mannen reiste seg og vilde taka ut, nøydde verfaren honom so lenge til han gav seg og vart der um natti.
O homem se levantou para partir; mas seu sogro o incitou, e ele ficou lá novamente.
8 Morgonen etter - det var den femte dagen - var han tidleg uppe, og vilde taka av stad. Då sagde far åt den unge kona: «Kjære, få deg fyrst noko å kveikja deg på og bia so til det lid yver middag!» So åt dei i hop, dei tvo.
Ele levantou-se de manhã cedo no quinto dia para partir; e o pai da jovem disse: “Por favor, fortaleça seu coração e fique até que o dia decline;” e ambos comeram.
9 Sidan ferda mannen seg til, og vilde taka i vegen med fylgjekona si og drengen. Då sagde verfar hans, far åt den unge kona: «No lid det alt til kvelds! Kjære, bia til morgons! Sjå korleis dagen hallar! Ver her i natt, og kosa deg! I morgon kann de taka tidleg i vegen, so du kann koma heim att!»
Quando o homem se levantou para partir, ele e sua concubina, e seu criado, seu sogro, o pai da jovem, lhe disseram: “Eis que agora o dia se aproxima da noite, por favor, fique a noite toda”. Eis que o dia está terminando”. Fique aqui, para que seu coração seja alegre; e amanhã siga seu caminho mais cedo, para que você possa ir para casa”.
10 Men mannen vilde ikkje gjeva seg til der um natti. Han gjorde tok ut, og for frametter til han kom midt for Jebus, det er det same som Jerusalem. Med seg hadde han eit par asen med klyv, og fylgjekona var med honom.
Mas o homem não quis ficar naquela noite, mas levantou-se e foi para perto de Jebus (também chamada Jerusalém). Com ele estavam um casal de burros de sela. Sua concubina também estava com ele.
11 Då dei var innmed Jebus, var dagen langt liden, og drengen sagde til husbonden sin: «Kom, lat oss taka inn i jebusitarbyen her og vera der med natti!»
Quando eles estavam por Jebus, o dia foi muito passado; e o criado disse a seu mestre: “Por favor, venha e vamos entrar nesta cidade dos jebusitas, e ficar nela”.
12 «Nei, me vil ikkje taka inn i nokon by der det berre bur framande, og ikkje israelitar; me vil halda fram til Gibea, » svara husbonden.
Seu mestre lhe disse: “Não entraremos na cidade de um estrangeiro que não é dos filhos de Israel; mas passaremos para Gibeá”.
13 «Kom, lat oss sjå til å nå ein av dei byarne der burte, og få hus i Gibea eller Rama!» sagde han til drengen sin.
Ele disse a seu servo: “Venha e vamos nos aproximar de um desses lugares; e nos hospedaremos em Gibeá, ou em Ramá”.
14 So heldt dei lenger fram, og då soli gladde, var dei tett ved Gibea i Benjaminsfylket.
Então eles passaram e seguiram seu caminho; e o sol se pôs sobre eles perto de Gibeah, que pertence a Benjamin.
15 Der tok dei av vegen, og gjekk inn i byen og vilde få hus um natti. Då han kom inn i byen, sette han seg på torget; men det var ingen som baud seg til å gjeva dei hus for natti.
Eles foram até lá, para entrar para ficar em Gibeah. Ele entrou e sentou-se na rua da cidade; pois não havia ninguém que os levasse para sua casa para ficar.
16 Då kom det ut på kvelden ein gamall mann heim frå marki, frå arbeidet sitt; han var frå Efraimsheidi, men heldt til i Gibea. Hitt folket der var benjaminitar.
Eis que um homem velho veio de seu trabalho fora do campo à noite. Agora o homem era da região montanhosa de Efraim, e vivia em Gibeah; mas os homens do lugar eram benjamitas.
17 Då han såg upp, vart han var ferdamannen på torget, og sagde til honom: «Kvar etlar du deg av, og kvar kjem du ifrå?»
Ele levantou os olhos e viu o viajante na rua da cidade; e o velho disse: “Onde você está indo? De onde você veio?”
18 «Me kjem frå Betlehem i Juda», svara hin, «og skal langt burt på Efraimsheidi; der er eg ifrå. Eg hev vore til Betlehem i Juda, og no er eg på vegen til Herrens hus; men her er ingen som vil hysa meg!
Ele lhe disse: “Estamos passando de Belém Judá para o lado mais distante da região montanhosa de Efraim. Eu sou de lá, e fui para Belém Judá”. Estou indo para a casa de Yahweh; e não há ninguém que me tenha levado para sua casa”.
19 Eg hev både halm og for til asni våre, og brød og vin til meg og kona og drengen som er med oss; det vantar oss ingen ting.»
Mas há palha e comida para nossos burros; e há pão e vinho também para mim, e para seu servo, e para o jovem que está com seus servos. Não há falta de nada”.
20 «Ver velkomen, » sagde den gamle mannen; «lat berre meg syta for alt det du treng! Men på torget må du ikkje vera i natt.»
O velho disse: “A paz seja com você! Deixe-me suprir todas as suas necessidades, mas não durma na rua”.
21 So fylgde han den framande inn i huset sitt, og gav asni hans for, og då dei hadde tvege føterne sine, sette dei seg til bords.
Então ele o trouxe para sua casa, e deu forragem para os burros. Depois eles lavaram os pés, comeram e beberam.
22 Best dei sat og kosa seg, kom mennerne i byen, ukjor som dei var, og kringsette huset; dei dundra på døri og ropa til den gamle mannen som åtte huset: «Lat den karen som hev teke inn hjå deg koma ut, so me kann få vår vilje med honom!»
Enquanto faziam seus corações alegres, eis que os homens da cidade, certos homens maus, cercaram a casa, batendo à porta; e falaram com o dono da casa, o velho, dizendo: “Tragam para fora o homem que entrou em sua casa, para que possamos ter sexo com ele”!
23 Då gjekk huseigaren ut til deim, og sagde: «Far ikkje so, godtfolk! Gjer ikkje vondt! Kom i hug at denne mannen er gjesten min, og gjer ikkje so stygg ei gjerning!
O homem, o dono da casa, foi até eles e lhes disse: “Não, meus irmãos, por favor, não ajam de modo tão perverso; já que este homem entrou em minha casa, não façam esta loucura”.
24 Sjå her er dotter mi, som er møy, og fylgjekona hans; deim skal eg senda ut til dykk; so fær de taka deim og gjera med deim som de synest; men denne mannen må de ikkje fara so stygt med!»
Veja, aqui está minha filha virgem e sua concubina. Vou trazê-los para fora agora. Humilhe-os e faça com eles o que lhe parece bom; mas a este homem não faça tal loucura”.
25 Men kararne vilde ikkje høyra på honom. Då tok den framande fylgjekona si, og leidde henne ut til deim, og dei låg med henne og skamfor henne heile natti, og slepte henne ikkje fyrr det leid imot morgonen og tok til å ljosna.
Mas os homens não lhe deram ouvidos; então o homem pegou sua concubina e a trouxe até eles; e fizeram sexo com ela, e abusaram dela a noite toda até de manhã. Quando o dia começou a amanhecer, eles a soltaram.
26 I dagrenningi kom kona, og seig i hop framfyre døri til det huset der husbonden hennar var; der vart ho liggjande til det var ljost.
Então a mulher chegou ao amanhecer do dia, e caiu na porta da casa do homem onde seu senhor estava, até que amanhecesse.
27 Då husbonden hennar reis upp um morgonen, og let upp husdøri og gjekk ut, vilde fara sin veg, då låg kvinna, fylgjekona hans, framfyre husdøri, med henderne på dørstokken.
Seu senhor levantou-se pela manhã e abriu as portas da casa, e saiu para seguir seu caminho; e eis que a mulher sua concubina havia caído à porta da casa, com as mãos na soleira.
28 «Reis deg upp, og lat oss fara i veg!» sagde han. Men han fekk inkje svar. Då lyfte han henne upp på asnet, og tok ut, og for til si bygd.
Ele lhe disse: “Levante-se, e vamos embora”, mas ninguém respondeu. Então ele a levou para cima do burro; e o homem se levantou, e foi para seu lugar.
29 Og då han kom heim, treiv han ein kniv, og tok fylgjekona si, og lema henne sund i tolv luter, og deim sende han kring i heile Israelsriket.
Quando entrou em sua casa, pegou uma faca e cortou sua concubina, e a dividiu, membro por membro, em doze pedaços, e a enviou por todas as fronteiras de Israel.
30 Og alle som såg det, sagde: «Slikt hev aldri hendt og aldri vore spurt, alt ifrå den dagen då Israels-sønerne for frå Egyptarland og til denne dag. Tenk etter, legg råd, og tala!»
Foi assim, que todos que a viram disseram: “Tal ato não foi feito ou visto desde o dia em que os filhos de Israel saíram da terra do Egito até os dias de hoje! Considere-o, aconselhe-se e fale”.
