Dommernes 18
1 I den tidi fanst det ingen konge i Israel. Og i den tidi leita Dans-ætti etter eit odelsland til å busetja seg i; for det hadde ikkje til den dag falle nokon arvlut på deim, som på dei andre Israels-ætterne.
In the days those there not [was] a king in Israel and in the days those [the] tribe of the Danite[s] [was] seeking for itself an inheritance to dwell in for not it had fallen to it until the day that in among [the] tribes of Israel an inheritance.
2 Dans-sønerne sende ut fem mann av heile si ætt, djerve karar frå Sora og Estaol, som skulde endefara landet og sjå det vel yver. «Far no i veg, » sagde dei til deim, «og sjå dykk vel um i landet!» Mennerne kom til garden hans Mika i Efraimsheidi, og vart der um natti.
And they sent [the] descendants of Dan - from tribe their five men from ends their men sons of strength from Zorah and from Eshtaol to spy out the land and to explore it and they said to them go explore the land and they went [the] hill country of Ephraim to [the] house of Micah and they spent [the] night there.
3 For då dei for frammed husi hans Mika, kjende dei att målet åt den unge leviten, og so tok dei av vegen, og spurde honom: «Kven hev ført deg hit? Kva gjer du her, og korleis hev du det?»
They [were] near [the] house of Micah and they they recognized [the] voice of the young man the Levite and they turned aside there and they said to him who? did he bring you here and what? [are] you doing in this [place] and what? [belongs] to you here.
4 So sagde han deim kva Mika hadde gjort for honom, og at han hadde leigt honom til prest for seg.
And he said to them like this and like this he has done for me Micah and he has hired me and I have become of him a priest.
5 «Kjære deg, » sagde dei då, «spør Gud for oss um den ferdi me hev fyre oss, skal lukkast!»
And they said to him enquire please by God so let us know ¿ will it succeed journey our which we [are] going on it.
6 «Det kann fara trygt!» svara presten «Herren hev augo med dykk på ferdi dykkar.»
And he said to them the priest go to peace [is] before Yahweh way your which you go in it.
7 Då for dei sin veg, dei fem mennerne, og kom til La’is; og dei såg at folket der i bygdi livde sutlaust, på same vis som sidonarane, roleg og sutlaust; det fanst ingen i landet som gjekk deim for nær i nokon ting, ingen einvaldsherre; langt var dei frå sidonarane, og hadde ikkje noko å gjera med anna folk.
And they went [the] five the men and they came Laish towards and they saw the people which in midst its [was] dwelling to security according to [the] custom of [the] Sidonians at peace - and secure and there not [was one] putting to shame anything in the land [one] possessing oppression and [were] far they from [the] Sidonians and anything not [belonged] to them with anyone.
8 So kom dei heim att til frendarna sine i Sora og Estaol, og frendarne deira spurde: «Kva tidender kjem de med?»
And they came to brothers their Zorah and Eshtaol and they said to them brothers their what? you.
9 «Kom, lat oss fara i veg og taka på La’is-buarne!» svara dei; «me hev skoda landet; det er eit ovgodt land. Og de sit berre og tegjer? Dryg ikkje med å taka på vegen til det landet og eigna det til dykk!
And they said arise! so we may go up on them for we have seen the land and there! [it is] good very and you [are] inactive may not you hesitate to go to go to take possession of the land.
10 Når de kjem dit, kjem de til eit folk som ikkje kjem i hug nokon fåre, og landet er vidskått. Gud hev gjeve det i henderne dykkar, eit land der det ikkje vantar nokon verdeleg ting!»
When go you you will come - to a people secure and the land [is] broad of both hands for he has given it God in hand your a place where there not there [is] lack of any thing which [is] on the earth.
11 So for dei i vegen, seks hundrad fullvæpna mann av Dans-ætti, frå Sora og Estaol.
And they set out from there of [the] tribe of the Danite[s] from Zorah and from Eshtaol six hundred man girded weapons of war.
12 Då dei var komne upp i høgdi, slo dei læger i Kirjat-Jearim i Judafylket; difor hev den staden vore kalla Dans-lægret alt til denne dag; det er vestanfor Kirjat-Jearim.
And they went up and they encamped at Kiriath Jearim in Judah there-fore they called the place that Mahaneh Dan until the day this there! behind Kiriath Jearim.
13 Derifrå for dei yver til Efraimsheidi, og kom til garden hans Mika.
And they passed through from there [the] hill country of Ephraim and they came to [the] house of Micah.
14 Då tok dei til ords, dei fem mennerne som hadde vore til La’isbygdi og spæja, og dei sagde til landsmennerne sine: «Veit de at i desse husi er det ei gullkåpa og husgudar og eit gudebilæte med eit støypt fotstykke til? so veit de vel kva de lyt gjera!»
And they answered [the] five the men who had gone to spy out the land Laish and they said to brothers their ¿ do you know that there in the houses these [are] an ephod and teraphim and a carved image and a molten image and therefore consider what? will you do.
15 So tok dei av vegen der, og kom til huset åt den unge leviten på garden hans Mika, og helsa på honom.
And they turned aside there and they came to [the] house of the young man the Levite [the] house of Micah and they asked of him to welfare.
16 Der stod no i portledet seks hundrad fullvæpna mann av Dans-ætti;
And six hundred man girded [the] weapons of war their [were] standing [the] entrance of the gate who [were] of [the] descendants of Dan.
17 og dei fem mennerne som hadde vore der i landet og spæja, gjekk upp på garden og inn i gudshuset, og tok gudsbilætet og gullkåpa og husgudarne og det støypte fotstykket, med presten stod i portledet hjå dei seks hundrad fullvæpna mennerne.
And they went up [the] five the men who had gone to spy out the land they went there they took the carved image and the ephod and the teraphim and the molten image and the priest [was] standing [the] entrance of the gate and six hundred the man girded [the] weapons of war.
18 Då no desse kararne hadde vore inn i huset hans Mika og teke gudsbilætet med gullkåpa og husgudarne og det støypte fotstykket, so sagde presten til deim: «Kva er det de gjer!»
And these [men] they went [the] house of Micah and they took [the] carved image of the ephod and the teraphim and the molten image and he said to them the priest what? [are] you doing.
19 «Teg deg og agta munnen din!» svara dei. «Kom heller med oss, og ver far og prest for oss! Er det’kje mykje betre for deg å vera prest for ei heil ætt og grein av Israel enn for ein huslyd?»
And they said to him keep quiet put hand your over mouth your and come with us and become of us a father and a priest ¿ good - [is] being you a priest of [the] house of a man one or? being you a priest of a tribe and of a clan in Israel.
20 Dette lika presten vel. Han tok gullkåpa og husgudarne og gudsbilætet, og gav seg med flokken.
And it was good [the] heart of the priest and he took the ephod and the teraphim and the carved image and he went in [the] midst of the people.
21 So snudde dei seg, og for av garde, og let kvinnorne og borni og bufeet og eignaluterne sine vera fremst i ferdi.
And they turned and they went and they put the little one[s] and the livestock and the valuable[s] before them.
22 Dei var alt komne langt ifrå garden fyrr mennerne i grendi hans Mika fekk samla seg og nådde deim att.
They they had gone far away from [the] house of Micah and the men who [were] in the houses which [were] near [the] house of Micah they were called together and they overtook [the] descendants of Dan.
23 Dei ropa etter Dans-sønerne, og dei vende seg og sagde til Mika: «Kva er tids, med di du hev samla folki dine?»
And they called out to [the] descendants of Dan and they turned round faces their and they said to Micah what? [is that] to you that you have been called together.
24 «De hev teke gudarne som eg hev gjort meg, og presten, og fare av garde med, » svara han; «kva hev eg so att? Og endå spør de meg kva er tids!»
And he said gods my which I made you have taken and the priest and you have gone and what? [belongs] to me still and why? this are you saying to me what? [is] to you.
25 Då sagde dei til honom: «Lat oss ikkje høyra eit ord av deg meir! Elles kunde hug-rame karar rjuka på dykk, og då kom du til å missa livet både du og dine.»
And they said to him [the] descendants of Dan may not you make heard voice your with us lest they should fall on you men bitter of appetite and you will gather life your and [the] life of household your.
26 So for dei sin veg, Dans-sønerne, og då Mika såg at dei var honom for sterke, snudde han um, og for heim att.
And they went [the] descendants of Dan to way their and he saw Micah that [were too] strong they for him and he turned and he returned to house his.
27 Då Dans-sønerne hadde teke alle dei ting som Mika hadde kosta seg, og presten som var hjå honom, kom dei brått yver La’is, yver eit folk som livde roleg og ikkje kom i hug nokon fåre; folket øydde dei med odd og egg, og byen brende dei upp.
And they they took [that] which he had made Micah and the priest who he belonged to him and they went to Laish to a people at peace and secure and they struck them to [the] mouth of [the] sword and the city they burned with fire.
28 Og det var ingen som hjelpte; for dei budde langt ifrå Sidon, og hadde ikkje noko å gjera med anna folk. Byen låg i Bet-Rehobdalen. Dans-sønerne bygde honom upp att og vart buande der;
And there not [was] a deliverer for [was] far it from Sidon and anything not [belonged] to them with anyone and it [was] in the valley which [belongs] to Beth Rehob and they rebuilt the city and they dwelt in it.
29 Dei kalla byen Dan etter ættefar sin, son åt Israel; fyrr heitte han La’is.
And they called [the] name of the city Dan by [the] name of Dan ancestor their who he was born to Israel and but [was] Laish [the] name of the city to the former [time].
30 Der sette dei upp att gudsbilætet, og Jonatan, son åt Gersom, Moses’ son, var prest for Dans-ætti, og so var etterkomarane hans alt til den dagen då landet vart øydt.
And they set up for themselves [the] descendants of Dan the carved image and Jonathan [the] son of Gershom [the] son of Manasseh he and sons his they were priests of [the] tribe of the Danite[s] until [the] day went into exile of the land.
31 Gudsbilætet som Mika hadde gjort seg, vart standande hjå deim so lenge Guds hus var i Silo.
And they set up for themselves [the] carved image of Micah which he had made all [the] days of [the] being of [the] house of God at Shiloh.
