Judas 1
1 Judas, Jesu Kristi tenar og Jakobs bror, til deim som er kalla, som er elska i Gud Fader og berga åt Jesus Kristus:
Əysa Mǝsiⱨning ⱪuli, Yaⱪupning inisi mǝnki Yǝⱨudadin qaⱪirilƣanlarƣa, yǝni Huda’Atimiz tǝripidin sɵyülgǝn, Əysa Mǝsiⱨ tǝripidin ⱪoƣdilip kǝlgǝnlǝrgǝ salam.
2 Miskunn og fred og kjærleik vere med dykk i rikt mål!
Silǝrgǝ rǝⱨimdillik, amanliⱪ-hatirjǝmlik wǝ meⱨir-muⱨǝbbǝt ⱨǝssilǝp ata ⱪilinƣay!
3 Kjære vener! Medan eg gjorde meg all umak for å skriva til dykk um vår sams frelsa, såg eg meg nøydd til å skriva til dykk med påminning um å strida for den trui som ein gong er yvergjevi til dei heilage.
I sɵyümlüklirim, mǝn ǝsli silǝrgǝ ortaⱪ bǝⱨrimǝn boluwatⱪan nijatimiz toƣrisida hǝt yezixⱪa zor ixtiyaⱪim bolsimu, lekin ⱨazir buning orniƣa silǝrni muⱪǝddǝs bǝndilǝrgǝ bir yolila amanǝt ⱪilinƣan etiⱪadni ⱪolunglardin bǝrmǝslikkǝ jiddiy kürǝx ⱪilixⱪa jekilǝp uxbu hǝtni yazmisam bolmidi.
4 For nokre menneskje hev snikt seg inn, som denne domen er uppskriven for alt for lenge sidan: Ugudlege, som misbrukar vår Guds nåde til ukjurskap og neittar vår einaste husbond og Herre, Jesus Kristus.
Qünki mǝlum kixilǝr — ihlassiz adǝmlǝr, heli burunla munu soraⱪⱪa tartilixⱪa pütülgǝnlǝr aranglarƣa suⱪunup kiriwalƣan. Ular Hudaning meⱨir-xǝpⱪitini buzuⱪluⱪ ⱪilixning baⱨanisiƣa aylanduruwalƣan, birdinbir Igimiz wǝ Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨdin tanƣan adǝmlǝrdur.
5 Men sidan de no ein gong veit alt, vil eg minna dykk um at Herren, då han hadde frelst folket ut or Egyptarland, sidan tynte deim som ikkje trudde.
Xuning üqün mǝn silǝrgǝ xuni esinglarƣa ⱪaytidin selixni halaymǝnki (gǝrqǝ silǝr burun ⱨǝmmǝ ixlardin hǝwǝrlǝndürülgǝn bolsanglarmu), burun Rǝb [Ɵzi üqün] bir hǝlⱪni Misirdin ⱪutⱪuzƣan bolsimu, ularning iqidiki [Ɵzigǝ] ixǝnmigǝnlǝrni keyin ⱨalak ⱪildi.
6 Og dei englar som ikkje heldt fast ved sitt høge stand, men gjekk ifrå sin eigen heim, deim held han i varetekt i ævelege lekkjor under myrkret til domen på den store dagen; (aïdios g126)
[Wǝ silǝr xunimu bilisilǝrki], ǝslidiki ornida turmay, ɵz makanini taxlap kǝtkǝn pǝrixtilǝrni Rǝb uluƣ [ⱪiyamǝt] künining soriⱪiƣiqǝ mǝnggü kixǝnlǝp mudⱨix ⱪarangƣuluⱪta solap saⱪlimaⱪta. (aïdios g126)
7 liksom Sodoma og Gomorra og byarne der ikring, då dei på same vis som desse dreiv hor og for etter framandt kjøt, ligg der til eit fyredøme, lidande ein æveleg elds refsing. (aiōnios g166)
Sodom wǝ Gomorra wǝ ularning ǝtrapidiki xǝⱨǝrlǝrdikilǝrmu xu ohxax yolda, yǝni xu [pǝrixtilǝrgǝ] ohxax uqiƣa qiⱪⱪan buzuⱪqiliⱪⱪa wǝ ƣǝyriy xǝⱨwǝtlǝrgǝ berilip kǝtkǝn, [keyinki dǝwrlǝr] ularning aⱪiwitidin ibrǝt alsun üqün mǝnggülük ot jazasiƣa ɵrnǝk ⱪilinip kɵydürülgǝn. (aiōnios g166)
8 Og like vel gjer desse like eins: med di dei gjeng i draumar, gjer dei kjøtet ureint, vanvyrder herredøme og spottar høge magter.
Lekin muxu «qüx kɵrgüqilǝr» xu ohxax yol bilǝn adǝmlǝrning tǝnlirinimu bulƣimaⱪta, ular ⱨoⱪuⱪ igilirigǝ sǝl ⱪariƣuqilardin bolup, [ǝrxtiki] uluƣlarƣimu ⱨaⱪarǝt ⱪilixmaⱪta.
9 Men då yverengelen Mikael trætta med djevelen um Mose likam, våga han ikkje å segja ein spottande dom, men sagde: «Herren refse deg!»
Lekin ⱨǝtta bax pǝrixtǝ Mikailmu Musaning jǝsiti toƣrisida Iblis bilǝn muzakirǝ ⱪilip talax-tartix ⱪilƣanda, uni ⱨaⱪarǝtlik sɵzlǝr bilǝn ǝyiblǝxkǝ petinalmiƣan, pǝⱪǝt «Sanga Pǝrwǝrdigarning Ɵzi tǝnbiⱨ bǝrsun» dǝpla ⱪoyƣan.
10 Men desse spottar det dei ikkje kjenner; men det dei av naturi skynar liksom dei vitlause dyr, med det tyner dei seg.
Lekin bu kixilǝr ɵzliri qüxǝnmǝydiƣan ixlar üstidǝ kupurluⱪ ⱪilidu. Biraⱪ ular ⱨǝtta ǝⱪilsiz ⱨaywanlardǝk ɵz tǝbiitining inkasliri boyiqǝ qüxǝnginiqǝ yaxap, xu arⱪiliⱪ ɵzlirini ⱨalak ⱪilidu.
11 Usæle dei! for dei hev gjenge Kains veg og kasta seg inn i Bileams villa for vinning skuld og er tynte ved Korahs upprør.
Bularning ⱨaliƣa way! Qünki ular Ⱪabilning yoli bilǝn mangdi, mal-mülükni dǝp Balaamning azƣan yoliƣa ɵzini atti wǝ ular Koraⱨning asiyliⱪ ⱪilƣiniƣa [ohxax] ahir ⱨalak bolidu.
12 Desse er skamflekkjer ved dykkar kjærleiks-måltider, når dei utan blygsla sit i gilde med dykk og forar seg sjølve, vatslause skyer, som vert umdrivne av vindar, avlauva, fruktlause tre, tvo gonger utdøydde, upprykte med roti,
Ular meⱨir-muⱨǝbbǝtni tǝbriklǝx ziyapǝtliringlarƣa ⱨeq tartinmay silǝr bilǝn billǝ dahil bolidiƣan, ɵzlirinila baⱪidiƣan hǝtǝrlik hada taxlardur. Ular xamallardin ⱨǝydilip kǝlgǝn yamƣursiz bulut, yiltizidin ⱪomurup taxlanƣan, kǝq küzdiki mewisiz dǝrǝhlǝr, ikki ⱪetim ɵlgǝnlǝr!
13 ville havbåror som skumar ut si eigi skam, villfarande stjernor, som kolmyrkret er etla åt i all æva. (aiōn g165)
Ular dengizning dawalƣuwatⱪan, buȥƣunluⱪ dolⱪunliri, ular ɵz xǝrmǝndiqilikini ⱪusmaⱪta; ular ezip kǝtkǝn yultuzlar bolup, ularƣa mǝnggülük ⱪapⱪarangƣuluⱪning zulmiti ⱨazirlap ⱪoyulƣandur. (aiōn g165)
14 Desse var det og Enok, den sjuande frå Adam, spådde um då han sagde: «Sjå, Herren kjem med sine mange tusund heilage
Adǝm’atining yǝttinqi ǝwladi bolƣan Ⱨanoh bu kixilǝr toƣrisida mundaⱪ bexarǝt bǝrgǝn: — «Mana, Rǝb tümǝnmingliƣan muⱪǝddǝsliri bilǝn kelidu,
15 for å halda dom yver alle og refsa alle ugudlege for alle deira ugudlege gjerningar som dei gjorde, og for alle dei harde ord som dei tala imot honom, dei ugudlege syndarar!»
U pütkül insanlarni soraⱪ ⱪilip, barliⱪ ihlassizlarning ihlassizlarqǝ yürgüzgǝn barliⱪ ihlassizliⱪliriƣa asasǝn, xundaⱪla ihlassiz gunaⱨkarlarning Ɵzini ⱨaⱪarǝtligǝn barliⱪ ǝsǝbiy sɵzlirigǝ asasǝn ularni ǝyibkǝ buyruydu».
16 Desse er folk som murrar og klagar yver lagnaden, endå dei fer etter sine lyster, og deira munn talar skrøytande ord, endå dei gjøler for folk for vinning skuld.
Bu kixilǝr ⱨaman ƣotuldap, aƣrinip yüridu, ɵz ⱨǝwǝslirining kǝynigǝ kiridu; aƣzida yoƣanqiliⱪ ⱪilidu, ɵz mǝnpǝitini kɵzlǝp baxⱪilarƣa huxamǝtqilik ⱪilidu.
17 Men de, kjære, kom i hug dei ord som fyrr er tala av vår Herre Jesu Kristi apostlar!
Lekin, i sɵyümlüklirim, Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨning rosullirining aldin eytⱪan sɵzlirini esinglarda tutunglarki,
18 For dei sagde dykk, at i den siste tidi skal det koma spottarar, som fer etter sine ugudlege lyster.
ular silǝrgǝ: «Ahir zamanda, ɵzining ihlassiz ⱨǝwǝslirining kǝynigǝ kirip, mazaⱪ ⱪilƣuqilar mǝydanƣa qiⱪidu» degǝnidi.
19 Desse er dei som skil seg ut, naturlege menneskje som ikkje hev ånd.
Muxundaⱪ kixilǝr bɵlgünqilik pǝyda ⱪilidiƣan, ɵz tǝbiitigǝ ǝgǝxkǝn, Roⱨⱪa igǝ bolmiƣan adǝmlǝrdur.
20 Men de, kjære, uppbygg dykk sjølve på dykkar høgheilage tru! Bed i den Heilage Ande,
Lekin silǝr, i sɵyümlüklirim, ǝng muⱪǝddǝs bolƣan etiⱪadinglarni ul ⱪilip, ɵzünglarni ⱪurup qiⱪinglar, Muⱪǝddǝs Roⱨta dua ⱪilip,
21 og haldt dykk soleis i Guds kjærleik, medan de ventar på vår Herre Jesu Kristi miskunn til ævelegt liv! (aiōnios g166)
adǝmni mǝnggülük ⱨayatⱪa elip baridiƣan Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨning rǝⱨimdillikini tǝlmürüp kütüp, ɵzünglarni Hudaning meⱨir-muⱨǝbbiti iqidǝ tutunglar. (aiōnios g166)
22 Og sume skal de tala til rettes av di dei tvilar,
Ikkilinip ⱪalƣanlarƣa rǝⱨim ⱪilinglar;
23 andre skal de frelsa med di de riv deim ut or elden, andre skal de miskunna med otte, so de hatar jamvel den kjolen som hev vorte urein av kjøtet!
bǝzilǝrni ot iqidin yuluwelip ⱪutulduruwelinglar; bǝzilǝrgǝ ⱨǝtta ǝtliridin nijasǝt qüxüp bulƣanƣan kiyim-keqikigimu nǝprǝtlǝngǝn ⱨalda ⱪorⱪunq iqidǝ rǝⱨim ⱪilinglar.
24 Men honom som er megtig til å halda dykk uppe so de ikkje snåvar, og føra dykk lytelause fram for sin herlegdom i fagnad,
Əmma silǝrni yolda teyilip ketixtin saⱪlap, eqilip-yeyilip Ɵzining xǝrǝplik ⱨuzurida ǝyibsiz turƣuzuxⱪa Ⱪadir Bolƣuqiƣa, yǝni Ⱪutⱪuzƣuqimiz birdinbir Hudaƣa Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨ arⱪiliⱪ xan-xǝrǝp,
