Josvas 24

1 So samla Josva alle Israels-ætterne i Sikem, og kalla til seg styresmennerne i Israel og hovdingarne og domarane og formennerne deira, og dei steig fram for Guds åsyn.

And he gathered Joshua all [the] tribes of Israel Shechem towards and he summoned [the] elders of Israel and leaders its and judges its and officials its and they presented themselves before God.

2 Då tala Josva soleis til heile lyden: «So segjer Herren, Israels Gud: «På hi sida Storelvi budde i gamle dagar federne dykkar, millom deim Tarah, far åt Abraham og Nahor, og dei tente framande gudar.

And he said Joshua to all the people thus he says Yahweh [the] God of Israel on [the] other side of the river they dwelt ancestors your from long ago Terah [the] father of Abraham and [the] father of Nahor and they served gods other.

3 Og eg henta Abraham, ættefaren dykkar, frå hi sida åt elvi og førde honom ikring i heile Kana’ans-landet; og eg auka ætti hans, og gav honom Isak.

And I took ancestor your Abraham from [the] other side of the river and I led him in all [the] land of Canaan (and I increased *Q(k)*) offspring his and I gave to him Isaac.

4 Og Isak gav eg Jakob og Esau: Esau let eg få Se’irfjellet til eigedom, men Jakob og sønerne hans for ned til Egyptarland.

And I gave to Isaac Jacob and Esau and I gave to Esau [the] mountain of Seir to take possession of it and Jacob and sons his they went down Egypt.

5 Sidan sende eg Moses og Aron, og heimsøkte egyptarane med dei plågorne de veit, og so førde eg dykk ut.

And I sent Moses and Aaron and I struck Egypt just as I did in midst its and after I brought out you.

6 Då eg no førde federne dykkar ut or Egyptarland, kom de til sjøen; men egyptarane sette etter deim til Sevhavet med vogner og hestfolk.

And I brought out fathers your from Egypt and you came the sea towards and they pursued Egypt after fathers your with chariotry and with horsemen [the] sea of reed[s].

7 Då ropa dei til Herren, og han sende eit tett myrker millom dykk og egyptarane, og let havet slå i hop yver deim og grava deim ned. Med eigne augo såg de kva eg gjorde i Egyptarland. Sidan var de lenge i øydemarki.

And they cried out to Yahweh and he put darkness between you - and between the Egyptians and he brought over it the sea and it covered it and they saw eyes your [that] which I did in Egypt and you dwelt in the wilderness days many.

8 So førde eg dykk inn til landet åt amoritarne, som budde austanfor Jordan, og dei stridde mot dykk, men eg gav deim i dykkar hender; de eigna til dykk landet deira, og eg rudde deim ut for dykk.

(And I brought *Q(K)*) you to [the] land of the Amorite[s] who dwelt on [the] other side of the Jordan and they fought with you and I gave them in hand your and you took possession of land their and I destroyed them from before you.

9 Balak Sipporsson, kongen i Moab, budde seg til strid og tok på Israel; han sende bod på Bileam Beorsson, og bad honom lysa våbøn yver dykk;

And he arose Balak [the] son of Zippor [the] king of Moab and he fought against Israel and he sent and he summoned Balaam [the] son of Beor to curse you.

10 men eg vilde ikkje lyda etter Bileam, og han laut velsigna dykk; soleis berga eg dykk ifrå honom.

And not I was willing to listen to Balaam and he blessed continuously you and I delivered you from hand his.

11 So for de yver Jordan, og kom til Jeriko, og Jeriko-buarne stridde mot dykk, og det same gjorde amoritarne og perizitarne og kananitarne og hetitarne og girgasitarne, hevitarne og jebusitarne; men eg gav deim i dykkar hender.

And you passed over the Jordan and you came to Jericho and they fought against you [the] citizens of Jericho the Amorite[s] and the Perizzite[s] and the Canaanite[s] and the Hittite[s] and the Girgashite[s] the Hivite[s] and the Jebusite[s] and I gave them in hand your.

12 Ein kvefsesvarm sende eg fyre dykk, og dei støkte deim burt for dykk, liksom båe amoritarkongarne; det var ikkje med sverdet ditt eller bogen du dreiv deim ut.

And I sent before you the hornet and it drove out them from before you [the] two [the] kings of the Amorite[s] not by sword your and not by bow your.

13 Eg gav dykk eit land som du ikkje hev havt noko stræv med, og byar som ikkje de hev bygt, og der sette de dykk ned; de et av vinhagar som de ikkje sjølve hev stelt til, og av oljetre som de ikkje hev sett.»

And I gave to you a land - which not you had labored for it and cities which not you had built and you dwelt in them vineyards and olive trees which not you had planted you [are] eating.

14 So ber då age for Herren og ten honom ærleg og trufast! Skil dykk av med dei gudarne som federne dykkar dyrka på hi sida Storelvi og i Egyptarland, og ten Herren!

And therefore fear Yahweh and serve him in integrity and in faithfulness and remove [the] gods which they served ancestors your on [the] other side of the river and in Egypt and serve Yahweh.

15 Men hev de ikkje hug til å tena Herren, so vel i dag kven de vil tena, anten dei gudarne som federne dykkar austanfor Storelvi tente, eller gudarne åt amoritarne, som åtte det landet de bur i! Men eg og mitt hus me vil tena Herren.»

And if is displeasing in view your to serve Yahweh choose for yourselves this day whom? will you serve! whether [the] gods which they served ancestors your who ([were] from [the] other side of *Q(K)*) the river and or [the] gods of the Amorite[s] whom you [are] dwelling in land their and I and household my we will serve Yahweh.

16 Då svara folket so: «Å, nei, aldri kunde me koma på slikt som å falla frå Herren og tena andre gudar!

And it answered the people and it said far be it to us from forsaking Yahweh to serve gods other.

17 For Herren er vår Gud! Han var det som førde oss og federne våre ut or Egyptarlandet, or slavehuset, og som gjorde desse store teikni for augo våre, og vara oss på heile den vegen me for og millom alle dei folkeslagi me laut framum.

For Yahweh God our he [is] the [one who] brought up us and fathers our from [the] land of Egypt from a house of slaves and [the one] who he did to eyes our the signs great these and he kept us in all the way which we went in it and among all the peoples which we passed in midst their.

18 Herren var det som dreiv burt for oss amoritarne som budde her i landet, og alle dei andre folki. Me og vil tena Herren; for han er vår Gud.»

And he drove out Yahweh all the peoples and the Amorite[s] [who] dwelt of the land from before us also we we will serve Yahweh for he [is] God our.

19 «De er ikkje god til å tena Herren, » sagde Josva, «for han er ein heilag Gud; ein streng Gud er han; han vil ikkje hava tol med broti og synderne dykkar.

And he said Joshua to the people not you will be able to serve Yahweh for [is] a God holy he [is] a God jealous he not he will forgive to transgression your and sins your.

20 Fell de frå Herren og tener framande gudar, då kjem han til å taka ei onnor leid, og lata det ganga dykk ille og gjera ende på dykk, kor mykje godt han fyrr hev gjort dykk.»

If you will forsake Yahweh and you will serve gods of foreignness and he will turn and he will do harm to you and he will make an end of you after that he has done good to you.

21 «Jau, me vil tena Herren, » svara folket.

And it said the people to Joshua In-deed Yahweh we will serve.

22 Då sagde Josva til folket: «So vitnar de då mot dykk sjølve at de hev valt Herren og vil tena honom.» «Ja, det vitnar me, » svara dei.

And he said Joshua to the people [are] witnesses you on yourselves that you you have chosen for yourselves Yahweh to serve him and they said witnesses.

23 «Hav då burt dei framande gudarne som er hjå dykk, » sagde Josva, «og bøyg hjarta dykkar innåt Herren, Israels Gud!»

And therefore remove [the] gods of foreignness which [are] in midst your and turn heart your to Yahweh [the] God of Israel.

24 Og folket svara: «Ja, Herren, vår Gud, vil me tena, og hans ord vil me lyda.»

And they said the people to Joshua Yahweh God our we will serve and to voice his we will listen.

25 Den dagen gjorde Josva ei pakt med folket. Der i Sikem sette han deim lov og rett,

And he made Joshua a covenant to the people on the day that and he established for it a decree and a judgment at Shechem.

26 og skreiv alt upp i Guds lovbok. So tok han ein stor stein og reiste upp under ei eik som stend frammed heilagdomen åt Herren,

And he wrote Joshua the words these in [the] book of [the] law of God and he took a stone large and he set up it there under the oak which [was] at [the] sanctuary of Yahweh.

27 og tala soleis til heile folket: «Denne steinen skal vera vitne imot oss, han hev høyrt kvart ord som Herren hev tala med oss, og han skal vera vitne mot dykk, so de ikkje gløymer Herren, dykkar Gud.»

And he said Joshua to all the people here! the stone this it will become on us a witness for it it has heard all [the] words of Yahweh which he has spoken with us and it will become on you a witness lest you should deny! God your.

28 So bad Josva farvel med folket, og dei for heim att, kvar til sin eigedom.

And he sent away Joshua the people everyone to own inheritance his.

29 Ei tid etter dette hadde hendt, andast Josva Nunsson, Herrens tenar; han var då hundrad og ti år gamall.

And it was after the things these and he died Joshua [the] son of Nun [the] servant of Yahweh a son of one hundred and ten years.

30 Han vart gravlagd på sin eigen gard og grunn, i Timnat-Serah på Efraimsheidi, nordanfor Ga’asfjell.

And people buried him in [the] territory of inheritance his at Timnath Serah which [is] in [the] hill country of Ephraim from [the] north of [the] mountain of Gaash.

31 Israel tente Herren so lenge Josva var til, og so lenge dei gamle var til som livde etter Josva og kjende til alt det som Herren hadde gjort for Israel.

And it served Israel Yahweh all [the] days of Joshua and all - [the] days of the old [men] who they made long days after Joshua and who they knew all [the] work of Yahweh which he had done for Israel.

32 Beini åt Josef, som Israels-sønerne hadde ført med seg frå Egyptarland, gravla dei attmed Sikem, på den marki som Jakob hadde kjøpt av sønerne åt Hemor, far hans Sikem, for hundrad gullpenger, og som Josefs-borni hadde fenge til odel og eiga.

And [the] bones of Joseph which they had brought up [the] people of Israel - from Egypt they buried at Shechem in [the] portion of the field which he had bought Jacob from with [the] sons of Hamor [the] father of Shechem for a hundred piece[s] of money and they became of [the] descendants of Joseph an inheritance.

33 Sidan døydde Eleazar, son åt Aron, og vart gravlagd i Gibea på Efraimsheidi, ein by som hadde vorte gjeven åt Pinehas, son hans.

And Eleazar [the] son of Aaron he died and people buried him at Gibeah of Phinehas son his which it had been given to him in [the] hill country of Ephraim.