< Josvas 19 >
1 Den andre luten fall på Simeon, på Simeons-sønerne og ættgreinerne deira. Det landet dei fekk, låg midt i Judafylket.
Det annet lodd kom ut for Simeon, for Simeons barns stamme efter deres ætter; den arvelodd de fikk, lå inne i Judas barns arvelodd.
2 Til Simeonsfylket høyrde Be’erseba og Seba og Molada
Til deres arvelodd hørte: Be'er-seba og Seba og Molada
3 og Hasar-Sual og Bala og Esem
og Hasar-Sual og Bala og Esem
4 og Eltolad og Betul og Horma
og Eltolad og Betul og Horma
5 og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa
og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa
6 og Bet-Leabot og Saruhen - trettan byar med grenderne som høyrde til;
og Bet-Lebaot og Saruhen - tretten byer med tilhørende landsbyer;
7 Ajin, Rimmon og Eter og Asan, fire byar, med grenderne som høyrde til,
A'in, Rimmon og Eter og Asan - fire byer med tilhørende landsbyer,
8 og alle bygderne som låg ikring desse byarne, alt til Ba’alat-Be’er, eller Rama, i Sudlandet. Dette var odelsjordi åt Simeons-ætti og greinerne hennar.
og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer inntil Ba'alat-Be'er, Rama i sydlandet. Dette var den arvelodd som Simeons barns stamme fikk efter sine ætter.
9 Dei fekk odelseiga si i det landet som var mælt ut til Juda-sønerne. Den luten som fall på Juda-sønerne, vart for stor åt deim; difor var det at Simeons-sønerne fekk landet sitt midt i deira land.
Av den del som blev tilmålt Judas barn, fikk Simeons barn sin arvelodd, for Judas barns del var for stor for dem; derfor fikk Simeons barn sin arvelodd inne i deres arvelodd.
10 Den tridje luten fall på Sebulons-sønerne og ættgreinerne deira. Det landet dei fekk, rakk til Sarid.
Det tredje lodd kom ut for Sebulons barn efter deres ætter; grensen for deres arvelodd gikk til Sarid.
11 Fylkesdeilet gjekk i vest upp til Marala, gjekk frammed Dabbeset og nådde den bekken som renn austanfor Jokneam.
Deres grense gikk i vest op til Marala, støtte til Dabbeset og nådde den bekk som løper østenfor Jokneam.
12 I aust, der soli kjem upp, vende det seg frå Sarid burt imot Kislot-Taborbygdi, heldt fram til Daberat og gjekk upp til Jafia.
Mot øst, mot solens opgang, bøide den sig fra Sarid bort til Kislot-Tabors enemerker og gikk frem til Haddaberat og op til Jafia.
13 Derifrå tok det, på solsida, austsida, yver til Gat-Hefer og Et-Kasin, heldt fram til Rimmon og svinga burt til Nea.
Derfra gikk den mot øst, mot solens opgang, over til Gat-Hefer og Et-Kasin, og frem til Rimmon, som strekker sig bort til Hannea.
14 So vende deilet seg nordetter til Hannaton og enda i Jiftaheldalen.
Så svinget grensen omkring dette sted nordover til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen.
15 I Sebulonsfylket låg og Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem; i alt var der tolv byar med grender ikring.
Dessuten fikk de Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem, i alt tolv byer med tilhørende landsbyer.
16 Dette var det landet Sebulons-sønerne og ættgreinerne deira fekk til odel og eiga med byar og bygdar.
Dette var Sebulons barns arvelodd efter deres ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.
17 Issakar var det som fekk den fjorde luten, Issakars-sønerne og ættgreinerne deira.
For Issakar kom det fjerde lodd ut, for Issakars barn efter deres ætter.
18 I landet deira låg Jisre’ela og Kesullot og Sunem
I deres land lå Jisre'ela og Hakkesullot og Sunem
19 og Hafarajim og Sion og Anaharat
og Hafara'im og Sion og Anaharat
20 og Rabbit og Kisjon og Ebes
og Harabbit og Kisjon og Ebes
21 og Remet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes.
og Remet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes;
22 Fylkesdeilet snart innåt Tabor og Sahasuma og Bet-Semes, og enda i Jordan. I alt var der sekstan byar med grender ikring.
og grensen støtte til Tabor og Sahasuma og Bet-Semes, og den endte ved Jordan - seksten byer med tilhørende landsbyer.
23 Dette var det landet som Issakars-ætti og greinerne hennar fekk til odel og eiga, med byar og bygder.
Dette var den arvelodd som Issakars barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.
24 Den femte luten fall på Assers-ætti og greinerne hennar.
Det femte lodd kom ut for Asers barns stamme efter deres ætter.
25 I deira land låg Helkat og Hali og Beten og Aksaf
I deres land lå Helkat og Hali og Beten og Aksaf
26 og Allammelek og Amad og Misal. Fylkesdeilet nådde i vest til Karmel og Libnatåi;
og Allammelek og Amad og Misal, og grensen støtte mot vest til Karmel og Sihor-Libnat.
27 i aust tok det leidi til Bet-Dagon og gjekk so nordetter frammed Sebulonsfylket og Jiftaheldalen til Bet-ha-Emek og Ne’iel; sidan heldt det fram på vinstre hand til Kabul
Så vendte den sig østover til Bet-Dagon, støtte til Sebulon og Jiftah-El-dalen, nordenfor Bet-Haemek og Ne'iel, og gikk så frem til Kabul i nord.
28 og Ebron og Rehob og Hammon og Kana, alt burt til Stor-Sidon.
Dessuten fikk de Ebron og Rehob og Hammon og Kana, helt til det store Sidon.
29 So vende deilet seg mot Rama, og heldt fram til Tyrusborgi; der ifrå tok det leidi til Hos, og gjekk ut i havet ikkje langt frå Akzib.
Så vendte grensen sig mot Harama og holdt frem til den faste by Tyrus, vendte sig derefter mot Hosa og endte ute ved havet, ikke langt fra Aksib.
30 Umma og Afek og Rehob låg og i dette fylket. I alt var der tvo og tjuge byar med grender ikring.
Dessuten fikk de Umma og Afek og Rehob, i alt to og tyve byer med tilhørende landsbyer.
31 Dette var det landet som Assers-ætti og greinerne hennar fekk til odel og eiga, med byar og bygder.
Dette var den arvelodd som Asers barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.
32 På Naftali-sønerne fall den sette luten, på Naftali-sønerne og ættgreinerne deira.
For Naftalis barn kom det sjette lodd ut, for Naftalis barn efter deres ætter.
33 Fylkesdeilet deira gjekk frå Helef, frå Besa’annim-eiki, um Adami-Hannekeb og Jabne’el, heldt fram til Lakkum, og gjekk ut i Jordan.
Deres grense gikk fra Helef, fra eken ved Sa'anannim, om Adami-Hannekeb og Jabne'el frem til Lakkum og endte ved Jordan.
34 So vende deilet seg vestetter til Aznot-Tabor, og heldt fram til Hukkok. I sud skifte dei med Sebulon, og i vest med Asser; i aust fylgde skiftelina Jordan.
Så vendte grensen sig vestover til Asnot-Tabor og holdt frem til Hukkok og støtte i syd til Sebulon og i vest til Aser og i øst til Juda ved Jordan.
35 Av faste byar var der: Siddim, Ser og Hammat, Rakkat og Kinneret
Av faste byer var der: Hassiddim, Ser og Hammat, Rakkat og Kinneret
36 og Adama og Rama og Hasor
og Adama og Harama og Hasor
37 og Kedes og Edre’i og En-Hasor
og Kedes og Edre'i og En-Hasor
38 og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes. I alt var der nittan byar med grender ikring.
og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes, i alt nitten byer med tilhørende landsbyer.
39 Dette var det landet Naftali-ætti og greinerne hennar fekk til odel og eiga med byar og bygder.
Dette var den arvelodd som Naftalis barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer.
40 På Dans-ætti og greinerne hennar fall den sjuande luten.
For Dans barns stamme efter deres ætter kom det syvende lodd ut.
41 I deira fylkesland låg Sora og Estaol og Ir-Semes
I det land de fikk til arvelodd, lå Sora og Estaol og Ir-Semes
42 og Sa’alabbin og Ajjalon og Jitla
og Sa'alabbin og Ajalon og Jitla
43 og Elon og Timnata og Ekron
og Elon og Timnata og Ekron
44 og Elteke og Gibbeton og Ba’alat
og Elteke og Gibbeton og Ba'alat
45 og Jehud og Bene-Berak og Gat-Rimmon
og Jehud og Bene-Berak og Gat-Rimmon
46 og Me-Hajarkon og Rakkon og bygderne burtmed Joppe.
og Me-Hajarkon og Harakkon med bygdene bortimot Joppe.
47 Men Danseiga rakk vidare enn so: Dans-sønerne for nordetter, og tok på Lesem-buarne; dei vann landet deira, og øydde det med odd og egg; sidan lagde dei det under seg og vart buande der; og i staden for Lesem kalla dei bygdi Dan etter ættefaren sin.
Men Dans barns land blev for trangt for dem, og Dans barn drog op og førte krig mot Lesem; de inntok det og slo det med sverdets egg og tok det i eie og bodde der, og de kalte Lesem Dan efter sin stamfar Dan.
48 Dette var det landet Dans-ætti og greinerne hennar fekk til odel og eiga med byar og bygder.
Dette var den arvelodd som Dans barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer.
49 Då Israels-sønerne vel hadde skift ut heile Kana’ans-landet, so vidt som det var, let dei Josva Nunsson få ei odelseiga millom seg;
Så var de da ferdig med å skifte ut landet efter dets grenser. Og Israels barn gav Josva, Nuns sønn, en arvelodd mellem sig;
50 dei gav honom, etter Herrens bod, den byen han bad um, Timnat-Serah på Efraimsfjellet; og han bygde upp byen, og busette seg der.
efter Herrens befaling gav de ham den by han bad om, Timnat-Serah på Efra'im-fjellet, og han bygget op byen og bosatte sig der.
51 Dette var dei odelseigorne som Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne yver Israels ætter og ættgreiner luta ut i Silo, for Herrens åsyn i møtetjelddøri. Dermed var dei ferdige med å skifta ut landet.
Dette var de arvelodder som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer skiftet ut ved loddkasting i Silo for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Således var de ferdig med å skifte ut landet.