< Josvas 17 >

1 So fekk Manasse-ætti sin lut; for Manasse var eldste son åt Josef. Makir, eldste son åt Manasse og far åt Gilead, var ein gjæv stridsmann; difor fekk han Gilead og Basanlandet.
And then came the lot for the tribe of Menasseh; for he was the first-born of Joseph: to wit, for Machir the first-born of Menasseh, the father of Gil'ad; because he was a man of war, therefore he obtained Gil'ad and Bashan.
2 Dei andre Manasse-sønerne fekk og land, kvar ættgrein for seg: borni åt Abiezer og sønerne åt Helek og borni åt Asriel og sønerne åt Sekem og sønerne åt Hefer og sønerne åt Semida; det var borni åt Manasse, son åt Josef, og ættgreinerne deira på mannssida.
There was also a lot for the rest of the children of Menasseh after their families; for the children of Abi'ezer, and for the children of Chelek, and for the children of Assriel, and for the children of Shechem, and for the children of Chepher, and for the children of Shemida': these were the male children of Menasseh the son of Joseph after their families.
3 Men Selofhad, son åt Hefer, som var son åt Gilead og soneson åt Makir, son åt Manasse, hadde ingi søner, berre døtter; og døtterne heitte Mahla og Noa og Hogla og Milka og Tirsa.
But Zelophchad, the son of Chepher, the son of Gil'ad, the son of Machir, the son of Menasseh, had no sons, but only daughters, and these are the names of his daughters, Machlah, and No'ah, Choglah, Milcah, and Tirzah.
4 Dei gjekk fram for Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne, og tala so: «Herren sagde til Moses at han skulde gjeva oss odelsjord tilliks med frendarne våre.» So fekk dei odelsjord tilliks med farbrørne sine, soleis som Herren hadde sagt.
And they came near before Elazar the priest, and before Joshua the son of Nun, and before the princes, saying, The Lord commanded Moses to give unto us an inheritance among our brethren. And he gave them, according to the order of the Lord, an inheritance among the brethren of their father.
5 Det var ti partar som fall på Manasse, umfram Gilead- og Basanlandet austanfor Jordan;
And there fell ten portions of Menasseh, beside the lands of Gil'ad and Bashan, which were on the other side of the Jordan;
6 for døtterne åt Manasse fekk odel tilliks med sønerne hans. Men Gileadlandet hadde dei andre Manasse-ætterne fenge.
Because the daughters of Menasseh obtained an inheritance among his sons: and the land of Gil'ad belonged to the rest of the sons of Manasseh.
7 Fylkesdeilet åt Manasse gjekk frå Aser til Mikmetat, som ligg midt for Sikem; so tok bytestrengen til høgre til En-Tappuahgrenderne.
And the boundary of Menasseh was from Asher to Michmethath, that lieth before Shechem; and the boundary went along on the right hand unto the inhabitants of 'En-tappuach.
8 Manasse fekk Tappuahbygdi; men Efraims-sønerne fekk byen; han låg tett innåt Manasseskiftet.
To Menasseh belonged the land of Tappuach; but Tappuach on the borders of Menasseh belonged to the children of Ephraim;
9 So gjekk fylkesdeilet ned til Kanabekken, på sudsida av bekken; men byarne der høyrde Efraim til, endå dei låg millom Manassebyarne. Sidan gjekk fylkesdeilet åt Manasse på nordsida av bekken, til det enda utmed havet;
And the boundary descended unto the brook Kanah, southward of the brook; these cities belonging to Ephraim are in the midst of the cities of Menasseh; and the boundary of Menasseh was on the north side of the river, and its terminations were toward the sea:
10 Efraim fekk det som var sunnanfor, og Manasse det som var nordanfor. So var havet grensa, og sidan skifte dei med Aser i nord og med Issakar i aust.
Southward it was Ephraim's, and northward it was Menasseh's, and the sea was [there] his boundary; and on Asher they touched on the north, and on Issachar on the east.
11 I Issakarsfylket og i Asersfylket fekk Manasse Bet-Sean med bygderne ikring, og Jibleam med bygderne ikring, og Dor med grender og bygder, og En-Dor med grender og bygder, og Ta’anak med grender og bygder, og Megiddo med grender og bygder, alt som låg under dei tri høgderne.
And to Menasseh belonged in Issachar and in Asher Beth-shean and its towns, and Yible'am and its towns, together with the inhabitants of Dor and its towns, and the inhabitants of 'En-dor and its towns, and the inhabitants of Ta'anach and its towns, and the inhabitants of Megiddo and its towns, namely the three districts.
12 Men Manasse-sønerne vann ikkje taka desse byarne, og kananitarne fekk tak til å halda seg der i landet.
Yet the children of Menasseh could not drive out the inhabitants of these cities; but the Canaanites succeeded to dwell in this land;
13 Då Israels-sønerne vart sterkare, nøydde dei kananitarne til å træla for seg, men dreiv deim ut gjorde dei ikkje.
Yet it came to pass, when the children of Israel were become strong, that they put the Canaanites to tribute; but they did not drive them out.
14 Josefs-sønerne kom til Josva og sagde: «Kvi hev du gjeve oss berre ein lut til odel og eiga? Me er då eit mannsterkt folk, etter di Herren til dessa hev velsigna oss.»
And the children of Joseph spoke unto Joshua, saying, Why hast thou given me but one lot and one portion as an inheritance, seeing I am a numerous people, to which extent the Lord hath hitherto blessed me?
15 «Er de so fjølmente, » sagde Josva, «so gakk upp i skogen, og ryd dykk jord der i Perizit- og Refaitlandet, sidan Efraimsheidi er for trong for dykk.»
And Joshua said unto them, If thou art a numerous people, then get thee up to the wood country, and cut down [a space] for thyself there in the land of the Perizzites and of the Rephaim, if the mountain of Ephraim be too narrow for thee.
16 «Heidi rekk ikkje til for oss, » svara Josef-sønerne, «og alle kananitarne som bur i dalbygderne, hev jarnvogner, både dei i Bet-Sean og grenderne der ikring, og dei på Jizre’elsletta.»
And the children of Joseph said, The mountain will not be enough for us; and chariots of iron are belonging to all the Canaanites that dwell in the land of the valley, to those who are at Beth-shean and its towns, and to those who are in the valley of Yizre'el.
17 Då sagde Josva til Josefs-ætti, Efraim og Manasse: «Mykje folk hev du, og sterk er du! Du skal få meir enn ein lut.
And Joshua said unto the house of Joseph, to Ephraim and to Menasseh, as followeth, Thou art a numerous people, and hast great power; thou shalt not have one lot only;
18 Men det er ei fjellbygd du fær; det er skog der, og den lyt du hogga, og landet skal vera ditt til ytste endarne; for kananitarne skal du driva ut, endå dei hev jarnvogner, og endå dei er sterke.»
But the mountain shall be thine; it is indeed a wood, yet thou canst cut it down; and the terminations of it shall be thine; for thou shalt drive out the Canaanites, though they have iron chariots, though they be strong.

< Josvas 17 >