Josvas 17
1 So fekk Manasse-ætti sin lut; for Manasse var eldste son åt Josef. Makir, eldste son åt Manasse og far åt Gilead, var ein gjæv stridsmann; difor fekk han Gilead og Basanlandet.
And this was the lot for the tribe of Manasseh, for he was the firstborn of Joseph. As for Machir the firstborn of Manasseh, the father of Gilead, because he was a man of war, therefore he had Gilead and Bashan.
2 Dei andre Manasse-sønerne fekk og land, kvar ættgrein for seg: borni åt Abiezer og sønerne åt Helek og borni åt Asriel og sønerne åt Sekem og sønerne åt Hefer og sønerne åt Semida; det var borni åt Manasse, son åt Josef, og ættgreinerne deira på mannssida.
So it was for the rest of the sons of Manasseh according to their families: for the sons of Abiezer, and for the sons of Helek, and for the sons of Asriel, and for the sons of Shechem, and for the sons of Hepher, and for the sons of Shemida. These were the male children of Manasseh the son of Joseph according to their families.
3 Men Selofhad, son åt Hefer, som var son åt Gilead og soneson åt Makir, son åt Manasse, hadde ingi søner, berre døtter; og døtterne heitte Mahla og Noa og Hogla og Milka og Tirsa.
But Zelophehad, the son of Hepher, the son of Gilead, the son of Machir, the son of Manasseh, had no sons, but daughters. And these are the names of his daughters: Mahlah, and Noah, Hoglah, Milcah, and Tirzah.
4 Dei gjekk fram for Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne, og tala so: «Herren sagde til Moses at han skulde gjeva oss odelsjord tilliks med frendarne våre.» So fekk dei odelsjord tilliks med farbrørne sine, soleis som Herren hadde sagt.
And they came near before Eleazar the priest, and before Joshua the son of Nun, and before the rulers, saying, Jehovah commanded Moses to give us an inheritance among our brothers. Therefore according to the commandment of Jehovah he gave them an inheritance among the brothers of their father.
5 Det var ti partar som fall på Manasse, umfram Gilead- og Basanlandet austanfor Jordan;
And there fell ten parts to Manasseh, besides the land of Gilead and Bashan, which is beyond the Jordan,
6 for døtterne åt Manasse fekk odel tilliks med sønerne hans. Men Gileadlandet hadde dei andre Manasse-ætterne fenge.
because the daughters of Manasseh had an inheritance among his sons. And the land of Gilead belonged to the rest of the sons of Manasseh.
7 Fylkesdeilet åt Manasse gjekk frå Aser til Mikmetat, som ligg midt for Sikem; so tok bytestrengen til høgre til En-Tappuahgrenderne.
And the border of Manasseh was from Asher to Michmethath, which is before Shechem. And the border went along to the right hand, to the inhabitants of En-tappuah.
8 Manasse fekk Tappuahbygdi; men Efraims-sønerne fekk byen; han låg tett innåt Manasseskiftet.
The land of Tappuah belonged to Manasseh, but Tappuah on the border of Manasseh belonged to the sons of Ephraim.
9 So gjekk fylkesdeilet ned til Kanabekken, på sudsida av bekken; men byarne der høyrde Efraim til, endå dei låg millom Manassebyarne. Sidan gjekk fylkesdeilet åt Manasse på nordsida av bekken, til det enda utmed havet;
And the border went down to the brook of Kanah, southward of the brook. These cities belonged to Ephraim among the cities of Manasseh. And the border of Manasseh was on the north side of the brook. And the goings out of it were at the sea.
10 Efraim fekk det som var sunnanfor, og Manasse det som var nordanfor. So var havet grensa, og sidan skifte dei med Aser i nord og med Issakar i aust.
Southward it was Ephraim's, and northward it was Manasseh's, and the sea was his border, and they reached to Asher on the north, and to Issachar on the east.
11 I Issakarsfylket og i Asersfylket fekk Manasse Bet-Sean med bygderne ikring, og Jibleam med bygderne ikring, og Dor med grender og bygder, og En-Dor med grender og bygder, og Ta’anak med grender og bygder, og Megiddo med grender og bygder, alt som låg under dei tri høgderne.
And Manasseh had in Issachar and in Asher, Beth-shean and its towns, and Ibleam and its towns, and the inhabitants of Dor and its towns, and the inhabitants of Endor and its towns, and the inhabitants of Taanach and its towns, and the inhabitants of Megiddo and its towns, even the three heights.
12 Men Manasse-sønerne vann ikkje taka desse byarne, og kananitarne fekk tak til å halda seg der i landet.
Yet the sons of Manasseh could not drive out those cities, but the Canaanites would dwell in that land.
13 Då Israels-sønerne vart sterkare, nøydde dei kananitarne til å træla for seg, men dreiv deim ut gjorde dei ikkje.
And it came to pass, when the sons of Israel grew strong, that they put the Canaanites to task work, and did not utterly drive them out.
14 Josefs-sønerne kom til Josva og sagde: «Kvi hev du gjeve oss berre ein lut til odel og eiga? Me er då eit mannsterkt folk, etter di Herren til dessa hev velsigna oss.»
And the sons of Joseph spoke to Joshua, saying, Why have thou given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, inasmuch as until now Jehovah has blessed me?
15 «Er de so fjølmente, » sagde Josva, «so gakk upp i skogen, og ryd dykk jord der i Perizit- og Refaitlandet, sidan Efraimsheidi er for trong for dykk.»
And Joshua said to them, If thou be a great people, get thee up to the forest, and cut down for thyself there in the land of the Perizzites and of the Rephaim, since the hill-country of Ephraim is too narrow for thee.
16 «Heidi rekk ikkje til for oss, » svara Josef-sønerne, «og alle kananitarne som bur i dalbygderne, hev jarnvogner, både dei i Bet-Sean og grenderne der ikring, og dei på Jizre’elsletta.»
And the sons of Joseph said, The hill-country is not enough for us, and all the Canaanites who dwell in the land of the valley have chariots of iron, both those who are in Beth-shean and its towns, and those who are in the valley of Jezreel.
17 Då sagde Josva til Josefs-ætti, Efraim og Manasse: «Mykje folk hev du, og sterk er du! Du skal få meir enn ein lut.
And Joshua spoke to the house of Joseph, even to Ephraim and to Manasseh, saying, Thou are a great people, and have great power. Thou shall not have only one lot,
18 Men det er ei fjellbygd du fær; det er skog der, og den lyt du hogga, og landet skal vera ditt til ytste endarne; for kananitarne skal du driva ut, endå dei hev jarnvogner, og endå dei er sterke.»
but the hill-country shall be thine, for though it is a forest, thou shall cut it down, and the goings out of it shall be thine. For thou shall drive out the Canaanites, though they have chariots of iron, and though they are strong.
