< Josvas 15 >

1 Juda-sønerne og ættgreinerne deira fekk sin lut burtimot Edomlandet, sudmed Sinheidi, lengst sud.
Igitur sors filiorum Iudæ per cognationes suas ista fuit: A termino Edom, desertum Sin contra Meridiem, et usque ad extremam partem australis plagæ.
2 Landskilet deira gjekk på sudsida ut frå enden av Saltsjøen, frå den viki som sting lengst i sud,
Initium eius a summitate maris salsissimi, et a lingua eius, quæ respicit Meridiem.
3 tøygde seg sud um Skorpionskardet, og tok so yver til Sin og uppetter sunnanfor Kades-Barnea; so gjekk skiftelina yver til Hesron og upp til Addar; der svinga ho burt til Karka,
Egrediturque contra Ascensum Scorpionis, et pertransit in Sina: ascenditque in Cadesbarne, et pervenit in Esron, ascendens ad Addar, et circuiens Carcaa,
4 tok so burtetter til Asmon, kom fram ved Egyptarlands-bekken, og enda utmed havet. «Dette», sagde Herren, «skal vera landskilet dykkar i sud.»
atque inde pertransiens in Asemona, et perveniens ad Torrentem Ægypti: eruntque termini eius mare magnum. Hic erit finis meridianæ plagæ.
5 I aust fylgde landskilet Saltsjøstrandi, alt til Jordanosen. På nordsida gjekk fylkesdeilet frå vatsbotnen, frå Jordanosen,
Ab Oriente vero erit initium, mare salsissimum usque ad extrema Iordanis: et ea quæ respiciunt ad Aquilonem a lingua maris usque ad eundem Iordanis fluvium.
6 upp til Bet-Hogla og heldt so frametter nordanfor Bet-ha-Araba, upp til Bohan-Rubensson-steinen.
Ascenditque terminus in Beth-hagla, et transit ab Aquilone in Beth Araba: ascendens ad lapidem Boen filii Ruben.
7 So tok skiftelina frå Akordalen, til Debir; der svinga ho nordetter til den steinkrinsen, som ligg beint imot Adummimkleivi, sunnanfor dalen, og gjekk so yver til En-Semeskjelda og fram til En-Rogel.
Et tendens usque ad terminos Debera de Valle Achor, contra Aquilonem respiciens Galgala, quæ est ex adverso Ascensionis Adommim, ab australi parte torrentis: transitque aquas, quæ vocantur Fons Solis: et erunt exitus eius ad Fontem Rogel.
8 Sidan tok ho upp til Hinnomssonsdalen, til sudsida av Jebusitaråsen, der Jerusalem ligg, og steig upp til toppen av det fjellet som er beint i vest for Hinnomsdalen, ved nordenden av Kjempesletta.
Ascenditque per convallem filii Ennom ex latere Iebusæi ad Meridiem, hæc est Ierusalem: et inde se erigens ad verticem montis, qui est contra Geennom ad Occidentem in summitate Vallis Raphaim contra Aquilonem.
9 Frå den fjelltoppen stemnde skiftelina burtåt Me-Neftoahkjelda, heldt fram til byarne på Efronheidi, og tok so burtetter til Ba’ala, den byen som no heiter Kirjat-Jearim.
Pertransitque a vertice montis usque ad fontem aquæ Nephtoa: et pervenit usque ad vicos montis Ephron: inclinaturque in Baala, quæ est Cariathiarim, id est, urbs silvarum.
10 Frå Ba’ala svinga ho vestetter til Se’irfjellet, tok yver til nordhallet av Jearimfjellet, der Kesalon ligg, og gjekk so ned til Bet-Semes, og fram til Timna.
Et circuit de Baala contra Occidentem, usque ad montem Seir: transitque iuxta latus montis Iarim ad Aquilonem in Cheslon: et descendit in Bethsames, transitque in Thamna.
11 Sidan heldt skiftelina nordetter til Ekronåsen; der svinga ho burt til Sikron, tok so yver til Ba’alafjellet, kom fram ved Jabne’el, og enda utmed havet.
Et pervenit contra Aquilonem partis Accaron ex latere: inclinaturque Sechrona, et transit montem Baala: pervenitque in Iebneel, et magni maris contra Occidentem fine concluditur.
12 I vest var det Storhavet som var grensa. Dette var landskili åt Juda-sønerne og ættgreinerne deira, på alle sidor.
Hi sunt termini filiorum Iuda per circuitum in cognationibus suis.
13 Kaleb Jefunneson fekk sin lut millom Juda-sønerne, etter det som Herren hadde sagt med Josva. Det var den byen som heitte etter Arba, far åt Anak, og som me no kallar Hebron.
Caleb vero filio Iephone dedit partem in medio filiorum Iuda, sicut præceperat ei Dominus: Cariath Arbe patris Enac, ipsa est Hebron.
14 Kaleb dreiv ut dei tri anakitarne som budde der, Sesai og Ahiman og Talmai, borni åt Anak.
Delevitque ex ea Caleb tres filios Enac, Sesai et Ahiman et Tholmai de stirpe Enac.
15 Sidan for Kaleb mot Debir-buarne; Debir heitte fyrr Kirjat-Sefer.
Atque inde conscendens venit ad habitatores Dabir, quæ prius vocabatur Cariath Sepher, id est, civitas litterarum.
16 Då lova han ut at den som kunde taka Kirjat-Sefer, skulde få Aksa, dotter hans.
Dixitque Caleb: Qui percusserit Cariath Sepher, et ceperit eam, dabo ei Axam filiam meam uxorem.
17 Otniel, son åt Kenaz, bror åt Kaleb, tok byen, og Kaleb gav honom Aksa.
Cepitque eam Othoniel filius Cenez frater Caleb iunior: deditque ei Axam filiam suam uxorem.
18 Då so ho skulde flytja heim til honom, eggja ho honom til å beda far hennar um ein jordveg, og sjølv hoppa ho ned av asnet. «Kva er det du vil?» spurde Kaleb.
Quæ, cum pergerent simul, suasa est a viro suo ut peteret a patre suo agrum, suspiravitque ut sedebat in asino. Cui Caleb: Quid habes, inquit?
19 «Gjev med ei velfargåva!» svara ho. «Du hev gift meg burt til dette turre Sudlandet; gjev meg no vatskjeldor!» So gav han henne Øvregullot og Nedregullot.
At illa respondit: Da mihi benedictionem: Terram australem et arentem dedisti mihi, iunge et irriguam. Dedit itaque ei Caleb irriguum superius et inferius.
20 No skal me nemna dei eigedomarne som Juda-ætti og greinerne hennar fekk:
Hæc est possessio tribus filiorum Iuda per cognationes suas.
21 Byarne i Sudlandet, ytst i Judafylket, burtimot Edomskiftet, det var Kabse’el og Eder og Jagur
Erantque civitates ab extremis partibus filiorum Iuda iuxta terminos Edom a Meridie: Cabseel et Eder et Iagur,
22 og Kina og Dimona og Adada
et Cyna et Dimona et Adada,
23 og Kedes og Hasor og Jitnan,
et Cades, et Asor, et Iethnam,
24 Zif og Telem og Bealot
Ziph et Telem et Baloth,
25 og Hasor-Hadatta og Kerijot-Hesron, som no heiter Hasor,
Asor nova et Carioth Hesron, hæc est Asor,
26 Amam og Sema og Molada
Amam, Sama, et Molada,
27 og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet
et Asergadda et Hassemon et Bethphelet,
28 og Hasar-Sual og Be’erseba og Bizjotja,
et Hasersual et Bersabee et Baziothia,
29 Ba’ala og Ijjim og Esem
et Baala et Iim et Esem,
30 og Eltolad og Kesil og Horma
et Eltholad et Cesil et Harma,
31 og Siklag og Madmanna og Sansanna
et Siceleg et Medemena et Sensenna,
32 og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon, i alt ni og tjuge byar, med grenderne som låg ikring.
Lebaoth et Selim et Aen et Remon. Omnes civitates vigintinovem, et villæ earum.
33 I låglandet: Estaol og Sora og Asna
In campestribus vero: Estaol et Sarea et Asena,
34 og Zanoah og En-Gannim, Tappuah og Enam,
et Zanoe et Ængannim et Taphua et Enaim,
35 Jarmut og Adullam, Soko og Azeka
et Ierimoth et Adullam, Socho et Azeca,
36 og Sa’arajim og Aditajim og Gedera med Gederotajim, fjortan byar, med grenderne ikring,
et Saraim et Adithaim et Gedera et Gederothaim: urbes quattuordecim, et villæ earum.
37 Senan og Hadasa og Migdal-Gad
Sanan et Hadassa et Magdalgad,
38 og Dilan og Mispe og Jokte’el,
Delean et Masepha et Iecthel,
39 Lakis og Boskat og Eglon
Lachis et Bascath et Eglon,
40 og Kabbon og Lahmas og Kitlis
Chebbon et Leheman et Cethlis,
41 og Gederot, Bet-Dagon og Na’ama og Makkeda, sekstan byar med grenderne ikring,
et Gideroth et Bethdagon et Naama et Maceda: civitates sedecim, et villæ earum.
42 Libna og Eter og Asan
Labana et Ether et Asan,
43 og Jiftah og Asna og Nesib
Iephtha et Esna et Nesib,
44 og Ke’ila og Aksib og Maresa, ni byar med grenderne ikring,
et Ceila et Achzib et Maresa: civitates novem, et villæ earum.
45 Ekron med bygder og grender,
Accaron cum vicis et villulis suis.
46 og alt som låg millom Ekron og havet på Asdodsida, med grenderne som høyrde til,
Ab Accaron usque ad mare: omnia quæ vergunt ad Azotum et viculos eius.
47 Asdod med bygder og grender, Gaza med bygder og grender, radt burt til Egyptarlands-bekken og ut til Storhavet; det var grensa der.
Azotus cum vicis et villulis suis. Gaza cum vicis et villulis suis, usque ad torrentem Ægypti, et mare magnum terminus eius.
48 I fjellbygderne: Samir og Jattir og Soko
Et in monte: Samir et Iether et Socoth,
49 og Danna og Kirjat-Sanna, som no heiter Debir,
et Danna et Cariathsenna, hæc est Dabir:
50 og Anab og Estemo og Anim
Anab et Istemo et Anim,
51 og Gosen og Holon og Gilo, elleve byar, med grenderne ikring,
Gosen et Olon et Gilo: civitates undecim et villæ earum.
52 Arab og Duma og Esan
Arab et Ruma et Esaan,
53 og Janim og Bet-Tappuah og Afeka
et Ianum et Beththaphua et Apheca,
54 og Humta og Kirjat-Arba, som no heiter Hebron, og Sior, ni byar med grenderne ikring,
Athmatha et Cariath Arbe, hæc est Hebron, et Sior: civitates novem, et villæ earum.
55 Maon, Karmel og Zif og Juta
Maon et Carmel et Ziph et Iota,
56 og Jizre’el og Jokdeam og Zanoah,
Iezrael et Iucadam et Zanoe,
57 Kajin, Gibea og Timna, ti byar med grenderne ikring,
Accain, Gabaa et Thamna: civitates decem, et villæ earum.
58 Halhul, Bet-Sur og Gedor
Halhul, et Besur, et Gedor,
59 og Ma’arat og Bet-Anot og Eltekon, seks byar med grenderne ikring,
Mareth, et Bethanoth, et Eltecon: civitates sex et villæ earum.
60 Kirjat-Ba’al, som sidan vart kalla Kirjat-Jearim, og Rabba, tvo byar med grenderne ikring.
Cariathbaal, hæc est Cariathiarim urbs silvarum, et Arebba: civitates duæ, et villæ earum.
61 I øydemarki: Bet-ha-Araba, Middin og Sekaka
In deserto Betharaba, Meddin, et Sachacha,
62 og Nibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi, seks byar med grenderne ikring.
et Nebsan, et civitas salis, et Engaddi: civitates sex, et villæ earum.
63 Men Juda-sønerne vann ikkje driva ut jebusitarne, som budde i Jerusalem; dei hev vorte buande i hop med Juda-sønerne i Jerusalem alt til denne dag.
Iebusæum autem habitatorem Ierusalem non potuerunt filii Iuda delere: habitavitque Iebusæus cum filiis Iuda in Ierusalem usque in præsentem diem.

< Josvas 15 >