Josvas 13
1 No var Josva gamall vorten og ut i åri komen, og Herren sagde til honom: «No er du gamall og langt fram i åri; men endå er det ovmykje land att å taka.
Now, Joshua, was old, advanced in days, —so then Yahweh said unto him—Thou, art old, advanced in days, and, much the larger part of the land, remaineth to be possessed.
2 Det som er att er alle filistarkvervarne og heile Gesuritarlandet,
This, is the land that remaineth, —all the regions of the Philistines, and all the Geshuri;
3 frå den kvisli som renn frammed Egyptarland og Ekronskiftet i nord; skal reknast til Kana’an, både dei fem filistarfyrstarne i Gasa og Asdod og Askalon og Gat og Ekron, og avitarne,
from the Shihor which faceth Egypt, even as far as the boundary of Ekron, northward, to the Canaanites, is it counted, —five princes of Philistines, the Gazites, and the Ashdodites, the Ashkalonites, the Gittites, and the Ekronites, also the Avvim
4 som bur sunnanfor deim. So er det heile Kana’anitarlandet, frå Meara, som ligg under Sidon, til Afek, til skiftet med amoritarne,
on the south: all the land of the Canaanites, and Mearah which belongeth to the Zidonians, as far as Aphek, —as far as the boundary of the Amorites;
5 og Giblitarlandet, og heile austsida av Libanon, frå Ba’al-Gad nedunder Hermonfjellet til Hamatvegen,
and the land of the Gebalites, and all the Lebanon, to the rising of the sun, from Baal-gad, under Mount Hermon, —as far as the entering in of Hamath:
6 alle dei som bur i fjellbygderne, frå Libanon til Misrefot-Majim, alle sidonarane. Sjølv vil eg driva deim ut for Israel. Men drag no du strå for Israels-sønerne, so dei fær desse bygderne til odel og eiga, soleis som eg hev sagt deg!
all the inhabitants of the hill country, from the Lebanon as far as Misrephoth-maim—all the Zidonians, I myself, will dispossess them from before the sons of Israel, —nevertheless, assign thou it by lot unto Israel, for an inheritance, as I have commanded thee.
7 Skift ut dette landet til dei ni ætterne og den eine helvti av Manasse-ætti.»
Now, therefore, apportion this land as an inheritance, unto the nine tribes, —and the half tribe of Manasseh.
8 Saman med Manasse-ætti hadde rubenitarne og gaditarne fenge odelslandet sitt, det som Moses gav deim, på austsida av Jordan, soleis som Moses, Herrens tenar, gav deim det:
With them, the, Reubenites and the Gadites, received their inheritance, —which Moses gave them beyond the Jordan, eastward, as Moses the servant of Yahweh gave unto them:
9 alt som låg nordanfor Aroer innmed Arnon og byen i dalen, og heile Medbasletta, radt til Dibon,
from Aroer, which is on the edge of the ravine of Arnon, and the city, which is in the midst of the ravine, and all the table-land of Medeba, as far as Dibon;
10 og alle byarne åt Sihon, amoritarkongen, han som hadde kongssætet sitt i Hesbon, radt til skiftet med Ammons-sønerne,
and all the cities of Sihon, king of the Amorites, who reigned in Heshbon, —as far as the boundary of the sons of Ammon;
11 og Gilead, og Gesuritarlandet og Ma’akatitarlandet og heile Hermonfjellet og heile Basan alt til Salka,
and Gilead, and the boundary of the Geshurites and the Maacathites, and all Mount Hermon, and all Bashan, as far as Salecah;
12 heile riket åt Og i Basan, han som hadde kongssætet sitt i Astarot og Edre’i; han var den siste av kjempefolket. Moses vann yver desse kongarne, og tok landet deira.
all the kingdom of Og, in Bashan, who reigned in Ashtaroth and in Edrei, —he, being left of the remnant of the giants; and Moses smote them and dispossessed them;
13 Men Israels-sønerne dreiv ikkje ut gesuritarne og ma’akatitarne; dei hev vorte buande millom Israels-folket alt til denne dag.
the sons of Israel, however, did not dispossess, the Geshurites or the Maacathites, —but Geshur and Maacath have remained in the midst of Israel until this day.
14 Det var berre Levi-ætti han ikkje gav noko odelsland; offerretterne åt Herren, Israels Gud, skulde vera deira odel, soleis som han hadde lova deim.
Howbeit, unto the tribe of Levi, gave he no inheritance, —the altar-flames of Yahweh God of Israel, are his inheritance, as he spake unto him.
15 Fyrst let Moses Rubens-sønerne og ættgreinerne deira få sin lut.
Thus then Moses gave [an inheritance] unto the tribe of the sons of Reuben by their families;
16 Dei fekk landet nordanfor Aroer innmed Arnon og byen i dalen, og heile høgsletta kring Medba,
and their boundary was from Aroer, that is on the edge of the ravine of Arnon and the city which is in the midst of the ravine and all the table-land by Medeba;
17 Hesbon og alle byarne som til høyrde og låg på høgsletta: Dibon og Bamot-Ba’al og Bet-Ba’al-Meon
Heshbon and all her cities which are on the table-land, —Dibon and Bamoth-baal, and Beth-baal-meon;
18 og Jahsa og Kedemot og Mefa’at
and Jahaz and Kedemoth and Maphaath;
19 og Kirjatajim og Sibma, og so Seret-Hassahar på berget i dalen
and Kiriathaim and Sibmah, and Zareth-shahar on the mount of the vale;
20 og Bet-Peor og Pisgaliderne og Bet-ha-Jesjimot -
and Beth-peor, and the slopes of Pisgah, and Beth-jeshimoth;
21 alle byarne på høgsletta, og heile riket åt Sihon, amoritarkongen, som hadde kongssætet sitt i Hesbon. Det var han som Moses vann yver same gongen som han felte Midjans-hovdingarne, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, som var jarlarne åt Sihon og hadde bustad der i landet;
and all the cities of the table-land, and all the kingdom of Sihon king of the Amorites, who reigned in Heshbon, —whom Moses smote—with the princes of Midian, Evi and Rekem and Zur and Hur and Reba, dukes of Sihon dwelling in the land;
22 og Bileam Beorsson, spåmannen, var og millom dei falne, deim som Israels-sønerne drap med sverdet.
Balaam also son of Beor, the diviner, did the sons of Israel slay with the sword among their slain.
23 Fylkesdeilet åt Rubens-borni fylgde Jordanåi; ho var skifte. Dette var det landet Rubens-sønerne og ættgreinerne deira fekk til odel og eiga med byar og bygder.
And so the boundary of the sons of Reuben was the Jordan and district. This, is the inheritance of the sons of Reuben by their families, the cities and the villages thereof.
24 So let Moses Gads-ætti, Gads-sønerne og ættgreinerne deira, få sin lut.
And Moses gave [an inheritance] unto the tribe of Gad, unto the sons of Gad by their families;
25 Det dei fekk, var Jaser og alle byarne i Gilead og helvti av Ammonitarlandet alt til Aroer, som ligg midt for Rabba,
and their boundary was—Jazer, and all the cities of Gilead, and half the land of the sons of Ammon, —as far as Aroer, which faceth Rabbah;
26 so landet deira rakk frå Hesbon til Ramat-Hammispe og Betonim og frå Mahanajim til Debirbygdi;
and from Heshbon as far as Ramath-mizpeh, and Botonim, —and from Mahanaim as far as the boundary of Debir;
27 og i dalen fekk dei Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, det som var att av riket åt Sihon, kongen i Hesbon. Alt dette låg på austsida av Jordan, og fylkesdeilet fylgde Jordan heilt upp til sudenden av Kinneretsjøen.
and in the valley—Beth-haram and Beth-nimrah and Succoth and Zaphon, the rest of the kingdom of Sihon king of Heshbon, the Jordan and district, —as far as the end of the sea of Chinnereth, beyond the Jordan eastward.
28 Dette var det landet Gads-borni og ættgreinerne deira fekk til odel og eiga med byar og bygder.
This, is the inheritance of the sons of Gad, by their families, —the cities and the villages thereof.
29 Sidan gav Moses land åt halve Manasse-ætti, so dei og, den eine helvti av Manasse-sønerne og ættgreinene deira fekk sin lut.
And Moses gave [an inheritance] unto the half tribe of Manasseh, —so it belonged to the half tribe of the sons of Manasseh by their families;
30 Dei fekk landet burtanfor Mahanajim: heile Basan, heile riket åt Og, kongen i Basan, og alle tjeldbyarne åt Ja’ir i Basan, seksti byar,
and their boundary was—from Mahanaim all Bashan all the kingdom of Og king of Bashan and all the Encampments of Jair which are in Bashan three-score cities;
31 og helvti av Gilead, og Astarot og Edre’i, kongebyarne åt Og i Basan. Alt dette fekk sønerne åt Makir, son åt Manasse, helvti av Makirs-borni og ættgreinerne deira.
and, half Gilead and Ashtaroth and Edrei, cities of the kingdom of Og in Bashan, pertained to the sons of Machir son of Manasseh, to half the sons of Machir by their families.
32 Dette var den odelsjordi Moses luta ut, på Moabmoarne austanfor Jordanåi, som renn frammed Jeriko.
These, are [the portions] which Moses gave for inheritance, in the waste plains of Moab, —over the Jordan by Jericho eastward.
33 Men Levi-ætti gav han ikkje noko odelsland. Herren, Israels Gud, er deira odel, soleis som han hadde lova deim.
But, unto the tribe of Levi, Moses gave no inheritance, —Yahweh God of Israel, he, was their inheritance, as he spake unto them.
