< Josvas 10 >

1 Då Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fekk spurt at Josva hadde teke Aj og bannstøytt byen, og gjort like eins med Aj og kongen der som med Jeriko og den kongen, og at Gibeon-buarne hadde gjort fred med israelitarne og var i hop med deim,
Xundaⱪ boldiki, Yerusalemning padixaⱨi Adoni-zǝdǝk Yǝxuaning Ayi xǝⱨirini ixƣal ⱪilip, uni mutlǝⱪ yoⱪatⱪanliⱪini, Yeriho bilǝn uning padixaⱨiƣa ⱪilƣinidǝk, Ayi bilǝn uning padixaⱨiƣimu xundaⱪ ⱪilƣinini, Gibeonda olturƣuqilarning Israil bilǝn sülⱨ tüzüp, ularning arisida turuwatⱪanliⱪini anglap,
2 då vart han og mennerne hans livande rædde; for Gibeon var ein stor by, som ein kongestad, og større enn Aj, og alle mennerne der var gode herfolk.
u wǝ hǝlⱪi ⱪattiⱪ ⱪorⱪti; qünki Gibeon bolsa Ayidin qong xǝⱨǝr bolup, paytǝht xǝⱨǝrliridǝk idi; uning ⱨǝmmǝ adǝmliri tolimu batur palwanlar idi.
3 So sende Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bod til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakis, og til Debir, kongen i Eglon, og sagde:
Xuning bilǝn Yerusalemning padixaⱨi Adoni-zǝdǝk Ⱨebronning padixaⱨi Ⱨoⱨam, Yarmutning padixaⱨi Piram, Laⱪixning padixaⱨi Yafiya wǝ Əglonning padixaⱨi Dǝbirgǝ hǝwǝr ǝwǝtip: —
4 «Kom upp til meg, og hjelp meg, so skal me taka på Gibeon-folket for di dei hev gjort fred med Josva og Israels-sønerne!»
Mening yenimƣa kelip Gibeonlarƣa ⱨujum ⱪiliximiz üqün manga mǝdǝt beringlar; qünki ular bolsa Yǝxua wǝ Israillar bilǝn sülⱨ tüzüwaldi, — dedi.
5 Då kom dei i hop desse fem amoritarkongarne, kongen i Jerusalem og kongen i Hebron og kongen i Jarmut og kongen i Lakis og kongen i Eglon, og for imot Gibeon med kvar sin her; og dei lægra seg utanfor byen og vilde taka honom.
Xundaⱪ ⱪilip Amoriylarning bǝx padixaⱨi, yǝni Yerusalemning padixaⱨi, Ⱨebronning padixaⱨi, Yarmutning padixaⱨi, Laⱪixning padixaⱨi wǝ Əglonning padixaⱨi — ular ɵzliri barliⱪ ⱪoxunliri bilǝn billǝ qiⱪip, Gibeonning udulida bargaⱨ tikip, uningƣa ⱨujum ⱪildi.
6 Men Gibeon-mennerne sende bod til Josva i Gilgal-lægret, og sagde til honom: «Slå ikkje handi av oss! Kom upp til oss so fort du kann, og berga oss og hjelp oss! For alle amoritarkongarne som bur i fjellbygderne, hev slege seg i hop imot oss.»
Buning bilǝn Gibeonliⱪlar Gilgaldiki qedirgaⱨⱪa, Yǝxuaning ⱪexiƣa adǝm ǝwǝtip: — Sǝn ɵz ⱪulliringni taxliwǝtmǝy, dǝrⱨal ⱪeximizƣa kelip mǝdǝt berip, bizni ⱪutⱪuzƣin; qünki taƣliⱪ rayonda olturuxluⱪ Amoriylarning barliⱪ padixaⱨliri birlixip bizgǝ ⱨujum ⱪildi, — dedi.
7 So tok Josva ut frå Gilgal med alt herfolket og alle kjemporne sine.
Buni anglap Yǝxua barliⱪ jǝngqilǝrni, jümlidin ⱨǝmmǝ batur palwanlarni elip Gilgaldin yolƣa qiⱪti.
8 Og Herren sagde til honom: «Ver ikkje rædd deim! Eg gjev deim i dine hender. Ikkje ein av deim skal vera mann til å standa seg mot deg.»
Pǝrwǝrdigar Yǝxuaƣa: — Ulardin ⱪorⱪmiƣin; qünki Mǝn ularni sening ⱪolungƣa tapxurdum, ularning ⱨeqbiri aldingda put tirǝp turalmaydu, — dedi.
9 Josva kom brått yver deim, etter han hadde vore på vegen frå Gilgal heile natti.
Yǝxua Gilgaldin qiⱪip pütün keqǝ mengip ularning üstigǝ tuyuⱪsiz qüxti.
10 Og Herren sette ein støkk i deim, so dei rauk reint for Israel attmed Gibeon. So sette Josva etter deim på vegen som ber upp til Bet-Horon, og hogg deim ned for fot, alt til Azeka og Makkeda.
Pǝrwǝrdigar ularni Israilning aldida tiripirǝn ⱪildi, Yǝxua ularni Gibeonda ⱪattiⱪ mǝƣlup ⱪilip ⱪirip, Bǝyt-Ⱨoronƣa qiⱪidiƣan dawan yolida ⱪoƣlap, Azikaⱨ bilǝn Makkǝdaⱨⱪiqǝ sürüp-toⱪay ⱪildi.
11 Som dei no rømde for israelitarne og rett no var komne burt i Bet-Horonkleivi, sende Herren store steinar nedyver deim frå himmelen, so dei stupte daude burtetter heile vegen til Azeka; det var fleire som sette til av haglsteinarne enn som Israels-sønerne felte med sverdet.
Ular Israildin ⱪeqip, Bǝyt-Ⱨoronning dawanidin qüxüwatⱪanda, Pǝrwǝrdigar taki ular Azikaⱨⱪa yǝtküqǝ asmandin ularning üstigǝ qong-qong mɵldür-taxlarni yaƣdurdi. Ular ɵldi; muxu mɵldürlǝr bilǝn ɵltürülgǝnlǝr Israillar ⱪiliqlap ɵltürgǝnlǝrdin kɵp idi.
12 Den gongen ropa Josva til Herren, då Herren gav amoritarne i Israels vald, og han kvad for heile Israel: «Statt still, du sol, i Gibeon, dryg, måne, i Ajjalons dal!»
Andin Yǝxua Pǝrwǝrdigarƣa sɵz ⱪildi, — yǝni Pǝrwǝrdigar Amoriylarni Israilning aldiƣa tapxurƣan künidǝ u Israilning kɵz aldida Pǝrwǝrdigarƣa mundaⱪ dedi: — «Əy ⱪuyax, Gibeon üstidǝ tohtap tur! Əy ay, Ayjalon jilƣisi üstidǝ tohtap tur!»
13 Og soli stana, og månen stod, med folket tukta fiendarne sine. So veit me det stend skrive i boki åt den rettvise. Soli vart standande midt på himmelen og drygde mest ein heil dag, fyrr ho gjekk ned.
Xuni dewidi, hǝlⱪ düxmǝnlǝrdin intiⱪam elip bolƣuqilik ⱪuyax mangmay tohtap turdi, aymu tohtap turdi. Bu wǝⱪǝ Yaxarning kitabida pütülgǝn ǝmǝsmidi? Ⱪuyax tǝhminǝn pütün bir kün asmanning otturisida tohtap olturuxⱪa aldirimidi.
14 Og aldri anten fyrr eller sidan hev det vore nokon dag som denne, då Herren lydde eit manneord. For Herren stridde for Israel.
Pǝrwǝrdigar bir insanning nidasiƣa ⱪulaⱪ salƣan xundaⱪ bir kün ilgiri bolup baⱪmiƣan wǝ keyinmu bolup baⱪmidi; qünki Pǝrwǝrdigar Israil üqün jǝng ⱪildi.
15 So for Josva med heile Israel attende til Gilgal-lægret.
Andin Yǝxua bilǝn pütkül Israil Gilgaldiki qedirgaⱨⱪa yenip kǝldi.
16 Dei fem kongarne rømde og løynde seg i helleren attmed Makkeda.
Əmma u bǝx padixaⱨ bolsa ⱪeqip Makkǝdaⱨtiki ƣarƣa yoxuruniwaldi.
17 Men folk kom og sagde til Josva: «Dei hev funne dei fem kongarne; dei hadde løynt seg i Makkedahelleren.»
Xuning bilǝn birsi Yǝxuaƣa mǝlum ⱪilip: — U bǝx padixaⱨ tepildi; ular Makkǝdaⱨtiki ƣarƣa yoxuruniwaptu, dedi.
18 Då sagde Josva: «Velt store steinar attfor hellermunnen, og set nokre menner til å halda vakt der!
Yǝxua: — Undaⱪ bolsa ƣarning aƣziƣa qong-qong taxlarni yumilitip ⱪoyunglar, andin uning aldida adǝmlǝrni kɵzǝtkǝ ⱪoyunglar.
19 Men sjølve må de ikkje stana. Set etter fienden og hogg ned deim som er attarst i ferdi! Lat dei ikkje få koma inn i byarne sine! For Herren, dykkar Gud, hev gjeve dei i dykkar hender.»
Lekin silǝr tohtap ⱪalmay düxmǝnliringlarni ⱪoƣlap kǝynidǝ ⱪalƣanlarni ⱪiringlar; ularni ɵz xǝⱨǝrlirigǝ kirgüzmǝnglar, qunki Pǝrwǝrdigar Hudayinglar ularni ⱪolunglarƣa tapxurup bǝrdi, — dedi.
20 Då no Josva og Israels-sønerne hadde slege fiendarne i søkk og kav og gjort reint ende på deim, so berre nokre få slapp undan og fekk berga seg inn i dei faste byarne,
Andin xundaⱪ boldiki, Yǝxua bilǝn Israillar bularni ⱪirip ⱪattiⱪ mǝƣlup ⱪilip yoⱪatti; lekin ⱪeqip ⱪutulƣan bir ⱪalduⱪ mustǝⱨkǝm xǝⱨǝrlirigǝ kiriwaldi.
21 so kom heile heren uskadd attende til Josva i lægret attmed Makkeda, og det fanst ingen som torde knysta mot nokon av Israels-sønerne.
Andin barliⱪ hǝlⱪ Makkǝdaⱨtiki qedirgaⱨⱪa, Yǝxuaning ⱪexiƣa tinq-salamǝt yenip kǝldi. Ⱨeqkim Israillarƣa ⱪarxi eƣiz eqixⱪa jür’ǝt ⱪilalmidi.
22 Då sagde Josva: «Tak burt stengslet frå helleren, og før dei fem kongarne ut til meg!»
Yǝxua: — Ƣarning aƣzini eqip, u bǝx padixaⱨni ƣardin qiⱪirip mening ⱪeximƣa elip kelinglar, — dedi.
23 So vart gjort; dei førde dei fem kongarne ut til han or helleren, kongen i Jerusalem og kongen i Hebron og kongen i Jarmut og kongen i Lakis og kongen i Eglon.
Ular xundaⱪ ⱪilip bǝx padixaⱨni, yǝni Yerusalemning padixaⱨi, Ⱨebronning padixaⱨi, Yarmutning padixaⱨi, Laⱪixning padixaⱨi wǝ Əglonning padixaⱨini ƣardin qiⱪirip uning ⱪexiƣa elip kǝldi.
24 Og då dei hadde ført desse kongarne ut til Josva, kalla han saman alle Israels menner og sagde til herhovdingarne som hadde fylgt honom i striden: «Stig fram, og set foten på nakken åt desse kongarne!» Då steig dei fram og sette foten på nakken deira.
U padixaⱨlar Yǝxuaning ⱪexiƣa kǝltürülgǝndǝ, Yǝxua Israilning ⱨǝmmǝ adǝmlirini qaⱪirip, ɵzi bilǝn jǝnggǝ qiⱪⱪan lǝxkǝr sǝrdarliriƣa: — Kelip putliringlarni bu padixaⱨlarning gǝdinigǝ ⱪoyunglar, — dedi. Xundaⱪ dewidi, ular kelip putlirini ularning gǝdǝnlirigǝ ⱪoydi.
25 Og Josva sagde til deim: «De skal ikkje ottast og ikkje fæla! Ver sterke og djerve! For soleis vil Herren gjera med alle fiendar de kjem i strid med.»
Andin Yǝxua ularƣa: — Ⱪorⱪmanglar wǝ ⱨeq ⱨoduⱪmanglar, ⱪǝysǝr wǝ ƣǝyrǝtlik bolunglar; qünki Pǝrwǝrdigar silǝr ⱨujum ⱪilƣan barliⱪ düxmǝnliringlarƣa xundaⱪ ixni ⱪilidu, — dedi.
26 Då han hadde sagt det, hogg han til kongarne og drap deim, og hengde deim upp i kvart sitt tre, og der vart dei hangande til kvelds;
Andin Yǝxua padixaⱨlarni ⱪiliqlap ɵltürüp, jǝsǝtlirini bǝx dǝrǝhkǝ esip ⱪoydi; ular dǝrǝhlǝrning üstidǝ kǝqkiqǝ esiⱪliⱪ turdi.
27 men solegladsbil let Josva folki sine taka deim ned frå trei og kasta deim inn i den helleren dei hadde løynt seg i, og det vart lagt store steinar attfor hellermunnen; dei steinarne ligg der den dag i dag.
Kün patⱪanda Yǝxuaning buyruⱪi bilǝn kixilǝr ɵlüklǝrni dǝrǝhlǝrdin qüxürüp, ular ilgiri yoxurunƣan ƣarƣa taxlap, ƣarning aƣziƣa qong-qong taxlarni ⱪoyup ⱪoydi. Bu taxlar taki büküngǝ ⱪǝdǝr xu yǝrdǝ turmaⱪta.
28 Same dagen tok Josva Makkeda, og øydde byen med odd og egg, og bannstøytte både kongen og kvart mannsbarn som der fanst; han let ingen vera att eller sleppa undan, og for like eins åt med Makkeda-kongen som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
U küni Yǝxua Makkǝdaⱨni ixƣal ⱪilip, uning padixaⱨi bilǝn xǝⱨiridiki ⱨǝmmǝ hǝlⱪning birinimu ⱪoymay ⱪiliqlap mutlǝⱪ yoⱪatti; u Yerihoning padixaⱨiƣa ⱪilƣinidǝk Makkǝdaⱨning padixaⱨiƣimu xundaⱪ ⱪildi.
29 Frå Makkeda for Josva med heile Israels-heren til Libna. Han tok på Libna,
Andin Yǝxua bilǝn barliⱪ Israillar Makkǝdaⱨtin qiⱪip, Libnaⱨⱪa berip Libnaⱨ xǝⱨirigǝ ⱨujum ⱪildi.
30 og Herren gav den byen og i Israels hender, og like eins kongen deira. Josva øydde byen med odd og egg, og tynte kvart liv som fanst der; han let ingen vera att eller sleppa undan, og med kongen for han åt som han hadde gjort med kongen i Jeriko.
Pǝrwǝrdigar unimu padixaⱨi bilǝn ⱪoxup Israilning ⱪoliƣa tapxurup bǝrdi; Yǝxua uni ⱪiliq bilǝn urup, xǝⱨiridiki ⱨǝmmǝ hǝlⱪning birinimu ⱪoymay ⱪiliqlap ɵltürdi; u Yerihoning padixaⱨiƣa ⱪilƣinidǝk uning padixaⱨiƣimu xundaⱪ ⱪildi.
31 Frå Libna for Josva med heile Israels-heren til Lakis. Han slo læger utanfor byen og søkte på honom.
Andin Yǝxua bilǝn barliⱪ Israil Libnaⱨdin qiⱪip, Laⱪixⱪa berip, uni ⱪamal ⱪilip uningƣa ⱨujum ⱪildi.
32 Og Herren gav Lakis i Israels hender. Andre dagen tok dei byen og øydde honom med odd og egg, og tynte kvart liv som fanst der, heiltupp soleis som dei hadde gjort med Libna.
Pǝrwǝrdigar Laⱪixni Israilning ⱪoliƣa tapxurdi; ular ikkinqi künila uni ⱪiliq bilǝn elip, dǝl Libnaⱨⱪa ⱪilƣinidǝk, xǝⱨiridiki hǝlⱪning birinimu ⱪoymay ⱪiliqlap ɵltürdi.
33 Då kom Horam, kongen i Geser, og vilde hjelpa Lakis-buarne. Men Josva hogg ned både honom og mennerne hans, so ingen vart att eller slapp undan.
U waⱪitta Gǝzǝrning padixaⱨi Ⱨoram Laⱪix xǝⱨirigǝ mǝdǝt berix üqün qiⱪip kǝldi; lekin Yǝxua uni barliⱪ adǝmliri bilǝn ⱪoxup urup, ulardin ⱨeqkimni tirik ⱪoymay ɵltürdi.
34 So for Josva med heile Israels-heren frå Lakis til Eglon. Dei slo læger utanfor byen og søkte på honom;
Andin Yǝxua bilǝn barliⱪ Israil Laⱪixtin qiⱪip, Əglonƣa berip uni ⱪamal ⱪilip, u xǝⱨǝrgǝ ⱨujum ⱪildi.
35 og tok honom same dagen, og øydde honom med odd og egg. Den dagen bannstøytte Josva kvart liv som fanst i Eglon, heiltupp soleis som han hadde gjort med Lakis.
Ular xu küni xǝⱨǝrni elip, uningdiki adǝmlǝrni ⱪiliqlidi; xu küni Yǝxua xǝⱨǝrdiki barliⱪ kixilǝrni tǝltɵküs yoⱪatti; u dǝl Laⱪixⱪa ⱪilƣinidǝk, ularƣimu xundaⱪ ⱪildi.
36 Frå Eglon for Josva med heile Israels-heren upp til Hebron. Dei søkte på byen,
Andin Yǝxua bilǝn Israilning ⱨǝmmisi Əglondin qiⱪip Ⱨebronƣa berip, u xǝⱨǝrgǝ ⱨujum ⱪildi.
37 og tok honom, og øydde med odd og egg både byen og bygderne ikring, og tynte kongen og kvart liv som fanst der, so ingen vart att eller slapp undan. Josva for i alle måtar like eins åt som han hadde gjort med Eglon, og bannstøytte byen med kvart liv som der var.
Ular uni elip, dǝl Əglonda ⱪilƣandǝk uning padixaⱨini ⱪiliqlap, uningƣa ⱪaraxliⱪ ⱨǝmmǝ yeza-kǝntlirini elip, ularning iqidǝ olturuxluⱪ ⱨǝmmǝ adǝmning ⱨeqbirini ⱪoymay ⱪiliqlap yoⱪatti. Yǝxua xǝⱨǝrni wǝ iqidiki barliⱪ adǝmlǝrni mutlǝⱪ yoⱪatti.
38 Sidan vende Josva seg mot Debir med heile Israels-heren. Han søkte på byen,
Andin Yǝxua bilǝn barliⱪ Israillar Dǝbirgǝ berip, u xǝⱨǝrgǝ ⱨujum ⱪildi.
39 og tok både den og kongen som budde der, og alle bygderne ikring. Dei øydde alt med odd og egg og bannstøytte kvart liv som fanst der, so ingen vart att eller slapp undan. Josva for like eins åt med Debir og kongen der som han hadde gjort med Hebron og Libna og kongarne deira.
U xǝⱨǝrni elip wǝ uningƣa ⱪaraxliⱪ ⱨǝmmǝ yeza-kǝntlirini ⱪiliq bilǝn urup, padixaⱨini tutup, bulardiki barliⱪ adǝmlǝrning ⱨeqbirini ⱪoymay tǝltɵküs yoⱪatti. Yǝxua Ⱨebronƣa ⱪilƣinidǝk, Libnaⱨⱪa wǝ uning padixaⱨiƣa ⱪilƣinidǝk, Dǝbir bilǝn uning padixaⱨiƣimu xundaⱪ ⱪildi.
40 Soleis tok Josva heile landet, både fjellbygderne og Sudlandet og låglandet og liderne, og slo i hel alle kongarne som budde der; han let ingen vera att eller sleppa undan, men bannstøytte kvart livande liv, so som Herren, Israels Gud, hadde sagt honom fyre.
Bu tǝriⱪidǝ Yǝxua xu pütün yurtni, yǝni taƣliⱪ rayonni, jǝnubiy Nǝgǝw yurtini, Xǝfǝlaⱨ oymanliⱪini, dawandiki yurtlarni ⱨujum ⱪilip elip, ⱨǝmmǝ yurtni ixƣal ⱪilip barliⱪ padixaⱨliri bilǝn mǝƣlup ⱪildi. Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigar buyruƣinidǝk, u ⱨeqkimni ⱪoymay, bǝlki nǝpǝsi barlarning ⱨǝmmisini mutlǝⱪ yoⱪatti.
41 Alt som fanst millom Kades-Barnea og Gaza, og heile Gosenlandet alt til Gibeon, slo han under seg.
Yǝxua Ⱪadǝx-Barneadin tartip Gazaƣiqǝ bolƣan yurtlarni, xuningdǝk Goxǝnning pütkül yurtini taki Gibeonƣiqimu ⱨujum bilǝn aldi.
42 Og alle desse kongarne og riki deira vann han yver med ein gong; for Herren, Israels Gud, stridde for Israel.
Bu ⱪetimⱪi uruxta Yǝxua bu padixaⱨlarni mǝƣlup ⱪilip, ularning zeminini igilidi. Qünki Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigar Israil tǝrǝptǝ turup jǝng ⱪildi.
43 Sidan for Josva med heile Israel attende til Gilgal-lægret.
Andin Yǝxua bilǝn barliⱪ Israil Gilgaldiki qedirgaⱨⱪa yenip kǝldi.

< Josvas 10 >