Jonas 2
1 Og Jona bad til Herren, sin Gud, frå buken åt fisken;
Then Jonah prayed to the LORD his God out of the fish's belly,
2 han sagde: «Eg ropa til Herren i mi naud, og han svara meg. Frå helheims buk ropa eg, og du høyrde mi røyst. (Sheol h7585)
And said, I cried by reason of my affliction to the LORD, and he heard me; out of the belly of hell cried I, [and] thou heardst my voice. (Sheol h7585)
3 Du kasta meg i djupet, midt i havet, og straumar kringsette meg, alle dine bylgjor og brot gjekk yver meg.
For thou hadst cast me into the deep, in the midst of the seas; and the floods encompassed me: all thy billows and thy waves passed over me.
4 Eg tenkte då: «Burt frå dine augo er eg støytt. Like vel, ditt heilage tempel skal eg atter få sjå.»
Then I said, I am cast out of thy sight; yet I will look again towards thy holy temple.
5 Vatni kringa seg um meg like til sjæli. Djupet kringsette meg; tang sveipte seg um hovudet mitt.
The waters encompassed me, [even] to the soul: the depth inclosed me on every side, the weeds were wrapped about my head.
6 Like til bergbotnarne sokk eg ned. Slåerne til jordi stengdest bak meg for alltid. Men du førde mitt liv upp or gravi, Herre, min Gud!
I went down to the bottoms of the mountains; the earth with her bars [was] about me for ever: yet hast thou brought up my life from corruption, O LORD my God.
7 Då mi sjæl ormegtast i meg, kom eg Herren i hug, og mi bøn kom til deg i ditt heilage tempel.
When my soul fainted within me I remembered the LORD: and my prayer came to thee, into thy holy temple.
8 Dei som tek vare på tome avgudar, gjeng frå si miskunn.
They that observe lying vanities forsake their own mercy.
9 Men med lovsongs tonar vil eg ofra til deg, det eg lova, vil eg halda. Hjå Herren er frelsa!»
But I will sacrifice to thee with the voice of thanksgiving; I will pay [that] which I have vowed. Salvation [is] of the LORD.
10 Då baud Herren fisken, og han spydde Jona upp på land.
And the LORD spoke to the fish, and it vomited out Jonah upon the dry [land].
