Jonas 2
1 Og Jona bad til Herren, sin Gud, frå buken åt fisken;
Then Jonah prayed unto Yhwh his God out of the fish’s belly,
2 han sagde: «Eg ropa til Herren i mi naud, og han svara meg. Frå helheims buk ropa eg, og du høyrde mi røyst. (Sheol h7585)
And said, I cried by reason of mine affliction unto Yhwh, and he heard me; out of the belly of hell cried I, and thou heardest my voice. (Sheol h7585)
3 Du kasta meg i djupet, midt i havet, og straumar kringsette meg, alle dine bylgjor og brot gjekk yver meg.
For thou hadst cast me into the deep, in the midst of the seas; and the floods compassed me about: all thy billows and thy waves passed over me.
4 Eg tenkte då: «Burt frå dine augo er eg støytt. Like vel, ditt heilage tempel skal eg atter få sjå.»
Then I said, I am cast out of thy sight; yet I will look again toward thy holy temple.
5 Vatni kringa seg um meg like til sjæli. Djupet kringsette meg; tang sveipte seg um hovudet mitt.
The waters compassed me about, even to the soul: the depth closed me round about, the weeds were wrapped about my head.
6 Like til bergbotnarne sokk eg ned. Slåerne til jordi stengdest bak meg for alltid. Men du førde mitt liv upp or gravi, Herre, min Gud!
I went down to the bottoms of the mountains; the earth with her bars was about me for ever: yet hast thou brought up my life from corruption, O Yhwh my God.
7 Då mi sjæl ormegtast i meg, kom eg Herren i hug, og mi bøn kom til deg i ditt heilage tempel.
When my soul fainted within me I remembered Yhwh: and my prayer came in unto thee, into thine holy temple.
8 Dei som tek vare på tome avgudar, gjeng frå si miskunn.
They that observe lying vanities forsake their own mercy.
9 Men med lovsongs tonar vil eg ofra til deg, det eg lova, vil eg halda. Hjå Herren er frelsa!»
But I will sacrifice unto thee with the voice of thanksgiving; I will pay that that I have vowed. Salvation is of Yhwh.
10 Då baud Herren fisken, og han spydde Jona upp på land.
And Yhwh spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.
