Jonas 2
1 Og Jona bad til Herren, sin Gud, frå buken åt fisken;
And Jonah prayed unto Jehovah his God out of the fish's belly;
2 han sagde: «Eg ropa til Herren i mi naud, og han svara meg. Frå helheims buk ropa eg, og du høyrde mi røyst. (Sheol h7585)
and he said: I cried by reason of my distress unto Jehovah, and he answered me; Out of the belly of Sheol cried I: thou heardest my voice. (Sheol h7585)
3 Du kasta meg i djupet, midt i havet, og straumar kringsette meg, alle dine bylgjor og brot gjekk yver meg.
For thou didst cast me into the depth, into the heart of the seas, And the flood was round about me: All thy breakers and thy billows are gone over me.
4 Eg tenkte då: «Burt frå dine augo er eg støytt. Like vel, ditt heilage tempel skal eg atter få sjå.»
And I said, I am cast out from before thine eyes, Yet will I look again toward thy holy temple.
5 Vatni kringa seg um meg like til sjæli. Djupet kringsette meg; tang sveipte seg um hovudet mitt.
The waters encompassed me, to the soul: The deep was round about me, The weeds were wrapped about my head.
6 Like til bergbotnarne sokk eg ned. Slåerne til jordi stengdest bak meg for alltid. Men du førde mitt liv upp or gravi, Herre, min Gud!
I went down to the bottoms of the mountains; The bars of the earth [closed] upon me for ever: But thou hast brought up my life from the pit, O Jehovah my God.
7 Då mi sjæl ormegtast i meg, kom eg Herren i hug, og mi bøn kom til deg i ditt heilage tempel.
When my soul fainted within me, I remembered Jehovah; And my prayer came in unto thee, Into thy holy temple.
8 Dei som tek vare på tome avgudar, gjeng frå si miskunn.
They that observe lying vanities forsake their own mercy.
9 Men med lovsongs tonar vil eg ofra til deg, det eg lova, vil eg halda. Hjå Herren er frelsa!»
But I will sacrifice unto thee with the voice of thanksgiving; I will pay that which I have vowed. Salvation is of Jehovah.
10 Då baud Herren fisken, og han spydde Jona upp på land.
And Jehovah commanded the fish, and it vomited out Jonah upon the dry [land].
