Jonas 2
1 Og Jona bad til Herren, sin Gud, frå buken åt fisken;
From inside the fish, Jonah prayed to the LORD his God,
2 han sagde: «Eg ropa til Herren i mi naud, og han svara meg. Frå helheims buk ropa eg, og du høyrde mi røyst. (Sheol h7585)
saying: “In my distress I called to the LORD, and He answered me. From the belly of Sheol I called for help, and You heard my voice. (Sheol h7585)
3 Du kasta meg i djupet, midt i havet, og straumar kringsette meg, alle dine bylgjor og brot gjekk yver meg.
For You cast me into the deep, into the heart of the seas, and the current swirled about me; all Your breakers and waves swept over me.
4 Eg tenkte då: «Burt frå dine augo er eg støytt. Like vel, ditt heilage tempel skal eg atter få sjå.»
At this, I said, ‘I have been banished from Your sight; yet I will look once more toward Your holy temple.’
5 Vatni kringa seg um meg like til sjæli. Djupet kringsette meg; tang sveipte seg um hovudet mitt.
The waters engulfed me to take my life; the watery depths closed around me; the seaweed wrapped around my head.
6 Like til bergbotnarne sokk eg ned. Slåerne til jordi stengdest bak meg for alltid. Men du førde mitt liv upp or gravi, Herre, min Gud!
To the roots of the mountains I descended; the earth beneath me barred me in forever! But You raised my life from the pit, O LORD my God!
7 Då mi sjæl ormegtast i meg, kom eg Herren i hug, og mi bøn kom til deg i ditt heilage tempel.
As my life was fading away, I remembered the LORD. My prayer went up to You, to Your holy temple.
8 Dei som tek vare på tome avgudar, gjeng frå si miskunn.
Those who cling to worthless idols forsake His loving devotion.
9 Men med lovsongs tonar vil eg ofra til deg, det eg lova, vil eg halda. Hjå Herren er frelsa!»
But I, with the voice of thanksgiving, will sacrifice to You. I will fulfill what I have vowed. Salvation is from the LORD!”
10 Då baud Herren fisken, og han spydde Jona upp på land.
And the LORD commanded the fish, and it vomited Jonah onto dry land.
