Johannes 9
1 Då han gjekk frametter, fekk han sjå ein mann som hadde vore blind frå han var fødd.
Now as Jesus was passing by, He saw a man blind from birth,
2 Læresveinarne spurde honom: «Rabbi, kven er det som hev synda, han eller foreldri hans, sidan han laut koma til verdi blind?»
and His disciples asked Him, “Rabbi, who sinned, this man or his parents, that he was born blind?”
3 «Dei hev ikkje synda, korkje han eller foreldri hans, » svara Jesus, «men det var for di Guds verk skulde syna seg på honom.
Jesus answered, “Neither this man nor his parents sinned, but this happened so that the works of God would be displayed in him.
4 So lenge det er dag, lyt me gjera hans verk som hev sendt meg; det kjem ei natt då ingen kann gjera noko verk.
While it is daytime, we must do the works of Him who sent Me. Night is coming, when no one can work.
5 Medan eg er i verdi, er eg ljoset åt verdi.»
While I am in the world, I am the light of the world.”
6 Med so sagt sputta han på jordi og laga ei gyrma av sputtet; den gyrma smurde han på augo hans
When Jesus had said this, He spit on the ground, made some mud, and applied it to the man’s eyes.
7 og sagde til honom: «Gakk og två deg i Siloadammen!» - Siloa tyder sendemann -. So gjekk han’stad og tvo seg, og då han kom att, kunde han sjå.
Then He told him, “Go, wash in the Pool of Siloam” (which means “Sent”). So the man went and washed, and came back seeing.
8 Då sagde grannarne og dei som jamleg hadde set honom fyrr - for han var ein tiggar: «Er’kje det han som sat og bad seg?»
At this, his neighbors and those who had formerly seen him begging began to ask, “Isn’t this the man who used to sit and beg?”
9 «Jau, det er han, » sagde andre. Endå andre sagde: «Nei, men han er lik honom.» Sjølv sagde han: «Det er eg.»
Some claimed that he was, but others said, “No, he just looks like him.” But the man kept saying, “I am the one.”
10 «Korleis vart augo dine opna?» sagde dei då.
“How then were your eyes opened?” they asked.
11 Han svara: «Den mannen som dei kallar Jesus, laga ei gyrma og smurde på augo mine og sagde til meg: «Gakk til Siloa og två deg!» So gjekk eg’stad og tvo meg, og då fekk eg syni mi.»
He answered, “The man they call Jesus made some mud and anointed my eyes, and He told me to go to Siloam and wash. So I went and washed and received my sight.”
12 «Kvar er han, den mannen?» spurde dei. «Eg veit ikkje, » segjer han.
“Where is He?” they asked. “I do not know,” he answered.
13 Dei fører honom til farisæarane, han som hadde vore blind.
They brought to the Pharisees the man who had been blind.
14 Det var på ein kviledag Jesus laga gyrma og opna augo hans.
Now the day on which Jesus had made the mud and opened his eyes was a Sabbath.
15 So spurde dei honom att, farisæarane og, korleis han hadde fenge syni si. «Han lagde ei gyrma på augo mine, » svara han; «so tvo eg meg, og no ser eg.»
So the Pharisees also asked him how he had received his sight. The man answered, “He put mud on my eyes, and I washed, and now I can see.”
16 Då sagde nokre av farisæarane: «Den mannen er ikkje frå Gud, sidan han ikkje held kviledagen.» Andre sagde: «Korleis kann ein syndug mann gjera slike teikn?» Og dei var usams um dette.
Because of this, some of the Pharisees said, “This man is not from God, for He does not keep the Sabbath.” But others said, “How can a sinful man perform such signs?” And there was division among them.
17 So segjer dei til den blinde att: «Kva segjer du um honom, sidan han hev opna augo dine?» «Han er ein profet, » svara han.
So once again they asked the man who had been blind, “What do you say about Him, since it was your eyes He opened?” “He is a prophet,” the man replied.
18 Då vilde ikkje jødarne tru det um honom at han hadde vore blind og fenge syni si, fyrr dei hadde henta foreldri åt honom som hadde fenge syni si.
The Jews still did not believe that the man had been blind and had received his sight until they summoned his parents
19 Dei spurde deim: «Er dette son dykkar som de segjer er fødd blind? Korleis hev det seg då at han no ser?»
and asked, “Is this your son, the one you say was born blind? So how is it that he can now see?”
20 «Me veit at dette er vår son, og at han er fødd blind, » svara foreldri hans;
His parents answered, “We know he is our son, and we know he was born blind.
21 «men korleis det hev seg at han no ser, det veit me ikkje, og kven som hev opna augo hans, veit me’kje heller. Spør honom sjølv! Han er gamall nok; han kann sjølv svara for seg.»
But how he can now see or who opened his eyes, we do not know. Ask him. He is old enough to speak for himself.”
22 Det sagde foreldri hans av di dei var rædde jødarne; for jødarne var alt samrådde um at den som kanna honom for Messias, skulde støytast ut or synagoga;
His parents said this because they were afraid of the Jews. For the Jews had already determined that anyone who confessed Jesus as the Christ would be put out of the synagogue.
23 difor var det foreldri hans sagde: «Han er gamall nok; spør honom sjølv!»
That was why his parents said, “He is old enough. Ask him.”
24 So henta dei andre gongen til seg den mannen som hadde vore blind, og sagde til honom: «Gjev Gud æra! Me veit at denne mannen er ein syndar!»
So a second time they called for the man who had been blind and said, “Give glory to God! We know that this man is a sinner.”
25 «Um han er ein syndar, veit eg ikkje, » svara han; «eitt veit eg: eg var blind, og no ser eg.»
He answered, “Whether He is a sinner I do not know. There is one thing I do know: I was blind, but now I see!”
26 «Kva gjorde han med deg?» sagde dei då; «korleis gjekk det til at han opna augo dine?»
“What did He do to you?” they asked. “How did He open your eyes?”
27 «Eg hev alt sagt dykk det, » svara han, «og de agta ikkje på det; kvi vil de høyra det upp att? Kann henda de og vil verta læresveinarne hans?»
He replied, “I already told you, and you did not listen. Why do you want to hear it again? Do you also want to become His disciples?”
28 Då skjelte dei honom ut og sagde: «Du er hans læresvein, men me er Moses’ læresveinar.
Then they heaped insults on him and said, “You are His disciple; we are disciples of Moses.
29 Me veit at Gud hev tala til Moses, men um denne veit me ikkje kvar han er ifrå.»
We know that God spoke to Moses, but we do not know where this man is from.”
30 «Då er det underlegt at de ikkje veit kvar han er ifrå, » svara mannen; «han hev då opna mine augo.
“That is remarkable indeed!” the man said. “You do not know where He is from, and yet He opened my eyes.
31 Me veit at Gud ikkje høyrer på syndarar; men den som ottast honom og gjer etter hans vilje, den høyrer han.
We know that God does not listen to sinners, but He does listen to the one who worships Him and does His will.
Never before has anyone heard of opening the eyes of a man born blind. (aiōn g165)
33 Var’kje denne mannen komen frå Gud, kunde han ingen ting gjera.»
If this man were not from God, He could do no such thing.”
34 Då ropa dei imot honom: «I synder er du fødd og boren, og du vil læra oss!» og kasta honom ut.
They replied, “You were born in utter sin, and you are instructing us?” And they threw him out.
35 Jesus fekk høyra at dei hadde kasta honom ut, og då han møtte honom, sagde han til honom: «Trur du på Guds Son?»
When Jesus heard that they had thrown him out, He found the man and said, “Do you believe in the Son of Man?”
36 «Kven er det då, Herre, so eg kann tru på honom?» svara han.
“Who is He, Sir?” he replied. “Tell me so that I may believe in Him.”
37 Du hev set honom, sagde Jesus; «det er den som no talar med deg.»
“You have already seen Him,” Jesus answered. “He is the One speaking with you.”
38 «Eg trur, Herre!» sagde mannen og kasta seg på kne for honom.
“Lord, I believe,” he said. And he worshiped Jesus.
39 Og Jesus sagde: «Til doms er eg komen til denne verdi, so dei som ikkje ser, skal sjå, og dei som ser, skal verta blinde.»
Then Jesus declared, “For judgment I have come into this world, so that the blind may see and those who see may become blind.”
40 Nokre farisæarar som var innmed honom, høyrde det og sagde: «Kann henda me og er blinde?»
Some of the Pharisees who were with Him heard this, and they asked Him, “Are we blind too?”
41 Då sagde Jesus: «Var de blinde, so hadde de ikkje synd; men no segjer de: «Me ser» - og syndi dykkar vert verande der ho var.»
“If you were blind,” Jesus replied, “you would not be guilty of sin. But since you claim you can see, your guilt remains.”
